Barne- og ungdomsarbeid

Vedlegg 4: Fremtidig organisatorisk oppbygging av NUK

1. De to organisatoriske ytterpunktene

Ser vi på fremtidige modeller, er det to ytterpunkter som markerer seg. Det ene har vi i dagens ordning med en selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon ledet av ungdom og unge voksne.

Det andre ytterpunktet er at barne- og ungdomsarbeidet legges helt inn under biskopen. Et sentralt kontor i bispedømmet vil fungere på samme måte som for eksempel Kateketisk Senter nå gjør, og for øvrig vil arbeidet være en del av biskopens, lokalt prestenes, oppgaver i samarbeid med de valgte organer (pastoralråd/menighetsråd). En slik organisering vil kunne gjøre bot på mange av ulempene ved dagens ordning. Følgende kan særlig påpekes:

direkte kontakt med biskopen
grunnlag for manglende tillit i presteskapet bortfaller
stor grad av fleksibilitet
rimelig og rasjonell organisering
ingen overføring av ressurser fra menighetene til sentralledd
ingen utenforliggende styring av det innholdsmessige

Målet er å vitalisere barne- og ungdomsarbeidet, og det er spørsmål om en slik organisering vil lykkes med det. Prestene og menighetsrådene vil måtte stå sentralt, men vil de ha kraft til å bygge opp stabilt arbeid for barn og unge? Prestene har en rekke andre oppgaver, det at mange av dem ikke er norskfødte. Både språklig og kulturelt kan dette gi dem et handikap samtidig som mange av prestene er eldre og ikke har overskudd til å drive frem noe nytt, selv dersom de ikke skal være direkte involvert. Menighetsrådene vil i stor grad være sentrert om de oppgaver som prestene engasjerer seg i og vil kanskje heller ikke være den kraft man trenger. Dels mangler mange råd den kontinuitet som vil være ønskelig.

Å legge det helt under biskopen vil være brudd med unges engasjement. De unge må selv være interessert i de aktiviteter Kirken tilbyr dem, og kanskje oppnås dette best ved samspill med de unge.

En organisasjon eller struktur vil sannsynligvis bidra til å sikre kontinuitet i arbeidet og også bidra til faglig og idémessig ajourføring. Ikke minst viktig er inspirasjon gjennom å høre til i en større sammenheng som jevnlig kan tilføre til ulike former for støtte.

Slik regelverket for offentlige tilskudd er i dag, kan det ikke sees å være prinsipielle hindringer for å bygge opp et organisasjonsmønster som gir grunnlag for tilskudd. Tilskuddet via BUFA kan komme under 400.000 kroner og blir da så beskjedent at det ikke gir grunnlag for å strekke seg langt for å komme det i møte. Men når rapporteringer m.m. nå forenkles, kan arbeidet som tilskuddet medfører ikke sees å være grunn til å avvise muligheten. Eventuelt må NUK selv gå gjennom rutiner mv. og vurdere hvilke ekstra omkostninger i form av arbeidslønn de nye forskrifter medfører.

2. Ulike organisatoriske mellomløsninger

2.1. Selvstendig organisasjon

Tilnærming til mellomløsninger kan skje fra hver av de to ytterpunktene. Begynner man med dagens ordning, vil det nærmeste alternativet være at man opprettholder en selvstendig organisasjon, men at man åpner denne så langt regelverket tillater det mot moderorganisasjonen og voksen medvirkning, og videre at man forenkler organisasjonen, herunder møtefrekvens. Det synes naturlig at man fjerner aldersgrenser og ellers forholder seg i samsvar med regelverket. Landsmøter, som i seg selv er forholdsvis ressurskrevende å avholde, kan begrenses til hvert tredje eller fjerde år; det siste kan synes noe sjelden. Ved omlegginger som nevnt, vil flere av problemene ved dagens ordning falle bort.

