Caritas Ukraina: Situasjonen er fremdeles svært vanskelig

KOMMER FREM: Caritas er der så raskt som mulig for dem som trenger hjelp. 14,6 millioner ukrainere har store hjelpebehov, forteller (fra v.) Edward Lucaci, direktør i Caritas Moldova, WASH-manager Tetiana Yatsiuk i Caritas Ukraina og programdirektør Olena Voichyk i Caritas Spes. FOTO: Hans Rossiné

 

-Støtten fra Norge har vært fantastisk. Den kom på rett tidspunkt! Det er de skjønt enige om, programdirektør Olena Voichyk i Caritas Spes., WASH-manager Tetiana Yatsiuk i Caritas Ukraina og Edward Lucaci, direktør i Caritas Moldova.

 

Tekst: Hans Rossiné

 

De tre er på Norgesbesøk den tredje uken i september i anledning av at Caritas Norge har invitert representanter for sine viktigste samarbeidspartnere til Oslo. De ser opp mot en skyfri himmel over Oslo og virker for en fortjent stund en smule lettet.

 

Alarmer hele tiden

-Det er befriende å være i Oslo, ingen flyalarmer som går her. Vi er vant til daglige alarmer, og de fleste har en egen app på telefonen som viser hvor og i hvilken region alarmen går og det er farlig. Vi voksne følger stort sett våre daglige rutiner og er vant til at alarmen går, men er utfordrende for de unge, og krevende for mange når man er på jobb og et barn er i barnehagen, forteller Tetiana Yatsiuk, WASH-manager, (WASH = Wather - Sanitation - Hygiene) i Caritas Ukraina.

 

Krigen i Ukraina er blitt langvarig. De tre understreker at situasjonen fortsatt er alvorlig.  Stadige russiske militære angrep i Øst kombinert med mangel på grunnleggende tjenester som vann og strøm, store ødeleggelser, psykiske slitasjer og få muligheter til å skaffe seg levebrød, har ført til stor nød blant over 14 millioner mennesker, rundt 40 % av befolkningen. Langs frontlinjen og i regioner som Donetsk, Kharkiv, Zaporzhya , Kherson, Dnipro og Mykolaiv utspiller det seg store humanitære kriser.

 

Mangel på bomberom

-Situasjonen for lokalbefolkningen er fremdeles svært vanskelig etter  nesten tre år med utmattende krig. Det er mangel på bomberom, få skoler har nok bomberom med plass til alle.

Situasjonen er kritisk for en hel generasjon barn og ungdom som har fått mangelfull undervisning gjennom flere år. Først to år med pandemi og så nesten tre år med krig. Mange barn sitter isolerte.

En av de store utfordringene er å evakuere folk fra øst til vest i Ukraina og hjelpe dem med å få oppfylt basisbehovene. Her må vi få understreke at den hjelpen vi får fra Caritas Norge er uvurderlig, understreker Olena Voichyk i Caritas Spes.

 

STORE HJELPEBEHOV: Kharkivs ordfører Ihor Terekhov hjelper en beboer under en evakuering fra en boligblokk som ble rammet av et russisk luftangrep, midt under Russlands angrep på Ukraina, i Kharkiv, Ukraina 22. september 2024. FOTO: REUTERS/Vyacheslav Madiyevskyy

 

Behov for det meste

-Hva er de største behovene for hjelp?

-Det enkleste og ærligste svaret er: alt. Fra bomberom og klær til mat, vann og infrastruktur. Noen kan fortsette å bo i landsbyen sin, men mangler vann og strøm. I andre regioner er det matmangel. Mange av dem på flukt har ikke penger til å leie seg bolig.

Over 9,2 millioner mennesker har behov for vann, helse- og sanitærhjelp, og til tjenester som beskyttelse, livsopphold og nødhjelp. Lokale myndigheter mangler ofte både midler og personell til å kunne hjelpe. Caritas har en unik humanitær tilgang og er en av få hjelpeorganisasjoner som slipper til i de meste utsatte områdene.

Den første bølgen av flyktninger fra øst til vest var folk med en del ressurser. De som kommer nå, er de mest sårbare og det er de eldre. De har mindre penger, og har sjelden brukt internett og har derfor vanskelig for å melde inn sine behov på digitale løsninger. Bare i august ble 50.000 mennesker evakuert fra Donetsk-regionen, sier Tetiana.

