Dronning av Norge i 1030: Emma av Normandie

LA NORVEGE A ROUEN (1) 2.jpg

JUBILEUMSFEST MED OG UTEN BJØRNSON: 1000-årsjubileet for hertugdømmet Normandie i 1911, i Rouen. Karoline Bjørnson ytterst til høyre, hennes mann Bjørnstjerne døde året før. Foto: arkiv / Cathérine de la Moissonnière

Har du noen gang tenkt over hvem som var dronning av Norge da slaget på Stiklestad stod i 1030?

Tekst: Dordi Glærum Skuggevik
Glærum, 8. juli 2024

Jeg hadde aldri tenkt på det, og jeg har heller ikke bemødiget meg så mye med å tenke over hvem som egentlig var konge da, selv om vi har visst at det var dansken Kong Knut den mektige, noe som har vært fortrengt fra nordmenns historiske minne.

Knut den mektige var da gift med Emma av Normandie, søster til Ruða-jarlen Richard II. (Hertug av Normandie, med sete i Rouen, kalt Ruða av vikingene.) Hun var enke etter den engelske Kong Æthelred.

GANGE-ROLVS GRAV: Gange-Rolv har historisk betydning fremfor alt,
fordi han er blitt identifisert med Rollo, den første hertugen i Normandie.
Han er gravlagt i Rouenkatedralen. Foto: Raimond Spekking, Wikimedia

Effigy_of_Rollo_of_Normandy,_Notre-Dame_de_Rouen-8542.jpg Emma var oldedatter av Gange-Rolv fra Averøya på Nordmøre. Han var den første Ruða-jarl, innsatt av den franske kongen for å vokte Seinens innløp for de årlige vikingraidene mot Paris. Gange-Rolv fikk Normandie som sitt hertugdømme i 911.

Fotoet viser «De norske sangere» ved 1000-årsjubileet for Hertugdømmet Normandie i 1911. Ytterst til høyre ser vi Karoline Bjørnson. Hennes mann Bjørnstjerne Bjørnson døde i Paris året før, og fikk ikke oppleve jubileet som han hadde ivret slik for. Fotoet er sendt meg av journalisten Cathérine de la Moissonnière, som jeg ble kjent med under 1000-årsjubileet for Olav den helliges dåp i Rouen i 2014. Hun er av gammeladelen i Normandie, en av hennes forfedre deltok i slaget ved Hastings i 1066, og hun har en slektslinje tilbake til Olav den hellige.

Når Richard II’s søster Emma er gift med Knut den mektige, binder hun i tiden 1028–1035 sammen Normandie, England, Danmark og Norge, som søster av Ruða-jarlen og som dronning av de tre nevnte land hvor Knut er konge. Det er derfor mer enn merkelig at Emma ikke har fått noen oppmerksomhet, i og med at slaget på Stiklestad stod midt i hennes tid som dronning – også av Norge.

«Emma het brynjen»

Jeg skulle bli nesten 80 år før jeg oppdaget hvem denne Emma som begynte å dukke opp her og der, var. Første gang hun dukket opp, var i 1991. Da forberedte jeg den første av to klasseturer til York som jeg har gjennomført, og jeg oppdaget at brynjen til Harald Hardråde het «Emma». «Merkelig navn på en brynje,» tenkte jeg. Harald hadde tatt York 20. september 1066, og 25. september var han på vei med sine menn – til fots, fra skipene ved Stamford bridge for å sette freden i York. Fordi dette var et fredelig ærend, og det var varmt i været, hadde Harald og hans menn lagt igjen brynjene sine på skipene. Snorre skriver: «Emma het brynjen hans; den var så sid at den rakk ned midt på benet, og så sterk at våpen aldri hadde bitt på den.» Jeg husker at jeg tenkte: « Hvem kunne brynjen hans være oppkalt etter?»

«Olav var ikke hvemsomhelst, for flåten han lå i Seinen med denne vinteren var stor, står det i franske historiebøker.»

Etterhvert som Emma dukker opp, viser det seg at hun altså var søster av Hertug Richard II av Normandie, og oppholdt seg i Rouen hos broren, sammen med sin mann – den engelske Kong Æthelred. Han kalles Adalråd i Snorre. Samtidig hadde Olav Haraldson – senere, den hellige, sin dannelses- og læretid ved hertughoffet og ved erkesetet i Rouen. Det engelske kongeparet hadde måttet gå i eksil på grunn av Svein Tjugeskjegg som herjet i England.

