Memento mori

Halloween, Allehelgensdag og Allesjelersdag er tre dager som har dype katolske røtter. 

 

Kvelden før store høytidsdager har Kirken tradisjon for vigilie, faste og bønn. Dette er noe av opphavet til Halloween, en markering irske innvandrere tok med seg til Amerika. P. Hallvard Hole forteller oss mer om hvordan katolikker skal forholde seg til Halloween, Allehelgensdag og Allesjelersdag i videoene under. 

 

Hvor katolsk er Halloween? 

 

Allehelgensdag

Kirken har feiret en eller annen fest til ære for de hellige helt fra den primitive Kirken. Det finnes antydninger til en feiring til ære for alle martyrer i skriftene til Tertullian (d. 223) og Gregor av Nyssa (d. 395). I Syria ble det allerede på 300-tallet holdt en fest til ære for «alle martyrer i hele verden», noe Efrem Syreren (306-73) bevitner. Under pave Gregor III (731-41) ble et kapell i St. Peterskirken viet til alle hellige, også de som ikke hadde lidd martyrdøden. Festen ble feiret i påsketiden for å understreke martyrenes påskeseier.

 

Overleveringen forteller at dagen senere ble flyttet fra våren fordi det på den tiden av året ikke var nok mat i byen til å fø alle pilegrimene som strømmet til byen for å feire alle de hellige. I stedet ville de legge festen til etter innhøstingen, slik at alle kunne få rikelig med både spise og drikke. Uansett grunn, på 7-800-tallet var dagen flyttet til 1. november. I 835 fikk pave Gregor IV (827-44) keiser Ludvig den Fromme (814-40) til å innføre martyr- og helgendagen i Frankrike på 1. november, og der har den blitt siden. I Roma ble festen feiret med vigilie og faste fra 900-tallet. En nordengelsk kalender fra 800-tallet rangerte festen av høyeste rang (høytid), og det har den alltid vært siden. 

 

Dagen er en stor helligdag i katolske land, og dagen var også helligdag i Norge frem til 1771.

 

Allehelgensdag

 

 

Allesjelersdag

Allesjelersdag er helt unik i den liturgiske kalenderen. Den kan ikke kalles en høytid eller en fest, men likevel hører den i rang med blant «høytidene for Herren, den salige Jomfru Maria og de hellige som står i den allmenne kalenderen».

 

Hedningene i antikken hadde faste minnedager for sine døde, for eksempel den romerske Parentalia (fest til ære for døde slektninger) fra 13. til 22. februar (se Apostelen Peters Stol). Kristne holdt i begynnelsen fast på disse skikkene, i den grad de ikke syntes uforenelige med deres tro. Det finnes bevis fra så tidlig som 100-tallet på at slike minnedager inkluderte bønner for de døde og ble snart fulgt av feiring av messen.

 

Allesjelersdag

 

 
 
Les mer