Ny trend: Unge mennesker kommer til Kirken for å få svar

imagen-2-12.jpeg

BISKOP SVARER: Biskop Georg Bätzing ble intervjuet av Vatikanradioen i forbindelse med det internasjonale ministranttreffet i Roma. Foto: Vatican Media

 

Da biskop Georg Bätzing, president for Den tyske bispekonferanse, ble intervjuet av Vatikanradioen i slutten av juli, fortalte han at katolske ungdommer – i hvert fall dem han hadde møtt – er mer opptatt av spørsmål om religiøs sannhet enn av sølibat og kvinnelige prester. Pater Pål Bratbak sier at flere unge mennesker kommer til Kirken for å få svar på de store spørsmålene i livet.

 

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

I forbindelse med den 13. internasjonale pilegrimsreisen for ministranter til Roma ble biskop Georg Bätzing, president for Den tyske bispekonferanse, intervjuet av Vatikanradioen i slutten av juli. Ministranttreffet, som ble avholdt fra 29. juli til 3. august 2024, var det første av sitt slag siden 2018.

 

Les mer

 

NTB_VeBI4GJFkuE.jpg

UNGE TROENDE: Pave Frans møtte ministranter under en spesiell audiens på Petersplassen, 30. juli 2024. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

 

I løpet av arrangementet fikk de unge ministrantene stille spørsmål til biskop Bätzing i «Spør biskopen»-formatet. Han sier til Vatikanradioen at han ble overrasket, for «interessant nok er det ikke de store spørsmålene som vanligvis kommer opp: sølibat, kvinners prestetjeneste …». Dette er saker som var viktige for Den synodale vei (Der Synodale Weg) i Tyskland, hvor biskop Bätzing spilte en sentral rolle.

 

Les mer

 

Biskopen gir følgende som eksempel på typen spørsmål han derimot fikk: «Hva er forskjellen mellom vår religion og mytologi?». Han sier at unge mennesker er interesserte i slike spørsmål, men også at «de ønsker at Kirken skal bevege seg slik at den forblir deres kirke. For de ønsker ikke å falle ut av sin egen tid. Vi ønsker å være mennesker i vår tid og samtidig venner av Jesus.»

 

Ungdommer vil vite hvorfor

Pater Pål Bratbak er sogneprest i St. Svithun menighet i Stavanger. Han har lang erfaring med «Pater prater»-formatet, på ungdomsleirene til Norges Unge Katolikker og i podkast-versjonen som ble produsert mellom 2021 og 2022. I dette formatet kan ungdommer stille anonyme spørsmål til presten, som oftest ved å skrive dem på en papirlapp og legge dem i en boks.

Dermed har pateren fått høre en del om hva dagens ungdom interesserer seg for. 

 

Les mer

 

Screenshot 2024-08-20 12.09.43.png

INTERNETT-PREST: P. Pål Bratbak er kjent for å svare på spørsmål, både av og på internett. Skjermbilde: YouTube/@PaterPrater

 

– Hva slags spørsmål får du mest av i «Pater prater»?

– Det kommer an på aldersgruppen, men jeg har hatt mest å gjøre med konfirmanter og ungdommer opp til 18 år. Det var en periode der jeg kunne dele spørsmålene inn i ulike bunker: én bunke med spørsmål knyttet til seksualitet, og ofte også en bunke med spørsmål knyttet til eksorsisme. I tillegg kom en «diverse-bunke» med spørsmål om kall, hvorfor jeg ble prest, liturgi, det ondes problem og så videre.

Pater Pål forteller at spørsmål om kvinnelige prester også kommer opp, men at det er ett av mange og ikke blant de største. Han leser ikke så mye protest, hverken ut av dette spørsmålet eller ut av de som er knyttet til seksualitet. Spørsmålene virker mer motivert av et ønske om å få vite hvorfor ting er som de er.

– Mange har ikke fått høre nok om hvorfor Kirken lærer det den gjør. Jeg opplever en sult etter å forstå hvorfor, og når man forstår hvorfor er det kanskje lettere å forholde seg til eller akseptere, selv om det kan være vanskelig å leve ut i praksis. Unge mennesker, og ikke bare dem, er ofte underernært når det gjelder svar på slike «hvorfor»-spørsmål.

– Hva sier det om dagens ungdom at de stiller denne typen spørsmål?

– Det er absolutt tegn i tiden som peker i retning av at folk ønsker seg et stabilt fundament under føttene sine. Folk lengter etter svar, etter å forstå virkeligheten og sammenhengen i et stadig mer fragmentert samfunn der alle selv kan definere hva som er sant.