Den topptrente unge vikinghøvdingen med den store flåten i elven ved byen omgås selvfølgelig både det engelske kongeparet, hertugfamilien og kirkelederne dette året 1013–1014. De blir godt kjent. Hvem vet, var kanskje det engelske kongeparet hans faddere ved dåpen? Når kongeparet så kan returnere til England, er det Olav som fører dem over til England på sitt skip. Slik befestes Olavs opphold i Rouen til 1013–14.

Fikk Olav brynjen av Emma som takk for skyssen? Eller – var det noe mer mellom de to?

Olav hadde omgåttes med folkene i hertughoffet gjennom hele dette året, som det engelske kongeparet oppholdt seg i Rouen. Olav var ikke hvemsomhelst, for flåten han lå i Seinen med denne vinteren var stor, står det i franske historiebøker. Den må ha vært som en flytende landsby med kommunikasjon mellom flåten og Norge. En skarpseiler av et vikingskip kunne gjøre unna strekningen Jylland – Normandie på to døgn. Normandie var slik ikke så langt fra Norge. Det må ha vært kvinner i denne flytende landsbyen som tok seg av matlaging og klesvask, og som gikk i land og omgikkes normanniske kvinner, og som lærte dem å brodere i «Ringerike-stil». I brosjyrene på museet for Bayeux-teppet står det å lese at teppet er brodert i Ringerike-stil. Og hvem var fra Ringerike? Olav!

MANN AV TRO OG VILJE:
Mathias Skeibroks skulptur av Olav den hellige (1878). Foto: Nasjonalmuseet

Ung og topptrenet vikinghøvding

Vi skal huske at Olav var en ung og topptrenet vikinghøvding. Han var 18–19 år denne vinteren i Rouen, Emma var 26 år, og hennes mann, Kong Æthelred, var allerede en temmelig gammel mann på 53 år. Han døde 2 år senere i 1016, og hadde allerede 10 barn fra første ekteskap da Emma ble giftet bort til ham i en alder av 14 år. Hun, fødte ham tre barn, hvorav en av de to sønnene vokste opp – og en datter. Ekteskapet var en politisk akt for å verge England mot vikingtokter, for nordmennene hadde frihavn hos hertugen av Normandie om vintrene. Om somrene, raidet de England. Slik er forklaringen på dette politiske ekteskapet med Æthelred. Emma fikk forøvrig det gammelengelske navnet Ælfiva i England, så det er lett å tape henne av syne etter at hun flyttet til England.

Det ville være rart om ikke Emma falt for den flotte unge Olav med de store planene om å dra nordover for å ta kongsnavn i det landet, som hennes oldefar kom fra, og ikke minst – hans ambisiøse planer om å kristne landet og innlemme det i Europas kulturkrets. Hun hadde nok hørt mye om dette eventyrlandet, som hennes slekt var kommet fra. Nå ville denne unge mannen dit! Hun hadde kanskje alltid kjent en dragning nordover. Det er helt opplagt at hun ble svært opptatt av denne Olav. Dessuten visste hun at hun snart ville bli enke, og at hun da måtte stå opp mot ti stebarn…så, var brynjen «Emma» bare en takk for skyssen da de returnerte til England? Eller: Gav hun ham brynjen «Emma» som en kjærlighetsgave? Det siste er høyst sannsynlig. Dette er Høymiddelalderen med «courtly love» – hvor unge riddere kunne gå ganske langt i sine kjærlighetserklæringer i dikt og sanger og harpespill overfor de høye damer i adelen, uten at det var suspekt – og vi vet at Olav rangerte høyt i skaldskap.

Vi vet at Harald Hardråde, Olavs halvbror, var 15 år ved slaget på Stiklestad. Han tok med seg Olavs sverd, Bæsing, fra slaget, og det endte på alteret i det første Olavskapellet vi vet om, anlagt i 1034 i Konstantinopel – der Harald ble oberst i Væringgarden, keiserens livgarde. Harald – tok han også med seg Olavs brynje «Emma» fra slaget på Stiklestad? Høyst sannsynlig, da han tok med seg sverdet.

Gifter seg med fienden

Når Æthelred dør, hvorfor gifter Emma seg med den ti år yngre Knut den mektige i stedet for å trekke til seg Olav fra eventyrlandet der nord, hvor hennes slekt kom fra? Knut den mektige var dessuten en så stor fare for hennes barn med kong Æthelred at hun sendte dem i trygt eksil hos sin bror Richard II i Rouen. Men så gjør hun altså det dristige valget: Gifter seg med fienden – Knut, som hadde sloss mot hennes mann, kong Ætelred. Hun blir dronning av England, Danmark – og fra 1028 til 1035, også av Norge. Hadde hun hele tiden hatt sitt opprinnelsesland Norge i kikkerten, koste hva det koste ville?

