St. Olav menighet i Tønsberg

Av fader Carlo Borromeo Le Hong Phuc og Liv Marit Meyer Petersen. Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen", og er en del av serien "Våre menigheter".

Tønsberg var et viktig kirkelig sentrum fra ca. 1200. Byen hadde Tunsberghus festning (Slottsfjellet) med valfartskirken, viet til St. Michael. Innen små avstander var det kirker viet til St. Laurentius, Maria, St. Peter og St. Thomas. Det var to betydningsfulle klostre; Premonstratenserklosteret og Fransiskanerklosteret.

Snorres kongesaga taler ofte om Tunsberg og om kong Olav som lenge oppholdt seg her og gikk til kirke. Det er derfor ikke uten grunn at Tønsberg blir kalt Hellig Olavs by og at kirken som senere ble bygd ble vigslet til hans navn.

St. Elisabethsøstrene

I 1927 kom det en forespørsel om å opprette en katolsk klinikk i Tønsberg. I 1928 kjøpte direktør Gmeiner en eiendom like ved bygrensen, og den ble forært søstrene til sykehusdrift. St. Elisabethsøstrene sto som eier fram til 1974, da eiendommen ble solgt til Vestfold Fylke.

I dag er det 4 nonner i klosteret. De har en svært viktig oppgave for menigheten og for Tønsberg by. De har ansvar for pynting i kirken, er sakristan, driver barnegruppe, katekese og fra i høst av barnekor.

St. Olav kirke og menigheten

Kirken ble bygget takket være en stor testamentarisk gave fra direktør Gmeiner. 26. oktober 1958 ble kirken vigslet. Året før var grunnsteinen lagt ned. Den ble funnet i St. Olavs klosterkirkes ruiner.

I 1941 ble vi utskilt som egen menighet fra St. Laurentius i Drammen. Lenge var Tønsberg den eneste menigheten i Vestfold, inntil Larvik ble egen menighet i 1993. Menigheten dekker kommuner fra Larvik i sør til Buskeruds grense mot nord og har i underkant av 1100 medlemmer, fra 47 ulike nasjonaliteter. De største gruppene er fra Vietnam, Polen og Filippinene. De og tamilene har månedlige messer på egne språk. Det er opprettet egne nasjonale grupper i menigheten. Vi har nasjonale takksigelsesmesser, og 1. pinsedag er det fest hvor alle gruppene presenterer sin kultur.

På høymessen hver søndag er kirken fylt til trengsel, og menighetslokalet er godt besøkt på kirkekaffen. Tre søndager i måneden er det også messer i Sandefjord. Barne- og ungdomsarbeidet er et satsingsområde med en egen handlingsplan. Det er katekese en lørdag i måneden, og det er dannet ministrantgruppe, barnegruppe og barnekor. Ungdomsgruppa er også godt i gang.

Menighetslokalet vårt er også flittig i bruk til undervisning, korøvelser, katolsk forum, språkkurs og andre aktiviteter. Menigheten har i mange år hatt et kor som er til stor berikelse i det liturgiske arbeidet.

Det er stor dugnadsånd i menigheten. Vasking, kirkekaffe, kirkeverter, lærere, lektorer osv. er eksempler på det. Menighetsrådet har oppnevnt et eget økonomiutvalg og vedlikeholdsutvalg.

Vi har også en egen Caritasgruppe og en lekfransiskansk fraternitet. Sistnevnte har ansvaret for å utarbeide forbønner til høymessen.

Vedlikehold

Kirken vår står overfor et stort vedlikeholdsarbeid framover. Det er behov for store utbedringer både innvendig og utvendig. Menigheten har mottatt mange store gaver i årenes løp, som krusifikset i kirken, Mariastatuen, prosesjonskorset, glassmaleriet, kirketårnet og kirkeklokken. Det siste året har menigheten også fått en stor testamentarisk gave.

Staben består av vår prest Fader Carlo og hans mange frivillige samarbeidspartnere, som på ulike måter gjør en tjeneste for kirken.