Kort historisk oversikt

Les også en artikkel om menigheten i serien "Våre menigheter".

Opprettelsen av St. Olav menighet i Tønsberg, og territoriell avgrensning

Opprettelse av hospital 1928/29, så misjonsstasjon 1929

"Da biskop Smit hadde overtatt Vikariatets ledelse ble hans oppmerksomhet først henvendt på Tønsberg ved en anmodning fra en av byens læger som ønsket opprettelsen av et katolsk hospital. Dette skjedde i 1927. Den 5. juli det følgende år kjøpte St. Elisabethsøstrenes kongregasjon eiendommen Gjersøhus, Vålegaten 20, med 13 mål jord. En i Tønsberg boende katolikk, direktør Johan Gmeiner gav dem midlene til dette, og man påbegynte straks den fornødne ombygging og ominnredning av huset. Dette fikk således plass til 24 pasienter. Det nye hospital fikk også to operasjonsstuer og ble i enhver henseende tidsmessig innredet. Den store hall ble omdannet til kapell til bruk så vel for søstrene som for stedets katolikker. ... Foreløpig ble der ikke opprettet egen menighet i Tønsberg, men misjonsstasjonen ble betraktet som en filial av St. Laurentius's menighet i Drammen. Ved stasjonens og kapellets høgtidelige vigsling den 24. mars 1929 ble stasjonen oppkalt etter St. Olav." (K. Kjelstrup, Norvegia Catholica, Oslo 1942, s. 279.)

Territoriell avgrensning i 1934

Den 1. januar 1934 forordnet biskop Jacob Mangers ved dekret en nyordning/presisering av menighetsgrensene i Vikariatet. Om Tønsberg står: "Med henblikk på snarlig oprettelse av menighet overdrages hospitalspresten i Tønsberg jurisdiksjon og sjelesorg over kjøpstedene: Tønsberg, Holmestrand, Horten og Sandefjord samt herredene: Hof, Botne, Våle, Åsgårdstrand ladested og herred, Borre, Ramnes, Andebu, Stokke, Sem, Nøtterøy, Tjøme, Sandeherred, Tjølling og Hedrum i Vestfold fylke." (Tidsskriftet St. Olav, årg. 46, nr. 1/1934 - 4. januar 1934, s. 4.) Dette er det meste av Vestfold, med unntak av noen områder i nord og i sør: Det samme dekretet fastslår at "ladestedet Svelvik samt herredene Strømmen, Skoger og Sande" tilhørte St. Laurentius i Drammen, og "kjøpstaden Larvik og herredene Lardal, Brunlanes og Staværn i Vestfold fylke" tilhørte Vår Frue menighet i Porsgrunn.

Denne avgrensningen er omtrent den samme som i dag (2002). I mellomtiden ble menighetsgrensen i sør flyttet helt til fylkesgrensen mot Telemark. Men i 1993, da St. Frans' menighet i Larvik ble de nåværende (2002) kommunene Larvik og Lardal utskilt fra Tønsberg. Det betyr at et St. Olav menighet i det sørlige Vestfold er blitt litt mindre enn situasjonen var ved grensedefinisjonen i 1934, idet de hamle herreder/kommuner Tjølling og Hedrum nå er inkorporert i storkommunen Larvik.

Opprettelse av menighet 1941

"Pastor Arne Sund [prest i Tønsberg] ble 15. august 1941 kalt til Oslo ... Han fikk som etterfølger i Tønsberg pastor Jos. Heiss, og samtidig ble Tønsberg opprettet som egen selvstendig menighet. Til da hadde det stått i avhengighetsforhold til Drammen som dattermenighet." (K. Kjelstrup, Norvegia Catholica, Oslo 1942, s. 323.)