Utredning om Kirkens barne- og ungdomsarbeid

Pastoralrådet i Oslo katolske bispedømme
Arbeidsgruppe for barn og unge

Kortversjon av "Utredning om Kirkens barne- og ungdomsarbeid"

I 2001 nedsatte pastoralrådet i Oslo katolske bispedømme (PRO) en arbeidsgruppe for barne- og ungdomsarbeid (ABU), med mandat til å arbeide for å samordne og styrke barne- og ungdomsarbeidet i menighetene. Gruppen har bestått av representanter fra blant annet PRO og Norges Unge Katolikker (NUK), og deres arbeid var i hovedsak ferdig høsten 2002. En redaksjonsgruppe har sammenstilt og sluttført de ulike delarbeider som har vært utført i undergrupper. Resultatet er et dokument som er PROs utgangspunkt for Barne- og Ungdomsseminaret i august 2003, der ulike aktører vil møtes for å gjøre opp status for og tenke videre når det gjelder Kirkens arbeid for barn og unge.

Første del av dokumentet tar for seg innholdet i barne- og ungdomsarbeidet og går systematisk gjennom de som er og de som bør være de ulike aktører i arbeidet. Del to tar for seg dagens organisering av barne- og ungdomsarbeidet i Kirken, med fokus på NUK. Her diskuteres en eventuell omlegging av NUKs struktur, for å gjøre organisasjonen mer hensiktsmessig på flere plan. Det følgende er en sammenfatning av ABU-gruppens arbeidsdokument.

I - KATEKESE OG MENIGHETENS BARNE- OG UNGDOMSARBEID

I dag organiseres det katekese og barne- og ungdomsarbeid i alle våre menigheter, selv om tilbudet er varierende. Mange menigheter opplever god oppslutning i katekesen, særlig rundt førstekommunions- og fermingsalder. Nesten alle møter imidlertid utfordringer og vanskeligheter. Noen av disse er et resultat av generelle trender i samfunnet. Andre faktorer kan skyldes vår egen organisering og interne problemer. I arbeidet med å møte utfordringene - hvem er og må være de sentrale/ansvarlige aktører? Med andre ord - hvem er det som må inngå en ny "pedagogisk allianse"?

Foreldre

Det synes å være en økende tendens til at foreldre overlater trosopplæringen til Kirken. Det er imidlertid i familien at de unge lærer å leve sin tro i praksis. Derfor - det er viktig å fremholde at det er foreldrene som har hovedansvaret for trosformidlingen til sine barn. Menighetens tilbud til barn og unge må ses som et supplement til eller en hjelp for foreldrene i dette oppdraget. Hvordan få til en dyptgående holdningsendring og bevisstgjøring i menighetene rundt familiens rolle? Hvordan kan Kirken på best mulig måte hjelpe foreldrene i trosformidlingen til sine barn?

Sognepresten

Til syvende og sist er det sognepresten som er ansvarlig for alt som skjer i menighetens navn. Det gjelder også barne- og ungdomsarbeidet. I denne sammenheng må sognepresten ha både en motiverende og en koordinerende rolle - han bør motivere til engasjement på alle plan og koordinere kontakt mellom aldersgrupper, nasjonale grupper osv. Hvordan kan våre sogneprester i større og bedre grad være en motiverende og koordinerende faktor i barne- og ungdomsarbeidet i menighetene?

Menigheten

Siden sognepresten ikke nødvendigvis har mer kompetanse enn andre voksne når det gjelder barne- og ungdomsarbeid, må mye av ansvaret ligge på menighetsrådet. Menighetsrådet har ansvar for å planlegge, koordinere, delegere ansvar, engasjere frivillige osv. En av de viktigste oppgavene er å sørge for at kommunikasjon mellom unge og voksne fungerer. En annen er å sikre nødvendige ressurser i menighetsbudsjettet. Hvordan kan vi skape fornyet engasjement for barne- og ungdomsarbeid i våre menighetsråd? Hvordan skape økt samarbeid mellom unge og voksne?

Oslo katolske bispedømme

Et levende og kontinuerlig barne- og ungdomsarbeid må foregå på menighetsplan. Bispedømmet må imidlertid i størst mulig grad legge forholdene til rette for menighetene.

Biskopen og ungdomspresten

Biskopen er menighetenes og prestenes overhyrde og har således det overordnede ansvar for katekese og annet arbeid blant de unge i bispedømmet. Biskopen bør derfor stå for en overordnet strategi for bispedømmets organer og klare mandater til de ulike involverte parter. Hvilken overordnet strategi ønsker vi for barne- og ungdomsarbeidet i bispedømmet? Deler av biskopens ansvar for arbeidet er delegert til ungdomspresten. Hvilken instruks er det mest hensiktsmessig at ungdomspresten har?

Pastoralrådet

Siden pastoralrådet kan ses på som broen mellom bispedømme og menighet, har som en sentral oppgave å bistå biskopen, menighetene og bispedømmets ulike organer i utvikling og gjennomføring av en overordnet barne- og ungdomssjelesorg. Hvilken rolle kan pastoralrådet spille i arbeidet for å styrke og gjennomføre bispedømmets barne- og ungdomssjelesorg?

NUK, Kateketisk Senter og andre aktuelle bispedømmeorganer og organisasjoner

NUK og Kateketisk Senter er de mest sentrale aktører i gjennomføringen av bispedømmets barne- og ungdomspastorale arbeid. NUK er en selvstendig organisasjon, men har sterke bindinger til biskopene. I arbeidet med å styrke barne- og ungdomssjelesorgen, er derfor mandat og organisering av NUK et svært sentralt tema (se dokumentets del II). Også Familiesenteret, katolske skoler, Caritas-gruppene i menighetene og Caritas Norge bør involveres i arbeidet. Hvilket mandat og hvilken organisering er det mest hensiktsmessig at NUK har? Hvilken rolle bør de andre bispedømmeorganene og de katolske skolene ha i barne- og ungdomssjelesorgen?

Nasjonale sjelesørgere

Mange nasjonale grupper har, til berikelse for Kirken, eget barne- og ungdomsarbeid. Flere steder er det imidlertid lite samarbeid mellom menighets-/NUK-aktivitet og nasjonale grupper. Nasjonale sjelesørgere har et særlig ansvar for at deres arbeid bidrar til/er en naturlig del av menighetens barne- og ungdomspastorale arbeid. Hvordan få til økt samhandling med/mellom nasjonale grupper?

Praktiske konsekvenser/oppgaver

Sogneprest/menighetsråd har de mest konkrete oppgaver når det gjelder barne- og ungdomskatekese- og arbeid. Menighetsrådet bør ha en handlingsplan for arbeidet som revideres hvert år.

Menighetens støtte til foreldrenes engasjement

Menighetene bør satse på dåpen som det første møte med barnet. Videre bør de kontinuerlig følge barna gjennom oppveksten, med tilbud som småbarn- og foreldregrupper, søndagsskole, ministrantlag, korvirksomhet og barnehelger, solid konfirmasjonsundervisning, studentarbeid osv. En sentral del i dette arbeidet er å rekruttere gode ledere. En annen sentral del er å hjelpe foreldre til å formidle troen - gjennom bevisstgjøring, veiledning, diskusjonsgrupper osv.

Rekruttering av kateketer og barne- og ungdomsledere

For å rekruttere gode katekeselærere, bør det blant annet organiseres regelmessige kateketkurs i menighetene. En ideell ungdomsleder er 18+, godt synlig i menighetslivet og er et godt eksempel for unge. Menigheten må stille opp for og på best mulig måte hjelpe ungdomslederne i arbeidet. Når det gjelder barnearbeid, er ikke alder like viktig - det viktigste er at lederne er flinke med barn.

II - SENTRAL ORGANISERING AV AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE

Fremvekst, mål og teologisk ståsted

Hensikten med dagens NUK blir best beskrevet i formålsparagraf (se vedlegg 1 i hoveddokumentet). Der definerer NUK seg som en katolsk organisasjon som ønsker å arbeide med å fremme vekst i troen og skape engasjement i Kirken og i samfunnet. NUK har som mål å være en paraplyorganisasjon for katolsk barne- og ungdomsarbeid - den ønsker å representere og ivareta de ulike aktører/organisasjoner som jobber mot katolske barn og unge i landet. Den ønsker å være en type ressurssentral for aktivitet rundt om i menighetene.

Organisasjonsstruktur

For å være tilknyttet NUK må lokallagene ha medlemmer under 35 år, ha vedtekter i tråd med organisasjonens formålsparagraf, ha en valgt leder, ha vært aktiv det siste året og levere årsrapport. Alle lokallag er organisert i distrikter, og alle distrikt har en leder. NUKs øverste organ er landsmøtet (LM), som arrangeres hver høst. Her velges leder og arbeidsutvalg, det vedtas budsjett og arbeidsprogram osv. Alle distriktsrådsledere, samt AUV, representanter for bladene og utvalgene og NUKs PRO-representant, utgjør NUKs landsstyre (LS). LS har arbeidsgiveransvar for de ansatte.

Ansatte sentralt

NUK har i dag et sekretariat med organisasjonssekretær, organisasjonskonsulent og ungdomsprest. Disse tar seg av daglig drift, medlemsregistrering, økonomi osv. Dette er tidkrevende, noe som medfører at sekretariatet får lite tid til å jobbe direkte mot lokallagene.

Virksomhet

Sentralt organiseres det leire og ledertreninger, adventsaksjon osv. Det gis ut tre blader til ulike aldersgrupper, og NUKs internettsider har stor besøksfrekvens - særlig chatte- og diskusjonssidene.

Det ville være mer hensiktsmessig om mye av initiativet som i dag skjer sentralt, kom fra distriktene - det er der det er mulig å fange opp lokale behov og ressurser. Distriktene bør derfor styrkes.

Tilskudd fra det offentlige

Oversikt over regler for statlig tilskudd til NUK og kommentarer til disse, følger som vedlegg til hoveddokumentet. Da det foreligger nye forskrifter av 16.12.2002, er det fremdeles uklart hvilke konsekvenser dette får for NUK. Årlig tilskudd vil i fremtiden ligge mellom 4-600.000 kroner. I tillegg til statsstøtte får NUK mindre beløp gjennom andre kanaler. Lokalt varierer støtten meget.

Problemer med NUKs struktur i dag

NUKs vedtekter har flere bestemmelser som går lenger i å gjøre organisasjonen ungdomsstyrt enn det staten krever for å yte tilskudd. Videre krever forskriftene ingen øvre aldersgrense for medlemskap (NUK opererer med 35 år), så lenge minst 60% av medlemmene er under 26 år. De nye forskriftene åpner også for at NUK, i motsetning til i dag, selv med fullt tilskudd kan være en enhet innen Kirken - det trenger med andre ord ikke være en organisasjon løsrevet fra moderorganisasjonen (Kirken). I tillegg til dette er NUK som organisasjon betydelig tyngre enn det som kreves.

Problemer med NUKs sentrale organisering

Mange prester og andre har begrenset tillit til NUK, blant annet fordi en organisasjon ledet av ungdommer og "fristilt" fra Kirken skaper en fare for avstand med hensyn til Kirkens lære
Organisasjonen er tung og dyr - mye fokus på regler, mange ledd og møter
Liten kontinuitet i arbeidet - unge mennesker blir ofte ikke lenge i tillitsverv/stillinger
Ikke hensiktsmessig at et ungt LS har arbeidsgiveransvar for det ansatte
Velkvalifiserte prester og andre voksne vil kunne finne det vanskelig å arbeide for NUK, siden man til enhver tid må tilpasse seg ungdommens beslutninger
Ikke tjenlig at et ungt NUK har ansvar for bispedømmets arbeid for barn

Problemer med den lokale organisering

Arbeidet faller stadig sammen av mangel på kontinuitet
Voksne vegrer seg fra å delta fordi organisasjonen er "fristilt" fra Kirken
Det blir lite fokus på arbeid for barn; de unge har mer enn nok med seg selv
Der og når det fungerer, synes det å være en øvre grense på 12-15 medlemmer

Hovedspørsmål omkring en barne- og ungdomsorganisasjon

Voksnes plass i barne- og ungdomsaktivitetene og i ledelsen av NUK

PRO ønsker voksne med som ansvarlige i barne- og ungdomsarbeidet. Også NUK fremhever betydningen av mer ansvar fra menighetenes og voksnes side. Man kunne tenke seg en modell der voksne tok praktiske oppgaver, mens de unge fremdeles hadde beslutningsmuligheten. Dette vil imidlertid ikke være riktig, da det bør være sammenheng mellom oppgaver og beslutningsmyndighet.

