Synode 2024: Paven ratifiserer synodens sluttdokument

VED VEIS ENDE: Paven leder synodens avslutningsmesse i Peterskirken, 27. oktober 2024. Foto: NTB / Reuters, Guglielmo Mangiapane

Ved avslutningen av synoden om synodalitet kom pave Frans med en uventet og historisk kunngjøring: I stedet for å utgi en egen apostolisk formaning, har han gitt synodens sluttdokument beslutningsmyndighet i kraft av sitt læreembede. Sluttdokumentet, som ble vedtatt av synodedeltagerne, blir dermed veiledende for eventuelle reformer i Kirken.

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

Bispesynodens 16. ordinære generalforsamling, synoden om synodalitet, er kommet til veis ende. Synodens andre sesjon, som begynte 2. oktober, ble høytidelig avsluttet med messe i Peterskirken søndag 27. oktober. Dermed har også den synodale prosessen i Kirken, som pave Frans startet i 2021, fått sin foreløpige avslutning.

Lørdag 26. oktober, etter at deltagerne på synoden hadde vedtatt det 50 sider lange sluttdokumentet, gjorde pave Frans noe uventet og hittil ukjent i Kirkens historie. I stedet for å ta dokumentet som rådgivende og skrive sin egen postsynodale apostoliske formaning, som vanlig, har paven tatt sluttdokumentet og umiddelbart promulgert det i kraft av sitt læreembede.

Paven talte til dem som var til stede i Paul VI-salen i Vatikanet: «[Jeg har] ikke til hensikt å publisere noen apostolisk formaning, det er nok med det vi har godkjent. I dokumentet er det allerede svært konkrete henvisninger som kan veilede kirkene i deres sendelse, på forskjellige kontinenter, i forskjellige sammenhenger. Derfor gjør jeg den umiddelbart tilgjengelig for alle, derfor har jeg sagt at den skal offentliggjøres. Slik ønsker jeg å anerkjenne verdien av den tilbakelagte synodale vandringen, som jeg med dette dokumentet overleverer til Guds hellige folk.»

Les mer

Vatican News: Pave Frans’ ord ved avslutningen av synoden
Synod’s Final Document has Magisterial value

UVENTET KUNNGJØRING: Pave Frans taler til deltagerne på synoden i Paul VI-salen, 26. oktober 2024. Foto: NTB / Reuters, Remo Casilli

Sluttdokumentet ble presentert på en pressekonferanse lørdag kveld. Der forklarte teologen mgr. Riccardo Battocchio at pavens avgjørelse er i tråd med den apostoliske konstitusjonen Episcopalis Communio (15. september 2018), som sier: «Hvis det uttrykkelig approberes av Den romerske pave, inngår sluttdokumentet i Peters etterfølgers ordinære læreembede» (art. 18, §1). Ifølge mgr. Battocchio er pavens hensikt ikke at dokumentet skal være en bindende norm, men snarere et sett med veiledende prinsipper.

Hva innebærer det?

At sluttdokumentet er en avgjørelse i kraft av pavens læreembede, betyr ifølge Det annet Vatikankonsil at det skyldes «viljens og forstandens religiøse beredvillighet» og «bør få den oppriktige tilslutning som hans uttrykkelige hensikt og vilje tilsier. Hensikten fremgår i alminnelighet av dokumentenes natur, gjentagelsen av den samme læresetning eller selve uttrykksmåten» (Lumen Gentium, nr. 25).

Som nevnt er pavens hensikt at dette dokumentet skal være veiledende.

Les mer

Lumen Gentium (21. november 1964)

Donum Veritatis (24. mai 1990)

Ad Tuendam Fidem (18. mai 1998)

Historisk nyhet

Paven har alltid hatt mulighet til å gi synodens sluttdokument sin myndighet, i tråd med kirkeretten av 1983: «Det tilligger bispesynoden å drøfte de spørsmål som er oppe til behandling, og komme frem med ønsker, men ikke å løse dem og utstede dekreter om dem med mindre Den romerske pave i bestemte tilfeller har utstyrt den med beslutningsmyndighet, hvem det i dette tilfelle tilligger å ratifisere synodens avgjørelser» (kan. 343).

Det er ikke første gang en pave har latt være å skrive en apostolisk formaning etter en synode. Den første postsynodale formaningen under pave Paul VI var Evangelii Nuntiandi i 1975, og pave Johannes Paul II skrev ingen etter den ekstraordinære synoden i 1985. Det ingen pave før i historien har gjort, er å gi synoden beslutningsmyndighet ved å ratifisere dens avgjørelser.

Allerede 9. oktober ble dette foreslått som en mulighet av Donata Horak, professor i kirkerett, under et «teologisk-pastoralt forum» i tilknytning til synoden.

Les mer

Se reportasje fra Rome Reports

Spørsmålet om kvinnelige diakoner

Deltagerne på synoden stemte over sluttdokumentet avsnitt for avsnitt, og hvert avsnitt måtte få to tredjedeler av stemmene for å bli vedtatt. Mesteparten av dokumentet er relativt ukontroversielt og fikk støtte fra det store flertallet av deltagerne på synoden. En oversikt over hvor mange ja- og nei-stemmer hvert avsnitt fikk, viser at det var uenighet om noen av dem – enten på grunn av selve innholdet eller på grunn av den spesifikke formuleringen, som kan være åpen for tolkning.

Avsnitt 60, som fikk flest nei-stemmer (97 av 355), sier blant annet: «Det finnes ingen grunn eller hindring som bør stoppe kvinner fra å utøve lederroller i Kirken. Det som kommer fra Den Hellige Ånd, kan ikke stoppes. I tillegg er spørsmålet om kvinners adgang til diakonal tjeneste fortsatt åpent. Denne overveielsen må fortsette.»

Kardinal Víctor Manuel Fernández, prefekt for Dikasteriet for troslæren, talte til synoden torsdag 24. oktober og forklarte at «en avgjørelse om diakonatet ikke er moden». Det betyr at kommisjonen som fikk i oppgave å studere dette spørsmålet, må fortsette sitt arbeid. Prefekten påpekte at noen mener at det i historien er tilfeller av kvinner som ble ordinert til diakonisser, mens andre mener at det er snakk om en velsignelse og ikke en ordinasjon.

INGEN AVGJØRELSE: Kardinal Víctor Manuel Fernández fortalte om kommisjonens arbeid til deltagerne på synoden. Foto: Vatican Media

Les mer

Vatican News: Cardinal Fernández: Let us work to give women more space and power

Liturgi og bispekonferanser

Blant andre avsnitt med «mange» nei-stemmer er nr. 27 (43 av 355), som ber om «at det opprettes en egen studiegruppe som får i oppdrag å reflektere over hvordan liturgiske feiringer i større grad kan bli et uttrykk for synodalitet». Under pressekonferansen sa kardinal Jean-Claude Hollerich at det ikke dreier seg om en «revolusjon». I de første fasene av den synodale prosessen var det noen legfolk som sa at liturgien ikke taler til dem, forklarte han. Derfor bør det studeres hvordan legfolk kan delta i liturgien på en bedre måte.

Mgr. Battocchio siterte avsnitt nr. 142 i sluttdokumentet for å understreke poenget: «For mange av de troende er søndagens eukaristi den eneste kontakten de har med Kirken. Å sørge for at den feires på best mulig måte, med særlig hensyn til prekenen og til alles 'aktive deltagelse' (SC 14), er avgjørende for synodaliteten.»

Avsnitt nr. 125 fikk flere nei-stemmer (45 av 355), og handler om bispekonferansenes rolle i Kirken. Synoden foreslår «å spesifisere presist området for bispekonferansenes læremessige og disiplinære kompetanse. Uten å gå på akkord med biskopens myndighet i den kirke som er betrodd ham, eller sette Kirkens enhet eller katolisitet i fare, kan den kollegiale utøvelsen av slik kompetanse fremme den autentiske lære om den ene tro på en passende og inkulturert måte i ulike kontekster».

Det gjenstår å se hvordan disse og andre deler av sluttdokumentet blir tolket og omsatt til praksis.

SYNODELEDERE: Kardinal Grech (til venstre) ved siden av kardinal Hollerich under en tidligere pressekonferanse i Vatikanet. Foto: Vatican Media

De ti studiegruppene

Under pressekonferansen påpekte kardinal Mario Grech, med henvisning til de ti studiegruppene som pave Frans opprettet tidligere i år, at det ikke var praktisk mulig å diskutere alle temaene i synodeforsamlingen. Studiegruppene vil fortsette sitt arbeid frem til juni 2025, og etterstrebe å gjøre det på en synodal måte – selv om synoden er over. Kardinalen viste til at studiegruppene kommer til å rådføre seg med bispekonferansene som var representert ved synoden, før de overleverer sitt arbeid til paven.

Studiegruppenes temaer (avsnitt nr. 8)

1. Noen aspekter ved forholdet mellom de østlige katolske kirkene og Den latinske kirke.

2. Å lytte til de fattiges rop.

3. Misjon i det digitale miljøet.

4. Revisjon av Ratio Fundamentalis Institutionis Sacerdotalis i et misjonssynodalt perspektiv.

5. Noen teologiske og kanoniske spørsmål vedrørende spesifikke tjenesteformer.

6. Revisjon, i et misjonssynodalt perspektiv, av de dokumenter som berører forholdet mellom biskoper, gudviet liv og kirkelige foreninger.

7. Noen aspekter ved biskopens person og tjeneste (spesielt: kriterier for utvelgelse av kandidater til bispeembedet, biskopenes dømmende funksjon, arten og strukturen av ad limina Apostolorum-besøk) i et misjonssynodalt perspektiv.

8. De pavelige representantenes rolle i et misjonssynodalt perspektiv.

9. Teologiske kriterier og synodale metoder for felles vurdering av kontroversielle læremessige, pastorale og etiske spørsmål.

10. Mottagelse av fruktene av Guds folks økumeniske reise.