St. Josef menighet i Haugesund

Av tidligere sogneadministrator p. Sigurd Markussen. Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen", og er en del av serien "Våre menigheter".

Høyst sannsynlig var det innen vår menighets grenser at en av Norges aller første katolske messer ble feiret, for i år 995 lot kong Olav Trygvasson det lese messe på Moster.

Regner vi med at det fra den tid av var katolikker på Haugalandet, hadde vi 542 år med katolisisme her før reformasjonen.

I menighetens krønike finner vi følgende om St. Josef menighets opprinnelse etter reformasjonen: "I Herrens år 1923, da som vanlig i høsttidens stormer brølte på Haugalandskysten, blev for første gang i hellig alvor spørsmålet drøftet om det var mulig å opprette en katolsk stasjon i Haugesund". Den gang var det kun et fåtall katolikker i byen.

13. desember 1923 foretok soknepresten i Bergen, H. Snoeys og den ærverdige moder Beata, forstanderinne hos St. Franciskussøstrene, en tur til Haugesund for å se nærmere på forholdene. Allerede samme måned ble det kjøp et to etasjes hus i Haraldsgate 21, som var tenkt ominnredet til hospital og kapell. De få katolikker i Haugesund var dypt rørt og "kunne bare i stillhet beundre den kjærlighet som østes over oss i uforskyldelse ved at disse kjærlige søstre ville skjenke oss - så liten en flokk katolikker vi var - både kapell og prest". Hospital ble huset aldri, men det var kapell og prestegård frem til 1933.

Arbeidet med å finne annet egnet sted for søstrenes hospital fortsatte, og 10. mai 1924 ble "Sjølyst" i Salhusveien 26 kjøpt. Eiendommen og huset ble pusset opp og forvandlet til et hospital med en kapasitet på ca. 25 senger.

I midten av januar 1926 kom p. dr. J. Mangers SM til Haugesund for å bygge menighet, og han ble vår første sogneprest. På den tid var det 16 katolikker i Haugesund. Kapell og menighetshus ble ferdigstilt, og Marias Budskapsdag, 25. mars 1926, ble kapellet høytidelig vigslet. St. Joseph-menigheten var et faktum.

Tanken om å bygge en kirke på tomten ble etter hvert unnfanget, men økonomien var trang. Menighetens krønike forteller at "på banken sto kr. 666.-"

Sogneprest Mangers ble først sendt til Stavanger (1931) som sogneprest der, og i 1932 ble han utnevnt til Apostolisk vikar og senere biskop av Oslo. Vår neste sogneprest, p. Peter Bzdyl SM, ga ikke opp. Ved hjelp av en stor innsamlingskampanje og søstrenes innsats, sto kirken ferdig 3. november 1933, og den ble høytidelig innviet av biskop Mangers. Vinteren 1935 arbeidet kunstneren Gøsta av Gejerstam i kirken og malte freskene som fortsatt er bevart.

Siden den gang har menigheten hatt 15 fastboende prester. Antall ordenssøstre som har tjenestegjort på hospitalet, i barnehagen eller i menigheten har vi ikke oversikt over.

Menighetens medlemsmasse har siden 1924 økt til nesten 900, fra 42 nasjoner spredt ut over 17 kommuner. I tillegg til i Haugesund, har menigheten messesteder på Stord, i Sauda, Odda og Kvinnherad.

I mars 2003 flyttet den siste av St. Franciskus Xaveriussøstrene fra menigheten til moderhuset i Bergen.

Siden 1999 har kirke og menighetshus blitt grundig reparert og oppgradert, bl.a. fikk kirken nytt orgel i jubileumsåret 2001. Menighetshuset har blitt hevet, og ny første etasje (menighetssal, bad og toalett) er lagt til. Huset inneholder nå også ungdomsrom/undervisningsrom, kontor til ungdommen og menighetssekretæren. 3. etasje er blitt grundig oppgradert med nytt kjøkken og bad, nye gulver, vegger og tak i presteleiligheten. Det er også blitt laget et eget gjesterom. Mesteparten av oppussingen av denne etasjen ble utført på grunn av brann i etasjen 29. mai 2001.

Vi har et yrende, aktivt og spennende menighetsliv her i vest.