Arbo_-_Battle_of_Stamford_Bridge_(1870).jpg

PILEN I HALSEN: Kong Harald Hardrådes fall under slaget ved Stamford Bridge i 1066. Ill.: Maleriet «Slaget ved Stamford bridge» av Peter Nicolai Arbo (1831–1892), Nordnorsk Kunstmuseum. Foto: Wikimedia

Slo Olav hånden av henne?

Var ekteskapet med Knut en personlig hevnaksjon, ikke bare et politisk spill? Hadde hun noe å hevne? Hadde Knut en rival å ta? Var Knut hennes våpen, hennes vei til seier, hennes vei til å bli den dronningen av Norge som Olav kunne ha gjort henne til? Ligger det også et sjalusidrama under slaget på Stiklestad?

Og hvorfor bærer Olavs halvbror brynjen «Emma» i strid, enda i 1066, når han avleder den engelske Kong Harold Goodwinson i Nord-England, mens Emmas grandnevø Guillaume/Wilhelm Erobreren går i land i sør – noe som må ha vært en knipetangsmanøver, avtalt mellom Harald Sigurdson Hardråde og Emmas grandnevø fra Normandie. Var ikke knipetangsmanøveren avtalt, så fungerte opplegget som det.

Brynjen «Emma» er som et bånd mellom dem – Emma, Olav, Harald – og hvem fikk brynjen «Emma» etter at Harald ble drept i bakhold av den engelske kongen, med en pil i strupen? Først Englands siste angelsaksiske konge, Harold Goodwinson? Så Wilhelm Erobreren, Emmas grandnevø, når han feller Harold Goodwinson i slaget ved Hastings og slår England under normannerne?

«Egget Emma opprinnelig sin mann Knut til å ta landet der nord, siden hun ikke fikk Olav? Var Olav hennes store kjærlighet, som hun aldri fikk?»

En likeverdig partner

Ekteskapet mellom Emma og den ti år yngre Knut den mektige skal ha utviklet seg til et virkelig kjærlighetsforhold, som også gav dem barn. Emma ble gift med to konger: Æthelred den rådville og Knut den mektige. Hun ble mor til to konger: Edward bekjenneren, sønn av Kong Æthelred, og Hardeknut, sønn av Knut den mektige. Med begge sine kongelige ektemenn var hun en likeverdig partner i alle ting: Hun deltok på viktige møter, og skrev under viktige dokumenter både med og uten sin kongelige ektefelle tilstede. Kanskje utøvet hun der et likeverd med mannen som var typisk for kvinnene i vikingkulturen i nord? Det var først hennes sønn Kong Edward Bekjenneren, som ble konge av England etter sin bror Hardeknut, som «pensjonerte» henne.

Knut den mektige, født 995, samme år som Olav den hellige, døde i 1035, 5 år etter Olav, 40 år gammel. Emma døde 64 år gammel, i 1052, 2 år før Kirken sprakk i Øst-kirken og Vest-kirken. Da var Harald Sigurdson Hardråde alt en garvet kriger på 37 år. Han var en av Europas store krigsherrer, som opererte med en radius fra Jerusalem, over Bysantz, over Russland og på alle sider av det vestnordiske innhavet Nordsjøen. Som oberst i Væringgarden, keiserens livgarde i Konstantinopel, fikk han ekteskapstilbud av enkekeiserinnen i Miklagard/Konstantinopel/Bysantz, men etter å ha raidet 60 muslimske byer i Middelhavet, reiste han til Novgorod med sitt røvede gods. Der, giftet han seg med Ellisif, datter av storfyrst Jaroslav og storfyrstinne Ingegerd, som Olav Haraldson egentlig ville ha. Tja, kanskje hadde Harald fått brynjen «Emma» direkte av Emma? Det er klart at han må ha arvet forbindelsene til Normandie etter sin bror Olav, ellers ville han ikke ha befunnet seg i det urolige området hvor han opererte siste del av sitt liv. (Anbefaler å lese Snorre her!)

Oratoriet «Olav den helliges dåp»

Fremført i Rouenkatedralen ved 1000-årsjubilet for Hellig Olavs dåp i 2014. Libretto: Dordi Skuggevik.

Hva skjedde etter 1035?

Egget Emma opprinnelig sin mann Knut til å ta landet der nord, siden hun ikke fikk Olav? Var Olav hennes store kjærlighet, som hun aldri fikk? Og Harald Hardråde, hvor stod han i bildet? Han fikk pilen i strupen 12 år etter at Emma døde. Hadde de møttes? Brynjen «Emma», som lå igjen på skipet hans ved Stamford bridge, er et bindeledd mellom Emma, Olav og Harald, ser det ut til. Er den kjernen i gåten?