 

Moldova åpnet dørene

Nabolandet Moldova med sine 2,5 millioner innbyggere har åpnet sine dører.

-Vi har tatt i mot 125.000 flyktninger, noen har vært i to år allerede. Vi regner med 40.000 vil bli lenge i Moldova. Vi ser også at flere kommer tilbake til Moldova fordi de ikke trives i andre deler av Europa og føler at de blir bedre integrert hos oss. Særlig er språket en stor utfordring i andre europeiske land. Flyktningene føler seg sikre i Moldova og de er nære hjemme, selv om Moldova er et fattig land, sier Edward Lucaci i Caritas Moldova.

-Hvordan ser dere på den kommende vinteren?

-Den kommende vinteren vil trolig bli den verste etter at fullskalakrigen startet. Vi kjører allerede nå i flere områder inn med lastebiler med ved, små ovner, kontanter og klær, sier Tetiana Yatsiuk i Caritas Ukraina.

 

Tro på morgendagen

-Hva gjør folk for å holde livshåpet oppe?

- Folk prøver å finne en mening, at morgendagen blir bedre. De som har flyktet, håper å vende hjem. Mange er kommet hjem. Av de 12 millionene som dro til utlandet, er seks millioner tilbake.

Caritas er der så raskt som mulig for dem som trenger hjelp. 14,6 millioner mennesker har store hjelpebehov, vi dekker bare 65 prosent av behovene. All støtten vi mottar fra andre land, styrker også håpet og troen på en bedre fremtid.

Vi har ulike programmer for barns utdanning, for psykososial støtte til veteraner og deres familier. Det vil være en prioritert oppgave fremover. Sosialarbeidere reiser rundt og hjelper eldre hjemme. Det viktigste er kanskje å vise folk at de ikke er alene, påpeker Olena Voichyk i Caritas Spes.

 

NUNTIUS I UKRAINA: KIRKEN ER ET LYS I MØRKET (Vatican News)

 

Trosbaserte

Alle tre understreker viktigheten av at Caritas i Ukraina og i Moldova er trosbaserte organisasjoner.

-Det første flyktningmottaket i Moldova var i en katolsk kirke, forteller Edward Lucaci.

-Vår biskop Anton Coşa sa at hele Kirken fra dag én skal stille sin infrastruktur til disposisjon, ikke bare med materiell hjelp, men også med spirituell og åndelig støtte.

Moldova er et lite land, men med et stort hjerte. Kirken i Moldova er enda mindre, men muligens med enda større hjerte.

 

KIRKER BOMBES – TROEN STYRKES: Vrakgods hoper seg opp rundt restene av den lokale kirken som ble ødelagt under den russiske okkupasjonen i landsbyen Bohorodychne, midt under Russlands angrep på Ukraina i april 2024. FOTO: REUTERS/Thomas Peter

 

Åndelig inspirasjon

Folk kommer til kirken for håp og åndelig inspirasjon og alle i kirken bidrar til å hjelpe. Kirken i Moldova har også vært aktiv med å integrere ukrainere i arbeidsmarkedet, sier Edward Lucaci i Caritas Moldova.

-Vi arbeider tett med menigheter og prester i Ukraina. Mange menigheter vokser, og vi ser etter messene at folk søker til Kirken, også ikke-katolikker, de får selvsagt også hjelp. Vi hjelper folk fordi vi er katolikker, der det er mennesker får de vår hjelp og omsorg.

 

Hjulpet titusener

-Hva vil dere oppfordre nordmenn til å bidra med?

-Vi er svært takknemlige for den hjelpen vi har fått fra Norge, nordmenn og Caritas Norge allerede. Den har hjulpet oss til å dekke folks grunnleggende behov. Også neste år vil behovene være store, om ikke større.

Støtten fra Norge har vært fantastisk. Den kom på rett tidspunkt. Den har hjulpet titusener av barn, ukrainske mødre, funksjonshemmede og eldre. Økonomisk støtte betyr mye, men vel så viktig er solidariteten, nestekjærligheten. Den vi har fått fra dere og som vi prøver å gi videre: verdien av å være en barmhjertig samaritan - og ikke la noen være igjen alene, sier Tetiana Yatsiuk.

 

TETIANA YATSIUK OM WASH-PROGRAMMET: