Olavsklosteret i Tønsberg
Tønsberg kommune, Vestfold
Ruinen etter klosterkirken ligger i Tønsberg på eiendommene Storgaten 17 og 19, med restene etter klosterbygningene mot sørvest. Se en nettside med bilder av ruinene av Olavsklosteret i Tønsberg.
Premonstratenserkloster som ble opprettet før 1191 og viet St. Olav. Det ble sekularisert i 1532.
Med bakgrunn i det franske moderklosteret, Prémontré i Frankrike, hadde premonstratenserne trolig støtte fra mektige krefter i samfunnet da Olavsklosteret ble opprettet i siste halvdel av 1100-tallet. Det var etablert i 1191, og kirkebygget må ha stått ferdig i 1207, da kong Erling Stein-vegg ble gravlagt der. Valget av en rundkirke som klosterkirke, setter Olavsklosteret i en særstilling. Den var landets eneste og Nordens nest største rundkirke. Det er nærliggende å tenke seg en sammenheng mellom kirken, viet til St. Olav, og Olavskulten, som hadde sitt sentrum i helgengraven i Nidarosdomens oktogon.
Olavsklosteret var et rikt kloster som på mange måter tok del i samtidens hendelser. Det maktet imidlertid ikke å opprettholde sin posisjon og ble i 1532 sekularisert, idet kong Fredrik I lot det inngå som tjenestelen til Erik Ugerup. Klosterbygningene brant i 1536, men deler av dem kan ha vært satt i stand som lensherreresidens. