Den Hellige Stol

Les også: Den hellige Stol - en unik aktør (fra NUPI) av Janne Haaland Matlary

Kurie, kardinaler og biskoper - hvordan Den katolske kirkes sentralledelse er oppbygget

Paven er biskop av Roma og dermed også overhode for den verdensomspennende katolske kirke. Han er også statsoverhode for Vatikanstaten. I diplomatisk sammenheng taler man også om Den Hellige Stol - de over 160 land i verden som har diplomatiske forbindelser ønsker ikke kontakt med Paven på grunn av hans territorier innenfor Vatikanets murer. De er opptatt av den betydning Paven har i kraft av hans bispestol - «Den Hellige Stol».

Kirkens sentrale ledelse - paven og de sentrale kirkelige myndighetene - holder til i og rundt Vatikanet. Denne sentrale kirkelige forvaltning kalles «den romerske kurie», og har består av en stab på ca. 500 personer. I hele verden er det pr. 2011 rundt. 1,2 milliarder katolikker.

Kurien består av fem ulike kategorier av administrasjoner eller enheter: Statssekretariatet, kongregasjonene, domstolene, de pavelige råd, samt den økonomiske forvaltning.

Statssekretariatet er pavens eget kanselli og utgjør kuriens kjerne eller dens «regjering». Det er delt i to seksjoner; en for «alminnelige anliggender» som tar seg av kirkens indre administrasjon, og en for «relasjoner med statene» (i praksis Vatikanets utenriksdepartement). Det arbeider ca. 150 personer i Statssekretariatet, og statssekretæren er kardinal og pavens nærmeste medarbeider.

Kurien består for øvrig av ni kongregasjoner (forvaltende og retningsgivende embedsverk underlagt paven), tolv pavelige råd (komiteer), tre domstoler og tre enheter for økonomisk forvaltning.

Blant kongregasjonene er Kongregasjonen for Troslæren kanskje den mest kjente. Den ble opprettet i 1542 som et ledd i motreformasjonen, og fungerer som fortolkningsorgan for hva som er rett tro og handling.

Kongregasjonen for Biskopene tar seg av spørsmål som berører de ca. 4000 katolske biskoper i verden. Den arbeider bl.a. med innstillinger til bispeutnevnelser, noe som til slutt avgjøres av paven selv. Kongregasjonen for Helligkåringer ser til at saligkåringer og helgenkåringer skjer på riktig måte.

Blant de tolv pavelige råd finner vi bl.a. Rådet for Legfolket, Rådet for fremme av kristen enhet, «Justitia et Pax» (Rådet for Rettferdighet og Fred) samt «Cor Unum» som er det sentrale samordningsorgan for kirkens sosialpastorale arbeid. I ledelsen av rådet «Justitia et Pax» sitter kardinal Roger Etchegaray, som ofte har fungert som pavens sendebud til kriserammede deler av verden. Et annet og stadig viktigere råd er Rådet for Sosial Kommunikasjon, som arbeider for å gjøre Kirkens budskap mest mulig tilgjengelig, gjennom blant annet internett, radio og TV.

De tre domstolene er: (1) Den apostoliske skriftemålsdomstolen (Poenitentiaria Apostolica), som kan gi prester tillatelse til å formidle tilgivelse for visse spesielt alvorlige synder. (2) Det høyeste tribunal for den Apostoliske Signatur, som kan overprøve andre kirkelige domstolers prosesser, for å bedømme om disse har handlet korrekt eller ikke. (3) Til slutt har vi også den Romerske Rotas Tribunal (Rota Romana), en appelldomstol hvor man kan anke beslutninger som har blitt fattet på bispedømmenivå, bl.a. når det gjelder ugyldighetserklæringer av ekteskap.

Kuriens økonomiske forvaltning består av (1) Prefekturet for Den Hellige Stols økonomiske anliggender («PEA»), som fungerer som kuriens finansdepartement; (2) Administrasjonen av Den Apostoliske Stols Patrimonium («APSA») forvalter kirkens eiendommer, øvrige eiendeler og verdipapirer; (3) Det apostoliske kammer, som i dag nærmest fungerer som et rent formelt, økonomisk organ, hvilkets overhode - kardinalscamerlengoen (-skattemesteren) - i tilfelle av et pavelig dødsfall redegjør for Den Hellige Stols økonomiske situasjon; (4) Kardinalrådet for studiet av Den Hellige Stols organisatoriske og økonomiske problemer - et øverste kontrollorgan der fagøkonomenes anbefalinger granskes og godkjennes; (5) samt finansinstituttet Instituto per le Opere di Religione («IOR»).

Kardinalkonsistoriet

Kardinalkonsistoriet omfatter alle Kirkens kardinaler, og møtes efter innkalling fra Paven og under hans ledelse.

Bispesynoden

Bispesynoden består av lederne for de nasjonale bispekonferanser, kuriens kardinaler og en del personer som er direkte utnevnt av paven. Synoden sammentrer hvert tredje år, eller oftere ved behov, for å drøfte spørsmål hvor paven ønsker å bli orientert om holdninger til viktige spørsmål i de ulike deler av verden. Eksempler på temaer som er blitt behandlet på synodene er familien, legfolkets rolle, skriftemål og forsoning og ordenslivet.

En nuntius er Pavens offisielle og diplomatiske representant (ambassadør) i et land eller en region, og fungerer for de troendes direktelinje til Paven. Nuntien for de nordiske land har sitt hovedkvarter - sitt «nuntiatur» - i Djursholm utenfor Stockholm, Sverige. Man kan f.eks. vende seg til nuntius om man behøver offisielle dokumenter fra Vatikanet eller ønsker å sende brev til Paven.

Biskopene i flere bispedømmer - som enten er inndelt efter regioner i et land, eller omfatter flere land - inngår i et samarbeidsorgan som kalles en bispekonferanse. Biskopene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island utgjør den nordiske bispekonferanse som møtes to ganger i året. Denne bispekonferanse er så igjen representert i Fellesrådet for Europeiske Bispekonferanser («CCEE»).