 

6V9A3065.jpg

NYE KATOLIKKER: P. Pål døpte seks unge mennesker under påskenattsmessen i St. Svithun kirke i år. Foto: Liv Annette Waraas

 

Flere unge kommer til Kirken

Pater Pål sier at han er fascinert av en trend der flere unge kommer til Kirken for å få svar på spørsmål om mening og sannhet. Ofte er det ikke de som har vokst opp i katolske familier, men unge mennesker fra utsiden – også i konfirmantalder – som tar kontakt. De kommer gjerne fra familier som ikke er religiøse overhodet.

– Det er 36 påmeldte på troskurset vårt her i Stavanger. Det er spinnvilt i forhold til den første høsten jeg var her, for bare to år siden; da var det fem stykker. Men det har ikke noe med meg å gjøre. Mange har lest og hørt mye om troen før de tar kontakt, både gjennom folk de har møtt og på internett.

Ifølge pateren går det et skille mellom ungdommene som er vokst opp som katolikker og de som kommer til Kirken fra utsiden:

– Det sier kanskje noe om at vi kan bli bedre på å vekke nysgjerrighet og interesse hos «våre egne». Der ligger det en stor utfordring for oss. Hvorfor klarer vi ofte ikke å kommunisere til våre egne den skjønnheten som tiltrekker andre unge mennesker, for eksempel gjennom katekesen? Det er en floke som jeg har tenkt og fortsetter å tenke mye på.

 

Større interesse for grunnleggende ting 

Da han ble spurt av Vatikanradioen om hvilke spørsmål ungdommene stilte ham, svarte biskop Bätzing at de ikke virket spesielt interesserte i spørsmål om sølibat og kvinnelige prester – to saker som gjerne blir fremstilt som brennhete temaer for debatt i Kirken.

– Hva tenker du om at ungdommer er mindre opptatt av sølibat og kvinnelige prester?

– For meg er det ikke veldig overraskende at unge ikke er så interessert i disse spørsmålene. Hva den manglende interessen kan begrunnes i, om det bare er fordi de aldri har tenkt tanken eller noe annet, vet jeg ikke. Det er kanskje mer spennende å løfte blikket og snakke om temaer som angår alle. Jeg tror folk er mer interessert i de grunnleggende tingene.

Pater Pål påpeker at mennesker som mangler det store bildet, hvor alle delene passer inn, bare ser en krangel når man i Kirken diskuterer spørsmål som er knyttet til kjønn og seksualitet. Den krangelen kan fremstå som uinteressant og er ikke i stand til å trekke mennesker til Kirken, mener han.

– Hvordan ville du selv besvart spørsmålet som biskopen fikk? «Hva er forskjellen mellom vår religion og mytologi?»

– Jeg tror det er åpenbaringen som ligger og lurer bak dette spørsmålet. Vi kristne tror på en Gud som gradvis har åpenbart seg gjennom konkrete hendelser i historien. Kristendommen begynner med Ordet som taler til oss, det kommer utenfra, mens mytologi tenker jeg er et uttrykk for at mennesker har forsøkt å finne sine egne svar på de store spørsmålene.

 

De store svarene endrer seg ikke 

118774096_1195907877474710_8633031472990154633_n.jpg

SØKER SVAR: P. Pål har tenkt mye på hva det er som trekker unge mennesker til Kirken. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

– Biskop Bätzing sier at ungdommer «ønsker at Kirken skal bevege seg slik at den forblir deres kirke. De ønsker ikke å falle ut av sin egen tid. Vi ønsker å være mennesker i vår tid og samtidig venner av Jesus». Er det mulig å være begge deler?

– Ja, for å bli en kirke i vår tid må vi rett og slett snakke om Jesus. Det er hans kirke, ikke vår. Kirkens tiltrekningskraft kommer ikke fra oss selv, vår egen synsing, men fra en stemme som taler til oss utenfra. Det er ikke vi som definerer hva kristendommen er, dypest sett, det er det åpenbaringen som gjør. Og det er en åpenbaring som hele tiden må aktualiseres for å tale til vår tid, men som ikke kan bli utdatert.

Pateren viser til at det finnes ungdommer i dag som ikke bare er opptatt av bevegelse, men kanskje enda mer av stabilitet og vissheten om at det faktisk er noe som varer evig:

– Jeg har spurt noen av dem som kommer til Kirken: «Hvorfor kommer dere hit?» Det finnes jo andre man kan gå til. Da er det nettopp dette med det bestående, at de store svarene ikke endrer seg, som virker tiltrekkende. Svarene har tyngde fordi de kommer fra et sted utenfor oss, ikke fra oss selv. Det som var sant i går, er også sant i dag.

 

Les mer