Vi kan ikke vokse i hellighet ved å legge lista lavere

Bilde

EKSTESKAPET SOM FORBILDE FOR ALLE: Fra p. Florian Pletscher sin prestevielse. Foto: Trondheim Stift. 

Forbud mot skillsmisse handler ikke om ubarmhjertighet, heller det motsatte. 

Preken ved p. Florian Pletscher 6. oktober 2024

Hva ville mannen, eller dama, i gata tenke seg, hadde de slumpet å høre Jesu ord i dag? Snakkes det her seriøst om at det ikke går an å skille seg? Ekteskapet mellom to personer, er ikke det gammeldags? Og så forestillingen om at ordene «mann» og «kvinne» har en betydning som overskrider blotte følelser – er ikke det noe vi kastet på samfunnets ideologiske skraphaug?

Alt dette kan friste en predikant til å skygge unna å kalle en spade for en spade. Noen blant oss har kanskje opplevd traumatiske samlivsbrudd, er kanskje blitt offer for svik og troløshet. Leser vi evangeliet overfladisk, kan det virke som en ubarmhjertig dom. Burde jeg kanskje snakke om noe mindre intrikat, heller enn å risikere å fremkalle tårer eller knyttnever? Skilsmisse er tross alt ikke et marginalt fenomen, det er blitt en folkesykdom.

Samtidig kan lesningene vi har hørt, friste en predikant til å holde en ordentlig tordentale. Noen håper kanskje at det skal ryddes opp med alle raritetene som finnes i dagens samfunn. Vi har i de siste tiårene opplevd en omveltning uten sidestykke på det planet. Ekteskap og familie, selve samfunnslimet, har begynt å gå i oppløsning.

Jeg må dessverre skuffe dem som håpet på tordentalen. Billig polemikk passer dårlig til temaet. Evangeliet er tydelig, men det er det fordi Herren vil lege våre hjerters sår. Evangeliet er ikke til for å slå folk i hodet med.

Det jeg vil forsøke i dag, er å gi et svar på tre spørsmål: Hva gjør vi med Kristi ord vi oppfatter som ubehagelige? Hvorfor er det med ekteskapet så viktig? Og har dagens tekst noe å si til dem som ikke er gift?

Det første spørsmålet er av grunnleggende betydning: Hva gjør vi når store deler av våre samtidige – ja sågar noen kristne trossamfunn – kaster vrak på Kristi ord om ekteskapet? Det dummeste vi kan gjøre, er å underkaste oss flertallsposisjonen: Den som gifter seg med tidsånden, sies det, blir raskt enkemann, og slipper da å reflektere stort i forhold til skilsmisse.

Disiplenes reaksjon i evangeliet er talende. Etter at Herren har sagt det han hadde å si om fariseernes lureriforsøk, går han hjem. Hans nærmeste, hørte vi, tok opp spørsmålet igjen. Jeg forstår det slik: De prøvde å snakke Jesus til fornuft. «Du kan da umulig mene at man ikke skal kunne skille seg …?» Jo, han mener det. Guds evige Ord er en mann av sitt ord. Han gjentar ikke bare det han hadde sagt før, men bekrefter det: Fra skapelsens opphav er ekteskapet uoppløselig, og det gjelder ikke bare menn, men også kvinner. Snakk om likestilling!

Siden da er ekteskapets hellighet del av Kirkens apostoliske lære. Apostlene som først nølte med å følge Herrens ord, forkynte det siden, og Kirken fortsetter å forkynne det den dag i dag, i tide og utide. Ingen av oss lever opp til idealet Herren har etterlatt oss. Men idealet forblir gyldig. Vi kan ikke vokse til fullkommenhet, ikke vokse til hellighet, ved å legge lista lavere, men ved å innse at vi bommer på målet, ved å vende om og be Herren om hjelp.

Det andre spørsmålet er: Hva er det som er så spesielt med ekteskapet? Her er det mye riktig som kan sies på rent menneskelig plan. Men viktigst av alt: Ekteskapet er ikke bare en «verdslig ting», ikke bare en kontrakt om samliv, men et sakrament. Ethvert sakramentalt ekteskap overskrider de to som en gang sto der og sa: «Ja, jeg vil». Kristus er med i ektepakten. Hans nærvær er ingen automatisk garanti på at det aldri skulle oppstå konflikter. Men han legger et urokkelig fundament i ektefellenes liv. Jo mere de to samarbeider med hans nåde, jo fastere blir fundamentet. Tenk dere f.eks. et kristent par som aldri ber sammen: Skrumper ikke derved selve grunnlaget for deres samliv? Hvor mye lettere kunne Kristus virke i deres liv, hvis de levde ekteskapet som en pakt av tre, og ikke isolert fra ham som har skapt begge to for hverandre!

Det tredje og siste spørsmålet handler om alle som ikke er gift. De som ikke vil og de som ikke kan gifte seg. Hva er budskapet til oss? Jeg tenker vi kan lære mye av våre gifte medkristne. Ekteskapet dreier seg om oppofrende kjærlighet; om å tjene andres behov heller enn å stille krav; om å bære Jesu kors for den andres skyld. Man trenger ikke å være gift for å leve et liv som er basert på disse premissene. Men alle har vi godt av å se dem satt ut i praksis i ekteskapets trygge rammer.

Jeg har frivillig valgt å etterligne Kristus som ugift. Som sølibatær er jeg avhengig av vitnesbyrdet dere, kjære kristne ektefolk, gir. Deres liv gir avglans av Kristi trofasthet til Kirken og Guds skaperkraft. Takk for deres trofaste eksempel. Dette er min bønn for dere i dag: Lev deres kall med takknemlighet og utholdenhet. Husk at ikke bare dere har avlagt et evig løfte på bryllupsdagen. Likeså har Gud gitt et ugjenkallelig løfte om trofast å være blant dere, til velsignelse for dere og andre. Måtte deres vitnesbyrd tjene til helbredelse og fred for mange opprørte hjerter. I Jesu navn. Amen.

Les mer 

• Katekismen om ekteskapet