Det katolske ekteskapet peker på en Gud som alltid er der

FRA ULIK TROSBAKGRUNN: Hannah Nicole Graham og Stephen Trotter har ulik tro og kommer fra ulike deler av verden. Mye skal snakkes om og planlegges når to liv skal bli ett. Hvilke kompromisser har paret måttet gjøre?

 

Protestantiske Hannah Nicole Graham finner trygghet i Kirkens insistering på ekteskapets uoppløselighet. Hun og forloveden Stephen Trotter, generalsekretær i Norges Unge Katolikker, forbereder seg på sitt katolske bryllup i oktober.

 

– Men det er mye annet i Kirken som oppleves fremmed, sier Hannah.

 

Tekst og foto: Linda Therese Utstøl

 

Hannah Nicole Graham kommer fra Quitman, en liten by i Texas i USA hvor kristendommen er sammenvevd med alle aspekter av kulturen. Men det er svært få katolikker der. Hun kjente lite til Den katolske kirke før hun møtte Stephen. Hannah vokste opp med å gå til gudstjeneste hver søndag, og med foreldre som var opptatt av at barna forsto hva de trodde på og hvorfor.

– Det var viktig for dem at troen ble vårt eget valg og utviklet seg til vår egen personlige relasjon til Gud, sier Hannah.

 

Fra LA til Oslo

Hannah gikk et år på bibelskole i Ålesund med Ungdom i oppdrag, hvor de tilbød en kreativ studieretning med blant annet dans. Hun har også bodd fem år i Los Angeles hvor hun levde det vanskelige kunstnerlivet som skuespiller og musiker.

– Det var veldig gøy i fem år, så var det på tide å gjøre noe nytt, sier hun besluttsomt.

Hun flyttet til Norge og tok en mastergrad i engelsk litteratur.

– Nå har jeg nettopp fullført mitt første år som engelsklærer på videregående.

BRYLLUP TIL HØSTEN:
Paret møttes på en datingapp hvor jenta tar initiativet.

Hannah går i Puls, tidligere Hillsong, som er en frikirkelig menighet. Paret har besøkt hverandres kirker og Stephen forteller at han har lært å sette pris på lange prekener.

– Det har fått meg til å savne rom til å gå mer i dybden i de katolske prekenene, forteller han.

– Og opplegget for barnefamilier er mye bedre enn hos oss! legger han til.

 

Paret møtte hverandre gjennom en datingapp. Hannah forteller at hun hadde som nyttårsforsett å finne en date til søsterens bryllup året etter, heldigvis gikk det på første forsøk. De møttes over en kopp kaffe i januar i 2022, som førte til flere stevnemøter, og de bestemte seg for å bli sammen allerede 1. april samme år.

– Da jeg sendte melding om det til familien min, spurte broren min om det var en aprilsnarr, ler Hannah

 

Giftepress

I likhet med Stephen er Hannah 33 år, og forteller at der hun kommer fra er det vanlig å gifte seg ungt.

– Hvis man går ut av universitetet uten ring på fingeren, blir det sett på som rart.

Hun har følt på mye press for å gifte seg, og hun tror presset er enda mer intenst for kvinner enn for menn.

– Men jeg ville vente, jeg ville sørge for at jeg hadde min egen identitet før jeg giftet meg. Jeg tror det har hjulpet meg når jeg har datet. Jeg visste hvem jeg er, og hva jeg ville ha ut av et forhold.

 

Stephen forteller at han tror giftepresset kanskje ikke er like sterkt i katolske miljøer, hvor det er vanligere å se singellivet som del av et livskall.

– For min del har jeg i hvert fall aldri opplevd noe særlig press. Men bortsett fra at jeg lekte litt med tanken på presteskapet da jeg var i 20-årene, har ekteskapet føltes mest riktig for min del.

– Jeg har en storebror som giftet seg i 30-årene, så han satte lista ganske høyt for når man kunne gifte seg, ler Stephen.

 

Stephen kommer fra en stor familie og har syv søsken. Han forteller at han ser foreldrene sine som forbilder på ekteskapet.

– Jeg har sett på nært hold hvordan de har holdt sammen gjennom både gode og dårlige tider, det er til stor inspirasjon.

