Katolsk-Luthersk samtalegruppe (KaTLuSa) har eksistert i 30 år. De siste dagene har gruppen tilbrakt i Roma, der et av høydepunktene var en messe ledet av Hans hellighet pave Frans. Katolsk.no har fulgt besøket.
Tekst og video: Arnt Stefansen
Roma
Vakre prosesjoner danner opptakten til messen, som samler tusener av mennesker på Petersplassen.
Vi er i hjertet av Den katolske kirke. Men på hedersplass på ærestribunen, noen meter fra pavens stol, finner viKari Veiteberg, Oslos lutherske biskop:
– Oslos biskop har den ære å være med i Katolsk-Luthersk samtalegruppe, smiler biskopen.
– Denne gruppen er nå i Roma i tre dager. Den består av den lutherske biskopen av Oslo og den romersk-katolske biskopen av Oslo – og en delegasjon i fra begge kirkene.
– Drømmene til et stort folk
Rammen for seremonien i Vatikanet er pavens gjenåpning av Synoden – den store bispe-konferansen, som pågår i Den katolske kirke.
Dette er en del av en stor kristen fortelling, sier pave Frans:
– Det er drømmene og forventningene til et stort folk – søstre og brødre spredt i alle verdens hjørner, inspirert av den samme tro, med det samme ønsket om hellighet. Med dem og for dem prøver vi å finne veien dit Han ønsker å bringe oss, sier paven.
Besøker viktige steder
Katolsk-Luthersk samtalegruppe arbeider for å styrke samholdet mellom de ulike kristne kirkene, og de katolske utsendingene i Roma anføres av pater Torbjørn Holt, nyutnevnt sekretær for Oslo katolske bispedømmes økumeniske kommisjon:
– Denne gruppen har eksistert i rundt 30 år, og den har hele tiden vært ledet av den lutherske og den katolske biskop av Oslo, forteller Holt.
– Sånn cirka hvert 4.–5. år har gruppen vært en tur i Roma. Tanken er jo besøke de viktige katolske institusjonene, men også besøke noen av de lutherske kirkene i byen. Så vi er her nå i den forbindelse.
Overkomme splittelse
– Kan du si litt mer om hva dere får ut av et sånt besøk?
– Vi blir oppdatert på viktige ting som skjer innenfor økumenikken i den internasjonale kirke og vi knytter nye kontakter. Turen er også viktig for at gruppen skal bli kjent med hverandre, sier pater Torbjørn Holt, som til daglig er kapellan i Mariakirken menighet på Stabekk.
– Hva er egentlig økumenikk, bortsett fra å være venner?
– Økumenikk er å prøve å overkomme splittelsene i kristenheten. Det er noe av det mest alvorlige som har skjedd, at kirken er splittet, og det har opp gjennom historien ført til vold og kriger – og gjør det fortsatt. Derfor er det en av kirkens primæroppgaver å prøve å overkomme disse splittelsene.
– Viser oss sammen, og står sammen
Pave Frans, verdens mektigste kirkeleder, sender sitt budskap fra Petersplassen. Og Oslos lutherske biskop slår fast at de to kirkene har svært mange verdier til felles:
– Nemlig at vi både har kloden til låns og at vi tror. Og at vi viser oss sammen og står sammen i en verden som ofte lager «oss» og «dem». De er sånn og de er sånn. Dette vet jeg at biskop Bernt også vi si: At vi viser oss sammen og står sammen, betyr at vi gjensidig anerkjenner både våre tradisjoner og den måten vi praktiserer vår tro på, sier biskop Kari Veiteberg.
– Hva er utfordringene?
– Hva er de største utfordringene i det økumeniske arbeidet fremover, spør katolsk no.
– Disse utfordringene er jo at vi ikke husker hva vi faktisk er blitt enige om: At vi anerkjenner hverandres dåp. Og at vi alle kommer fra Jesus Kristus, som ble sendt for å fremme fred og gjensidig forståelse. Det kan vi aldri ta for gitt, avslutter Oslos lutherske biskop, Kari Veiteberg..
– Noe av utfordringen er at i forhold til dialog og arbeid med teologiske spørsmål, er det blitt litt tyngre i senere år, mener pater Torbjørn Holt i Oslo katolske bispedømme.
– Men det er et godt samarbeid når det gjelder etiske spørsmål, for eksempel klima og miljø, krig og fred, migrasjon osv.. Og så trenger vi å holde bevisstheten om det økumeniske arbeidet oppe blant folk – både blant kirkens prester og ordensfolk, men også blant folk i sin alminnelighet, sier Torbjørn Holt til katolsk.no i Roma.
Økumenikk – Kirkens og de kristnes enhet
Kirken er et sakrament, gitt til verden som et tegn og et redskap for alle menneskers enhet med Gud. Derfor er ikke Kirken lukket inne i seg selv, men er i sitt vesen alltid åpen for misjon og økumenisk streben mot enhet.
Etter Det andre vatikankonsil har katolske kristne blitt mer bevisst at Den Hellige Ånd også bruker andre kirkesamfunn for å frembringe nådens liv. Samtidig sier konsildokumentene at Kristus skjenket Kirkens enhet og den nye pakts rikdommer til apostelkollegiet med Peter som leder, og at denne enheten og fylden finnes i Den katolske kirke med Peters etterfølger og biskopene i kommunion med ham. Denne Kirken er den universelle hjelp til frelse, og her finnes fylden av Guds gaver. Visst finnes det elementer av denne fylden, av hellighet og sannhet, også utenfor Kirkens struktur. Disse elementene er gaver som også tilhører Kristi Kirke, og som derfor har en indre dynamikk som drar mot full enhet. Vi tror altså at det i Den Hellige Ånd allerede finnes en ufullstendig enhet mellom alle kristne, og økumenikken retter seg mot å la denne vokse mot full enhet i sannhet og kjærlighet.
«Omsorgen for gjenopprettelse av enheten deles av hele Kirken, både legfolk og hyrder. Men man må være seg bevisst at arbeidet for å forsone alle kristne i den ene og udelte Kristi Kirkes enhet overgår menneskets krefter og evner. Derfor setter vi alt vårt håp til Kristi bønn for Kirken, til Faderens kjærlighet til oss og Den Hellige Ånds kraft.»
Den katolske kirkes katekisme (822)
Se flere av Arnts reportasjer:
Roma-institutt i ny drakt
750 år siden Den hellige Thomas' død: – Han hjalp oss å lære å tenke
Økumenikk: Kristen splittelse gjør det vanskeligere å tro