2.2. Egen struktur innen Kirken

Alternativet er en sterkere binding til kirkedistriktene, slik at NUK blir en egen struktur innunder NKB eller OKB. Egen struktur vil innebære en demokratisk oppbygging innen Kirken med landsmøte og landsstyre. Praktisk sett vil det langt på vei fungere på samme måte som en selvstendig organisasjon. Offentlige tilskudd blir som for en selvstendig organisasjon, dvs. at man kommer i høyeste tilskuddsgruppe. Denne løsningen synes å ha mest for seg:

Man løper ikke på sikt noen risiko med at Kirken og en barne- og ungdomsorganisasjon går hver sin vei.
Grunnlag for mistro faller bort; det blir Kirkens arbeid og derfor Kirkens ansvar. Prest og menighetsråd får plikt til å sørge for voksne som engasjerer seg.
Det vil understøtte utviklingen i retning av at NUK favner alle grupperinger
Med landsmøter hvert 3. eller 4. år og derved vide fullmakter til landsstyret ligger det til rette for en enkel organisasjon som er fleksibel og tilpasses behovene.
Gjennom voksenrepresentasjon (og sentralt styre som sitter i minst 3 år) oppnås kontinuitet og stabilitet; de ansatte sentralt får mer stabile rammevilkår.
Det blir mulig å legge til rette for klare arbeidsforhold for de ansatte.

2.3. Organisatorisk likestilt med annen virksomhet innen Kirken

En tredje løsning er å se bort fra alle offentlige krav, herunder kravet om demokrati og derved deler av de offentlige tilskudd og bygge opp en intern barne- og ungdomsorganisasjon innen kirken. Man står fritt til å optimalisere alle løsninger, og ideelt sett synes det vanskelig å ikke mene at dette gir best resultat om man ser bort fra betydningen av tilskudd. Det er ikke noe til hinder for å la en slik organisasjon være preget av medbestemmelse fra de unges side. I menighetene kunne man ha et barne- og ungdomsråd (eller to råd). I Oslo vil det måtte være en demokratisk oppbygd organisasjon for å få kommunal støtte, som i dag er rundt 500.000; det kan være tilfellet også andre steder, men en slik lokal organisasjon kan inngå i en "ikke-demokratisk" sentralorganisasjon.

Regionalt kunne man ha tilsvarende organ til å ta seg av relasjonene til fylket/fylkeskommunen, og sentralt kunne man ha et landsmøte som i dag hvert 3. eller 4. år, og et valgt - muligens i kombinasjon med oppnevnte representanter - råd for et sentralt kontor eller to sentrale kontorer for respektive barne- og ungdomsarbeidet.

En slik organisering vil kunne tilpasses ønskemålene helt ut. Hovedproblemet i forhold til de forannevnte vil være svakere økonomi sentralt. Men ressursene vil kunne konsentreres om primæroppgaver og derved utnyttes bedre. Det er en forutsetning at man får en klar og streng prioritering av alle oppgaver. Modell for dette er presentert under modell 3 nedenfor.

3. Nærmere skissering av modeller

Nedenfor følger skissering av tre ulike modeller for fremtiden. Alle tar utgangspunkt i NUK som paraply. De to første er utformet med sikte på å fylle vilkårene for tilskudd fra SUAK, den ene basert på en selvstendig organisasjon og den andre en selvstendig struktur innen bispedømmet/Kirken, og de stilles opp ved siden av hverandre. Den tredje modellen er basert på at barne- og ungdomsarbeidet integreres i Kirken uten å tilpasses tilskuddsordninger.

I det at NUK skal være paraply, ligger ingen umiddelbar praktiske endringer fra i dag, men det indikerer en konkret bevissthet om å skulle være sentralledd med sikte på å representere Kirken og fange opp de ulike sidene av barne- og ungdomsarbeidet i landet. Skissene bygges opp nedenfra siden hver enkelt menighet/gruppe i utgangspunktet er en selvstendig enhet i forhold til sentralleddet.

3.1. Modell 1 og 2: Et demokratisk oppbygget NUK

LOKALT

Lokallag kan dannes på menighetsnivå eller dekke flere menigheter. Forskriftene krever, for at det skal gis tilskudd til organisasjonen over hodet, at det er minst 25 tellende lokallag. Med et tellende lokallag menes et lag med minst 5 medlemmer mellom ca. 6 år og 26 år. (For å være medlem må man frivillig ha meldt seg inn i organisasjonen, og det vil vel si at man må være minst i 5-6 års alderen.) Men også lokallag med færre medlemmer gir tilskuddsrett, så fremt organisasjonen som helhet har minst 25 tellende lokallag.

Lokalt ledes arbeidet av et eget styre/råd, eventuelt flere; i mindre menigheter kan det bli aktuelt med bare en person, jf. nedenfor om krav om styre. Rådet bør være sammensatt av personer som tar sikte på selv å være direkte aktive i arbeidet for barn eller unge. Alt etter de lokale forhold kan det være separate råd for barne- og ungdomsarbeid eller felles råd. Men med forbehold for de minste menigheter kan det være best som utgangspunkt at ikke samme personer engasjerer seg praktisk på begge områder.