 

Frieriet

Stephen er halvt skotsk og har i lengre perioder bodd i Glasgow. Det var naturlig at han skulle ta med Hannah dit slik at hun også kunne oppleve hans andre hjemland, men det var ikke bare det Stephen hadde i tankene da de besøkte byen i fjor sommer.

 

Hannah hadde gitt Stephen en tidsfrist for hvor lenge hun ville være sammen med noen før man tok forholdet til neste nivå. Hun ønsket ikke å være sammen i flere år uten forpliktelse, eller vente for lenge med å bygge et liv sammen. Tidsfristen viste seg å være unødvendig i og med at Stephen allerede hadde bestemt seg for å fri.

– Hannah ble veldig overrasket over frieriet, noe som var målet. Hun hadde sagt at hun gjerne ville at frieriet skulle være en overraskelse. Frieriet altså, ikke forlovelsen, den distinksjonen var hun veldig klar på.

– Jeg ble veldig imponert. Jeg hadde forventet å få noen hint av søsteren min om at Stephen hadde spurt om hjelp av henne, men han planla alt uten å si det til noen, ikke sin egen bestevenn en gang, forteller Hannah.

– Når det kom til ringen hadde hun gitt meg noen nøkkelord å gå ut fra. Det skulle være gult gull, helst vintage og rund stein. Men det var fint å finne noe på egenhånd, som jeg også likte, sier Stephen.

 

VINTAGE: Hannah ønsket ikke å være i et langvarig uforpliktende forhold, så hun ga Stephen en tidsfrist.

 

Å gifte seg i Den katolske kirke

Selv med ulike kirker, binder troen paret sammen. De opplever flere likheter enn forskjeller. Hannah forteller at Kirkens syn på ekteskapet som uoppløselig gir trygghet og styrke, og ligner synet på ekteskapet hun selv er oppvokst med. Hun har alltid sett på ekteskapet som et permanent løfte.

– Det katolske ekteskapets uoppløselighet peker på en Gud som alltid er der, uansett.

– Mens helgener, Maria, sakramentene og liturgien, alt det er nytt og fremmed for meg. For å være ærlig må jeg nok sette meg mer inn i det før jeg vet hvor enig eller uenig jeg er, sier Hannah.

 

I forbindelse med forlovelsen har paret tatt Kirkens ekteskapskurs, noe som for Hannah ikke er så forskjellig fra ekteskapsforberedelsene hun er vant med fra USA. Der får man rådgiving fra en sjelesørger eller pastor som går nærmere inn på både det teologiske, terapeutiske og det praktiske.

– Det var fint at kurset ble holdt av et ektepar med litt livserfaring. Vi ble oppfordret til å snakke om kulturforskjeller og hvordan vi kan hedre og elske hverandre. Og hvordan man skal fordele plikter og oppgaver, forteller Stephen.

 

Er det høytidelige upersonlig?

Det katolske ekteskapsritualet er mer fastsatt enn det Hannah er vant til, forteller Stephen, og enda mer fastsatt i Skottland enn i Norge. Paret ville egentlig gifte seg der de skal avholde bryllupsfesten, men det er ikke like lett å få dispensasjon for å gifte seg utenfor en katolsk kirke som det er i Norge, hvor det er så få kirker. Selve vielsen gir heller ikke mye rom for at paret kan forme den, utenom musikk og tekstlesninger. For Hannah kan det fastsatte og rituelle oppleves upersonlig og fremmedgjørende.

– Min søster og svoger skrev sine egne løfter, det får ikke vi mulighet til.

 

FORSKJELLIG OPPFATNING OM LITURGI: Det katolske bryllupet virker nesten mer fremmed for Hannah enn det katolske ekteskapet.

 

Guds løfter

For Stephen oppleves det liturgiske annerledes.

– For meg er ekteskapet et sakrament. Jeg er vant til at alle sakramenter har en liturgisk ramme.

For ham minner høytideligheten og de fastsatte løftene ham om Gud.

– Det gir det en kontinuitet og et mål som overskrider tid og rom, og knytter oss til en tradisjon.

Det liturgiske blir personlig fordi hans tro er dypt personlig.

