St. Mikael Menighet i Moss
Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen" nr. 2/2008, og er en del av serien "Våre menigheter".
Sognet omfatter kommunene Moss, Råde, Rygge Våler og Vestby, samt deler av Hobøl. Snart skal St. Mikael kirke feire 20 år etter opprettelsen, og 10 år i nåværende bygg.
Historisk tilbakeblikk
Det er faktisk over seksti år siden den første katolske messen ble feiret i Moss etter reformasjonen. Mange polakker ble tvangssendt til Norge under krigen. Ikke alle reiste hjem, og noen som hadde vært i samlet i leir i Moss ble her, og dannet den første stammen til menigheten i Moss. De første gudstjenestene ble holdt i Speiderbrakken i Løkkegaten, og i 1953 kjøpte Oslo Katolske Bispedømme Dyreveien 136 C. Ettersom menigheten vokste, trengte man etter hvert et sted nærmere byen. I 1956 var Ryggeveien 24 til salgs. Den eiendommen var midt i blinken. Større hus, muligheter for utvidelse og flott tomt. Kapellet ble innredet og innviet. Det kom flyktninger fra leire ute i Europa, i 1956 kom ungarere, norske katolikker flyttet til byen, mange nordmenn som studerte eller arbeidet i utlandet kom hjem med katolske ektefeller. Menigheten utvidet seg, vokste, barn kom til religionsundervisning. St. Sunniva-foreningen ble stiftet i 1955 av norske damer gift med polske menn. Foreningen har hjulpet i alle år gjennom basarer, utlodning og med vedlikehold. I 1980 kom de førte Carl Borromeussøstrene, som i dag har kloster på Jeløy i Moss.
Fra 1. januar 1989 ble St. Mikael en selvstendig menighet. Den omfattet da Moss, Rygge, Råde, Våler og Hobøl i Østfold, i tillegg til Son og Hølen i Vestby/Akershus. Etter hvert ble kapellet på Ryggeveien 24 for trangt. Gleden var derfor stor i menigheten da p. Machnica den 28. juli 1994 overtok nøklene til det tidligere bankbygget som skulle bli vår nye kirke. På St. Mikaels dag, 29. september 1998, kunne biskop Gerhard Schwenzer innvie kirken. Vi har rundt 400 sitteplasser i kirken, men undervisningsrommene er per i dag for små. Spørsmålet blir dermed igjen: Skal det bygges en større kirke, eller får vi lov å utvide nåværende bygg, særlig når kommunen nylig har endret navnet på gaten fra Fleischersgate 11 til Kirkegata 11?
Fra 1. mai 2007 omfatter menigheten hele Vestby kommune, og vi har dermed over 1000 registrerte medlemmer fra 25 nasjonaltiter, og dekker et område på ca. 717 km². Men det er fortsatt en del uregistrerte katolikker i sognet.
Utsmykningen av kirkens interiør
Kirkens altertavle er utført av Marek Sobocinski og forestiller Golgata-scenen med den Korsfestede Kristus og Maria og Johannes under korset. Veggmaleriene på mesaninveggen, utført av Ewa Maria Sobocinska, forestiller fem norske helgener: St. Halvard, St. Eystein, St. Olav, St. Sunniva og St. Torfinn med sine attributter. I bakgrunnen er det plassert symbolske scener fra deres liv. Maleriene er utført i akryl teknikk. Benkene i kirken samt alterbord, sokkel til tabernakelet, døpefont, prestestol og stoler til prest og ministrantene er tegnet av Marek Sobocinski. Alterbordet er laget av bohusgranitt og inneholder relikvier av Hellig Olav. Utvendig er kirken dekorert med messingrelieffer med navn og symboler tegnet og laget av Marek Sobocinski. Menighetslivet
Katolsk kristenliv og kultur bygger på kirkelig praksis, særlig søndagsfeiringen. Liturgi, diakoni (Caritas-gruppe) og katekese er et felles ansvar i menigheten. Det er menighetens oppgaver å ta vare på og fremme de enkeltes kultur og egenart, slik at det kommer alle til gode og beriker hele fellesskapet. Menighetslivet bærer preg av å være et lite mindretall i samfunnet. Det gjør det lettere å bli kjent med hverandre og styrker samholdet. Vi har veldig aktive brennende sjeler i menigheten, som underviser, rengjør kirken, synger Alle sammen takker jeg hjertelig for innsatsen.
P. Piotr Sylwester Pisarek OMI