Paven skriver om hvordan litteratur former hjerte og sinn

NYTT BREV OM LITTERATUR: Pave Frans skriver om «verdien av å lese romaner og dikt som del av ens vei til personlig modning». Foto: Vatican Media 

 

Pave Frans har skrevet et brev til prestekandidater, men som også retter seg mot pastoralarbeidere og alle kristne, for å understreke «verdien av å lese romaner og dikt som del av ens vei til personlig modning», ettersom bøker åpner nye indre rom og hjelper en til å møte livet og forstå andre.

 

Tekst: Charlotta Smeds, Vatican News

Oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

En god bok åpner sinnet, stimulerer hjertet og forbereder oss på livet, skriver pave Frans i et brev til kommende prester, men som også retter seg mot pastoralarbeidere og alle kristne, og oppfordrer dem til å «lese romaner og dikt som del av ens vei til personlig modning».

Med sitt brev om litteraturens rolle i formasjon, skrevet 17. juli og publisert søndag 4. august, ønsker pave Frans å oppmuntre til «en fornyet kjærlighet til lesing» og fremfor alt «foreslå en radikal kursendring» i forberedelsen av prestekandidater, slik at det gis mer plass til lesing av litterære verk. Litteraturen kan nemlig forme «prestenes hjerter og sinn» til «en fri og ydmyk bruk av fornuften» og til «en fruktbar anerkjennelse av mangfoldet i menneskelige språk», som utvider den menneskelige følsomheten og fører til en større åndelig åpenhet.

 

«Det litterære ordet ... åpner våre menneskelige ord for å ta imot Ordet som allerede er til stede i menneskelig tale» (nr. 42).

 

Dessuten er det de troendes oppgave, og spesielt prestenes, å berøre hjertene til dagens mennesker slik at de er åpne for forkynnelsen av Herren Jesus, og i alt dette er «det bidraget som litteraturen og poesien kan gi, av uforlignelig verdi».

 

Lesingens gunstige virkninger

I brevet understreker pave Frans først de velgjørende virkningene av en god bok, som kan «være en oase som holder oss borte fra andre mindre sunne valg» og som «i øyeblikk av tretthet, sinne, skuffelse eller nederlag, når bønn i seg selv ikke hjelper oss med å finne indre ro», kan hjelpe oss med å komme oss gjennom vanskelige tider og «finne ro i sinnet».

Folk pleide å lese flere bøker «før vår nåværende uopphørlige bruk av sosiale medier, mobiltelefoner og andre ting», bemerker paven, som påpeker at i et audiovisuelt produkt, selv om det er mer komplett, «er tiden som gis til å ‘berike’ historien eller utforske dens betydning vanligvis ganske begrenset», mens leseren er mye mer aktiv når han leser en bok. Et litterært verk er «en levende og stadig fruktbar tekst».

 

«Før ... var det å lese en vanlig erfaring, og de som har opplevd det, vet hva jeg mener. Det er ikke noe fullstendig utdatert» (nr. 2).

 

Faktisk berikes leseren under lesingen av det han eller hun får fra forfatteren, og dette gjør det mulig for ham eller henne å få rikdommen til å blomstre i seg selv.

 

Å bruke tid på litteratur

Selv om det er positivt at «noen seminarer har reagert på besettelsen av ‘skjermer’ og giftige, overfladiske og voldelige falske nyheter ved å vie tid og oppmerksomhet til litteratur», til å lese og diskutere bøker, nye eller gamle, som har mye å si, erkjenner pave Frans at de som utdannes til presteembedet generelt ikke har nok tid til å vie seg til litteratur, som noen ganger anses som «en ‘mindre kunstart’ som ikke trenger å være en del av formasjonen av fremtidige prester og deres forberedelse til pastoralt arbeid».

 

«Litteratur blir ofte bare sett på som en form for underholdning, en ‘mindre kunstart’ ... Med få unntak anses litteratur som ikke-essensielt» (nr. 4).

 

«En slik holdning er usunn», sier paven, og kan føre til «alvorlig intellektuell og åndelig utarming av fremtidige prester», som dermed ikke har «den privilegerte tilgangen som litteraturen gir til selve hjertet av den menneskelige kultur og, mer spesifikt, til hvert enkelt menneskes hjerte». For i praksis har litteraturen å gjøre med hva hver og en av oss ønsker av livet, skriver han, og den er nært knyttet til vår konkrete eksistens og alle dens spenninger, ønsker og betydninger.

 

Å møte Jesus

For å «gi et adekvat svar på mange menneskers tørst etter Gud, slik at de ikke forsøker å tilfredsstille den med fremmedgjørende løsninger eller med en kroppsløs Jesus», må troende og prester i sin forkynnelse av evangeliet strebe etter at «alle skal kunne møte Jesus Kristus som er blitt kjød, menneske og historie». Man må aldri miste Jesu Kristi «kjød» av syne, anbefaler paven, «det kjødet som består av pasjoner, lidelse og følelser, ord som utfordrer og trøster, hender som berører og helbreder, blikk som frigjør og oppmuntrer, kjød som består av gjestfrihet, tilgivelse, indignasjon, mot, fryktløshet; med ett ord, kjærlighet».

 

«Til syvende og sist søker hjertet alltid noe større, og den enkelte vil finne sin egen vei i litteraturen» (nr. 7).

 

Derfor understreker pave Frans at «fortrolighet med litteratur kan gjøre fremtidige prester og alle pastorale arbeidere enda mer følsomme for Jesu fulle menneskelighet, i hvilken hans guddommelighet er fullt ut til stede».

Hele teksten til pave Frans’ brev om litteraturens rolle i formasjon er tilgjengelig her.

 

Siterer kjente forfattere

Pave Frans siterer flere kjente forfattere i brevet, for å oppmuntre til lesing av litterære verk.

Fra Marcel Proust:

Romaner utløser «i oss, i løpet av en time, alle de mulige gleder og sorger som det i livet ville ta oss hele år å bli bare litt kjent med, og som vi aldri ville få vite noe om, fordi den langsomheten de inntreffer med, hindrer oss i å oppfatte dem».

Fra C.S. Lewis:

«Når jeg leser stor litteratur, blir jeg tusen mennesker og forblir likevel meg selv. Som nattehimmelen i det greske diktet ser jeg med utallige øyne, men det er fremdeles jeg som ser. Her, som i tilbedelse, i kjærlighet, i moralsk handling og i kunnskap, overskrider jeg meg selv, og jeg er aldri mer meg selv enn når jeg gjør dette».

Fra Jorge Luis Borges:

Når jeg tenker på litteratur, kommer jeg til å tenke på hva den store argentinske forfatteren Jorge Luis Borges pleide å si til sine studenter, nemlig at det viktigste er å lese, å komme i direkte kontakt med litteraturen, å fordype seg i den levende teksten vi har foran oss, snarere enn å fiksere på ideer og kritiske kommentarer. Borges forklarte denne ideen til sine studenter ved å si at de i begynnelsen kanskje ikke forstår så mye av det de leser, men at de likevel hører «en annen persons stemme». Dette er en definisjon av litteratur som jeg liker veldig godt: å lytte til en annen persons stemme.

 

Les mer

• Den originale saken hos Vatican News (svensk)