Lokallag i selvstendig organisasjon: Et tellende lokallag skal ha vedtekter, eget styre valgt av medlemmer over 15 år, selvstendig økonomi og sende årsrapport (den er meget enkel). Det er ikke aldersgrense oppad for medlemskap eller krav om forholdsmessighet mellom ulike aldersgrupper. For eksempel kan 5 personer over 26 år utgjøre flertall. Er det bare tre medlemmer mellom 15 og 26 år, bortfaller krav om styre. Er det færre medlemmer enn 5 under 26 år, er det heller ikke krav om selvstendig økonomi.
Lokallag i en struktur: Her gjelder helt ut de samme regler som for en selvstendig lokal organisasjon. Lokallaget vil imidlertid være en integrert det av menighetens virksomhet, og det blir større press på menighet/prest for å se til at det er et fungerende lokallag.

FELLESLØSNINGER/REGIONAL OPPBYGGING

Det det her tenkes på, er at flere lokallag går sammen om å løse felles oppgaver. Felles oppgaver kan for eks. omfatte å søke om midler på fylkesnivå, etablere en felles stilling og ha kurs og leire sammen. Det kanskje viktigste er at regionalplanet kan tjene som fellesforum for dem som arbeider i menighetene, og at man her med faste mellomrom, helst ikke for sjelden, kan utveksle kunnskap, tanker og informasjon og gi hverandre støtte og inspirasjon.

Hvorledes dette skal organiseres, bør vurderes konkret. Et siktemål vil være å unngå unødig oppbygging av organer og hierarki, og at man ikke løfter oppover oppgaver som skal/bør ligge lokalt. Det er ikke krav om at fellesløsninger inngår i den offisielle organisasjon/struktur; man kan tenke seg tiltak som har ad hoc-preg eller som har friere stilling. Inngår et regionalt råd i en struktur med driftstilskudd fra BUFA, må det være regulert i hovedorganisasjonens vedtekter, og det må påregnes krav om et visst demokrati, for eksempel at det er oppnevnt av de aktuelle lokale styrene.

Regionale råd/styrer til å løse fellesoppgaver er prinsipielt forskjellige fra lokallag som dekker flere menigheter; disse siste behandles etter reglene for lokallag.

SENTRALT

Paraplyen for de lokale organisasjonene vil være NUK. Øverste organ blir et landsmøte eller hva man ellers ønsker å benevne det. Tilskuddsreglene krever at det er landsmøte minst hvert fjerde år. Flere grunner trekker i retning av å holde det så sjelden. De fleste som i dag engasjerer seg i frivillig arbeid, strever med å få tiden til å strekke til og bør ikke belastes mer enn helt nødvendig. For et sekretariat er forberedelse av et landsmøte meget tidkrevende, og det koster. Viktig er også behovet for å støtte opp under kontinuitet og stabilitet i organisasjonen som lengre perioder fører med seg. Hvert 4., evt. hvert 3. år synes bør derfor være normen.

Det vil også sentralt være behov for gjensidige utveksling av informasjon og for å hente inspirasjon. Her er det spørsmål om man ikke kan gå rett på sak og holde samlinger som går på informasjons- og inspirasjonssiden, for eksempel en ekskursjon til et annet land.

Sentralledd i selvstendig organisasjon: Vedtektene kan fastsette bindinger til Kirken. Bindingene kan ikke være så begrensende at den organisasjonens demokratiske natur blir fiktiv.; Representanter med rett til å stemme på landsmøter skal være valgt av og blant medlemmene (de over 15 år) i organisasjonens lokale ledd. Det er ingen krav til alderssammensetning for dem som møter på landsmøtet. Det vil være naturlig og neppe noe til hinder for at valgreglene sørger for at ulike grupper blir representert (nasjonalgrupper, barnegrupper osv. ).; Landsmøtet skal ha beslutningsmyndighet i alle saker.; Landsmøtet kan ha representanter fra Kirken, men disse må ikke være i flertall ved vanlige flertallsvedtak eller utgjøre hindrende mindretall ved vedtak som krever kvalifisert flertall.; Forskriftene krever en sentralledelse/ et styre (NUK har i dag både landsstyre og arbeidsutvalg) med øverste ledelse av organisasjonen mellom landsmøtene. Kirken kan være representert i styret, men slike representanter kan ikke utgjøre flertall/blokkere avgjørelser. Vanlig hyppighet på styremøter i samfunnet ellers er fra to til fire møter i halvåret, og en slik frekvens kan være naturlig også her. Daglig ledelse må ligge hos en stadig nærværende styreformann eller hos en i sekretariatet.
Sentralledd i en struktur: Også her blir utgangspunktet at reglene i alle detaljer faller sammen med reglene for en selvstendig organisasjon: egne vedtekter, stemmerett, landsmøte og landsstyre osv. Hovedforskjellen blir at man ikke bare har en binding, men er en del av moder-organisasjonen med den betydning det får for samarbeid og for ansatte m.m.