Historikerne er litt sånn cirka og divergerende i sine faktaopplysninger om både det det ene og det andre i denne historien, men de menneskelige forholdene som logisk viser seg i historien, befatter ikke akademiske historikere seg med, selv om de ligger klart i dagen. Derimot ser vi på Internet at mange har skrevet bøker om Emma, til og med en roman. Det merkelige er at hun viste seg ikke i stoffet da jeg leste meg opp for å skrive librettoen til oratoriet «Olav den helliges dåp», åpningskonserten i Rouenkatedralen da 1000-årsjubileet for Olavs dåp ble feiret i 2014. Men som de franske sier: «Cherchez la femme!» – Søk kvinnen! Det står alltid kvinner bak! Emma fremtrer omsider som en underliggende strøm som har påvirket det meste. Jeg sender en SMS til «min oratoriekomponist»: «Her er det stoff til en opera!» Han svarer fra en buss med norske organister på orgelsafari i Tsjekkia: «Jeg ser med spenning frem til librettoen!»

Les mer om katedralen i Rouen:

Les mer om Hellig Olav

Olsok i Oslo 2024

Program

VELKOMMEN: Biskop Bernt Eidsvig og sogneprest i St. Olav domkirkemenighet p. Carlo Borromeo Le Hong Phuc ønsker alle troende hjertelig velkommen til Olsokfeiring i bispedømmets hovedsete, St. Olav domkirke. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Foredragsholder: Forfatter
og historiker Øystein Morten.

Søndag 28. juli

Omvisninger i Akersveien ved godkjent Oslo-guide Mari Atlanta Lunde:

Kl. 12.00: Til Gamle Aker kirke, 75 minutter.

Kl. 14.00: Til Gamle Aker kirke, 75 minutter.

Kl. 16.00: Til Gamle Aker kirke, 75 minutter.

Oppmøte: Trappen foran domkirken.

Obligatorisk påmelding: Meld deg på via dette skjemaet.

Mandag 29. juli (olsokdagen)

Biskop Bernt Eidsvig inviterer til seminaret «Fra brutalitet til barmhjertighet», som markerer at vi feirer Kristenrettens 1000-årsjubileum og Landslovens 750-årsjubileum.

Sted: Menighetssalen, Akersveien 5

Konferansier: P. Torbjørn Holt.

Obligatorisk påmelding innen 25. juli: pamelding@okb.katolsk.no

Kl. 10.00 – 11.00: Vikingkongenes tro

Foredragsholder: historiker og forfatter Øystein Morten.

Kl. 11.15 – 12.15: Hva endret seg med kristenretten?

Foredragsholder: forfatter og faglig leder i Åpne dører Ole Petter Erlandsen.

Kl. 12.15 – 13.00: Lunch, enkel lunchservering, inkl. i seminardeltagelsen.

Kl. 13.00 – 14.00: Kristenrett. Landslov. Norge 2024.

Foredragsholder: Rettshistoriker Brage Thunestvedt Hatløy ved Det juridiske fakultet, UiB.

Kl. 14.00 – 14.30: Hellig Olav sett med katolske øyne.

Foredragsholder: P. Torbjørn Holt.

*** Seminar slutt ***

OLSOKKONSERT:
Domorganist Otto Christian Odland.

Kl. 15.00: Omvisning i Akersveien ved godkjent Oslo-guide Mari Atlanta Lunde.

Oppmøte: Trappen foran domkirken.

Obligatorisk påmelding: Meld deg på via dette skjemaet.

Fra kl. 17.00: Omvisning for barn ved Mari Atlanta Lunde. Avsluttes med is.

Oppmøte: Trappen foran domkirken.

Obligatorisk påmelding: Meld deg på via dette skjemaet.

Kl. 17.00: Olsokkonsert i St. Olav domkirke ved domorganist Otto Christian Odland og den tsjekkiske sopranen Miriam Miškovská.

VELSIGNELSE: Under pontifikalmessen ved biskop Bernt Eidsvig velsignes forsamlingen med Helligdomsarmen, som her under olsokmessen 2023, er plassert på alteret. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Kl. 18.00: Pontifikal olsokmesse med avduking av ny Olavsskulptur.

Kl. 19.00: Olavsforedraget 2024 om St. Hallvard og St. Olav ved forfatter og kunsthistoriker Ole Rikard Høisæther. Foredragets tittel er «Hellig Olav og Hellige Hallvard – forbundet gjennom kristentro og slektsbånd».

Sted: Menighetssalen.

Kl. 19.45: Servering.

Last ned og print ut programmet.