– Hver eneste gang jeg går til et sakrament, går det dypt inn på meg som person.

 

Stephen er kanskje heller lettet over at han slipper å skrive egne løfter.

– Det er ikke sikkert jeg hadde greid å holde fatningen. Jeg liker også at det gir meg en ro til å tenke på hva vi faktisk lover hverandre, og ikke hvordan.

– Dessuten så får vi være så personlige vi bare vil i talene, skyter Hannah inn.

 

Samboere

Men ett uortodokst valg har paret gjort. Stephen og Hannah valgte å flytte sammen da de forlovet seg. Hannah forteller at hennes konservative familie i USA reagerte på avgjørelsen, en avgjørelse som også er ganske kompleks for Stephen.

– Da vi ble forlovet, forpliktet vi oss til hverandre, sier Hannah.

Hun forteller at hun ikke ville vært komfortabel med å bo med noen hun ikke var forlovet med.

– Det er også et økonomisk aspekt ved avgjørelsen, sier Stephen.

Skulle de få den bryllupsfesten de ønsket måtte de spare, og helst uten å betale doble husleier.

EKSIL: Stephen lengter etter å endelig kunne motta kommunion igjen, men tiden uten sakramentet har også lært han noe viktig.

 

Som katolikk og spesielt som generalsekretær i NUK, er ikke dette like forbilledlig som mange kanskje ville forventet, og det er en avgjørelse han har tenkt mye på. Stephen håper han, ved å avstå fra nattverden, kan vise hvordan man kan leve i fellesskap med Kirken også i de periodene hvor det er vanskelig å leve etter Kirkens lære.

– Biskopenes hyrdebrev om menneskelig seksualitet har vært en støtte for meg i denne tiden, sier Stephen.

– Spesielt formuleringen: «Iblant er omstendighetene sånn, at en katolikk for en tid ikke kan motta sakramentene. Han eller hun slutter ikke derfor å være et medlem av Kirken. Nei! Opplevelsen av indre eksil kan føre til en dypere erfaring av tilhørighet. Ofte er det dét eksiler fører til i Bibelen. Alle må vi foreta vår egen reise fra Egypt til det lovede land, men vi vandrer ikke alene.»

 

Stephen har fortsatt å gå til messe og forteller at denne perioden i selvpåført eksil har brakt ham nærmere Gud på andre måter.

– For min del har det vært ganske virkningsfullt med tanke på mitt eget trosliv siden jeg da avstår fra å gå til kommunion, sier Stephen.

– Det har vært utfordrende. Jeg har mottatt kommunion siden jeg var barn og nå å være uten, å være i eksil, har gjort at jeg setter mer pris på det. Det har også fått meg til å fordype meg i ordets liturgi og fokusere mer på bibellesning.

Stephen forteller at Hannah flere ganger har vært sjokkert over hans manglende bibelkunnskaper.

– Så det kommer gode ting ut av denne ordningen også, sier Stephen.

 

– Opplever du at det farger samlivet dere imellom, at du på et vis må leve «utenfor» Kirken?

– Nei, jeg tror ikke det. Kjærligheten min til Hannah blir bare dypere og dypere uansett. Og det gjør at jeg gleder meg enormt mye til vi faktisk gifter oss, for da blir liksom ting endelig slik de skal være på flere måter.

– Ingenting føles mer riktig enn å gifte meg med Hannah. Da blir det også enda deiligere å gå til kommunion.

 

«I blant er omstendighetene sånn, at en katolikk for en tid ikke kan motta sakramentene. Han eller hun slutter ikke derfor å være et medlem av Kirken. Nei! Opplevelsen av indre eksil kan føre til en dypere erfaring av tilhørighet. Ofte er det dét eksiler fører til i Bibelen. Alle må vi foreta vår egen reise fra Egypt til det lovede land, men vi vandrer ikke alene.»

Hyrdebrev om menneskelig seksualitet

 

Les mer

• Stephen Trotter: Ny generalsekretær i NUK
• Demokratisering og styrking av kvinners rettigheter da ekteskapet ble sakrament
• Hyrdebrev om menneskelig seksualitet
• Katekismen om ekteskapet