3.2. MODELL 3: ungdomsorganisasjon innen Kirken uavhengig av tilskudd

Forutsetningen for en slik organisering, som sentralt og kanskje enkelte steder lokalt vil forringe økonomien, er at man retter fokus mot det som er nødvendig, og alt annet sees bort fra. Som bakgrunn er det behov for en nærmere analyse av lokale forhold, særlig i de mindre og mellomstore menigheter. Analysen kan for så vidt også kaste lys over de andre modellene.

Utgangspunktet blir behovene lokalt - ikke krav om så og så mange lokallag for så tenke aktiviteter. I de fleste menigheter bor de unge, ofte få, spredt og må ha skyss for å møtes. Avstandene gjør at de ikke er venner privat og er mer eller mindre fremmede for hverandre når de møtes. Det som skulle binde sammen, er katolsk tro eller bakgrunn. Den er ofte ikke sterk nok til å gi en felles identitet; alder og modning kan heller gjøre at mange sliter med det som skulle være felles. Når de så møtes, har de ikke noen definert aktivitet som for eksempel i en idrettsklubb. Hovedproblemer blir enkelt sagt mangel på vennskap og mangel på klart innhold. Hva kan dette møtes med? Det synes å være to forutsetninger som må oppfylles:

Det må for det første skapes et innhold, og her må voksne inn som aktører i den daglige drift og møtevirksomhet. De må bidra aktivt til å finne aktiviteter som ungdommene kan samles om, være til stede og sørge for at det som laget driver på med akkurat nå, blir gjort.
Den andre forutsetningen er et vellykket barnearbeid som gjør at i et hvert fall en kjerne av unge kjenner hverandre og ønsker å møtes. Et godt barnearbeid kan ha katekese som samlingspunkt, men helst også noe mer. Igjen står voksne helt sentralt.

I begge tilfeller blir spørsmålet hvor man kan skaffe voksne, helst de rundt 25 til 40 år, og sannsynligvis vil det være et hovedproblem å rekruttere denne gruppen. Spørsmålet blir videre om problemet i noen grad kan avhjelpes. NUK sentralt samler i dag en del unge voksne med bred kompetanse i ungdomsarbeid. Disse kan engasjeres til å medvirke til å arrangere og reise til helger og særskilte arrangementer i eller felles for små og mellomstore menigheter. Det er sannsynligvis slike regionalarrangementer, som kan samle 20-40 unge og som man har gode erfaringer med, som har forutsetninger for å lykkes også i rimelig tid fremover. Bistand fra ressurspersoner sentralt kan fremover bli en av de viktigste oppgavene for NUK.

Lokal organisering

Det vil påhvile sognepresten og menighetsrådet å finne frem til en eller flere egnede voksne til å stå for barne- og ungdomsarbeidet, evt. at det dannes en gruppe av voksne. De skal finne frem til unge som kan bistå, og de skal finne program som kan fenge. Det er åpent for å tilpasse seg kommunale tilskuddsregler om demokrati.

Regionale arrangementer

Lokale ledere må ha kontakt med ledere i andre menigheter og se på muligheter for fellesarrangementer. I en oppbyggingsfase kan disse arrangementene stå sentralt i arbeidet. Videre må det være kontakt med NUK med sikte på ressurser til slike arrangementer.

Sentral organisering

En samling av ledere som hvert fjerde år velger et råd. Rådet skal være en veilednings- og ressursgruppe, ikke et styre, for NUK sentralt. Et kontor med bemanning og i hovedsak arbeidsdeling som i dag, direkte under biskopen, har ansvaret. Hovedoppgavene blir:

Arrangere fellesprosjekter: sommerleire, ledertreninger m.m.
Ha ressursgruppe av unge voksne for menighetene
Eventuelle blader koordineres med, sees i sammenheng med Broen og Kateketisk Senter

Internett sees i sammenheng med Informasjonstjenesten.