Krigen i Ukraina: Nordmann hjelper de sårbare ved fronten
VANNFORSYNING: Alexander Røskestad (nummer to fra høyre) står ved forsyninger av drikkevann til sivile ved Kramatorsk i Ukraina. Foto: Privat
Det er gått over to år siden Russland invaderte Ukraina. Krigen virker å stå stille, men hjelpearbeidet til Caritas fortsetter.
Tekst: Johannes Ekjord Øyen
Alexander Røskestad er en av mange som arbeider for Caritas i Ukraina, Kirkens egen hjelpeorganisasjon. Det er ingen direkterute til Ukraina. Han ankom landet via Warszawa i Polen. Deretter tok han tog. Grenseovergangen husker Alexander godt.
– Toget kjørte sakte. Man nesten rullet sakte inn i Ukraina. Inn til noe helt annet, noe farlig, forteller han.
Krigen i Ukraina er blitt kalt en skyttergravskrig, med små territorielle vinninger til svært høye menneskelige kostnader. I frustrasjon over at det som skulle være en kortvarig krig, øker Russland bruken av artilleri- og missilangrep. Dette rammer de sivile ukrainerne som bor nær fronten.
For å hjelpe dem som rammes av krigens brutalitet opererer Caritas i Ukraina. Den humanitære organisasjonen regnes som en viktig partner for Norges innsats i det krigsherjede landet.
– Følte du et kall?
– Ja, det vil jeg si.
ØDELEGGELSER: Sivile bygninger blir ødelagt av artilleri og droner. En del av hjelpearbeidet går ut på å tette vinduer og vegger slik at beboere ikke blir utsatt for kulde og regn. Foto: Privat
Krig i egen bakgård
Han ankom Ukraina i september 2023, og har tilbrakt nesten ti måneder der. Nå har han et lite opphold i Norge før han drar tilbake. Da blir han i Ukraina frem til jul. Hvor lenge han kan arbeide i landet avhenger av hva Caritas får fra den såkalte Nansenpakken, et program for pengestøtte fra den norske staten til Ukraina.
– Blir kanskje et år til for meg. Får se hva situasjonen er i Ukraina, sier Alexander.
Den erfarne Caritas-medarbeideren er ikke ukjent med konfliktområder. Arbeidserfaringen inkluderer Libya, Syria og Palestina. Krigen i Ukraina er blant de farligste i verden, og han måtte tenke lenge og nøye over hvor mye risiko han er villig til å ta. Krigens størrelse og nærhet hadde stor påvirkning på beslutningen om å dra til Ukraina.
– Det er noe med å ha en krig så nært. Det betyr ikke at andre konflikter er mindre alvorlige, men man har et visst ansvar man må ta når det er krig i egen bakgård, Alexander.
Dekker hele landet
Caritas sørger blant annet for å dele ut mat, rent drikkevann og hygieneartikler. Organisasjonen mottar støtte via Nansenpakken og donasjoner. Der andre humanitære organisasjoner får midler som er øremerket til spesifikke formål, står Caritas langt friere til å bruke midlene slik de mener gjør mest nytte.
I sitt nødhjelpsarbeid opererer Caritas med sårbarhetskriterier, som gjør at hjelpen når de aller verst stilte. Hjelpearbeiderne legger vekt på alder, sykdom, om barn er involvert, fysiske utfordringer og lignende når de skal prioritere blant de nødlidende.
Hvor de nødlidende befinner seg, kan også ha innvirkning på hjelpen. Mange har ikke mulighet eller ønske om å flykte fra sine hjem. Kanskje har de ikke har noe sted å dra til, eller kanskje er de eldre, som synes det er vanskelig å reise.
Derfor reiser Caritas over hele landet. Alexander forteller at den største fordelen Caritas har sammenlignet med andre humanitære organisasjoner, er deres enorme nettverk. Gjennom menigheter og lokale ildsjeler kan organisasjonen nå dit ingen andre kommer seg. Det gjelder også de mest krigsherjede områdene, der de mest sårbare ofte befinner seg.
– Vi var 15 minutter unna fronten. Vi kunne kjenne det ristet i bakken ved artilleriutveksling. Det var et helt unikt nærvær. Man kan lukte, føle og høre krigen, sier Alexander.
HJELP VED FRONTEN: Sivile som
bor ved fronten er avhengig av
hjelpearbeidet til Caritas. Foto: Privat
Krigen kan ikke glemmes
Alexander beskriver ukrainerne som et hyggelig og gjestfritt folk. Selv om nøden stor, serverer de gjerne det lille de har av mat og drikke til sine gjester. I et land fylt av ødeleggelser og med en usikker fremtid, kan små ting i hverdagen være en trøst og en påminnelse om at man har ikke mistet omtanken for andre.
– Hva kan vi i Norge gjøre for folk i Ukraina?
– Det er mange måter å hjelpe på. Caritas har mange muligheter gjennom donasjoner og frivillighet. Ellers er det viktig å holde seg oppdatert og ikke glemme krigen, sier Alexander.
Russland opplever fortsetter sine artilleriangrep langs fronten. Der de fleste utenlandske arbeidere søker ly i bomberom når alarmen går, er den ukrainske befolkningen blitt vant til et liv med bomber og ødeleggelser. Det kan fort gi følelsen av håpløshet og oppgitthet.
– Hva er det som gir deg pågangsmot i slike situasjoner?
– Det å hjelpe andre. Både det lille og det store hjelper, selv om det kan være vanskelig å se. Når det er vanskelig, så får jeg ekstra lyst til at det skal gå bra, jeg ønsker å kjempe hardere, svarer Alexander.
– Det er i motbakke at det går oppover, legger han til.
FORLATT: Ved fronten er ødelagte og forlatte bygninger ikke et uvanlig syn. Foto: Privat
Caritas
Støtt Caritas: Vipps 12135
Les mer:
- Uttalelse fra Den nordiske bispekonferanse: Vi hylder Ukrainas motstandskraft og innsatsen som gjøres av mennesker av god vilje for å gi mat til de sultne, trøste de sørgende og pleie de syke.
- Pavens Ukraina-uttalelser får støtte og kritikk
- Kardinal Parolin: – For paven er forhandlinger ikke kapitulasjon, men en betingelse for rettferdig og varig fred
- Påven om kriget i Ukraina: Skäms inte för att förhandla
- Biskop Bohdan Dzyurakh: – Putins mål er å utslette Ukraina