Binding til kirken

Inntil nå har statlige forskrifter krevd at organisasjonen må være juridisk selvstendig. De nye forskriftene åpner imidlertid for at NUK kan være en struktur innen Kirken, men med egne vedtekter og demokratisk oppbygning. En slik modell vil kunne rydde opp i mange av de ovennevnte problemer.

NUK som paraplyorganisasjon for barne- og ungdomsarbeid eller ett av flere tilbud

Utviklingen viser at NUK har en klar dreining i retning av den multikulturelle situasjon som Kirken befinner seg i og derved også får et tydeligere preg av å skulle være en paraplyorganisasjon. Dette ses særlig i Oslo, der flere nasjonale grupper har sitt arbeid tilknyttet NUK. I andre sammenhenger kan NUK mer anses som en organisasjon blant flere - med andre ord at dens tilbud kan være ett av flere innen Kirken.

Sett fra bispedømmets side, er det behov for et sentralledd for barne- og ungdomsarbeidet, hva enten det er en organisasjon eller kun et barne- og ungdomskontor. Skal NUK være paraply for "alt" barne- og ungdomsarbeid i Kirken, må den tilstrebe en mer samlende karakter, slik at ikke grupperinger av betydning holder seg borte. Skal NUK bare være en av flere aktører, er det grunn til å være mer åpen. Da bør de enkelte kirkedistrikt overveie om de skal utvikle eget sentralledd for barne- og ungdomsarbeidet. Problemet med flere sidestilte organisasjoner er imidlertid at medlemstallet lett kan komme under 1000, noe som medfører at organisasjonen ikke får statlige tilskudd. Videre er fordelen med en paraplyorganisasjon at den kan fremme samarbeid mellom ulike nasjonale grupper.

ABU vil derfor, i sine forslag til ulike organisasjonsformer for NUK, legge til grunn at den skal være en samlende organisasjon for bispedømmets barne- og ungdomsarbeid.

Én organisasjon for barn og én for ungdom?

Et alternativ er å dele NUK opp i to organisasjoner - en for barn opp til 12-13 år og en for unge opp til 26. Sentralt kunne en barneorganisasjon være tilknyttet Kateketisk Senter. Fordelene med dette ville være at barn kom under voksnes ansvar og at barnearbeid ikke går på bekostning av arbeid blant unge. Det er imidlertid også bakdeler ved en slik oppdeling, blant annet vil begge de tenkte organisasjonene lett falle under grensen på 1000 medlemmer.

Sentral versus regional organisering

Sentralledd er en betingelse for å få offentlig tilskudd, og Kirken i Norge har ikke vært stor nok til å handle regionalt. Man vil imidlertid i fremtiden være tjent med at mer aktivitet har sitt utspring lokalt - og at NUK sentralt fokuserer på å dekke visse fellesoppgaver. Der hvor forholdene ligger til rette for større samarbeid mellom menigheter, vil det være hensiktsmessig med en større regional organisering - for eksempel gjennom å gå sammen om å ansatte en medarbeider.

Ulike organisatoriske modeller

I vedlegg til hoveddokumentet er det skissert ulike fremtidige modeller for NUK. To modeller ivaretar statlige krav med henhold til fortsatt driftstilskudd. En modell legger til grunn et opplegg uten sentral driftsstøtte. En slik modell gir svakere økonomi men har sin styrke i nærhet til Kirken og stor frihet og fleksibilitet.

Uansett valg av modell - følgende kriterier må stå i sentrum ved valg av organiseringsmåte:

NUK må være en integrert del av Kirkens virksomhet med nær kontakt med biskopene
NUK må ha en struktur som kan tilpasses de behov som til enhver tid foreligger
NUK må være samlende for det totale barne- og ungdomsarbeidet i Kirken
NUK må ha ansvarlige arbeidstakerforhold
NUK må bruke minst mulig ressurser på offentlige kontrollkrav
NUK må ha en flat struktur med mer ansvar lokalt
NUK sentralt må ivareta fellesoppgaver som veiledning og materiell, lederkurs, sommerleire, blader og internettsider, medlemsregistrering, regnskap, generell støtte/hjelp til trengende menigheter osv.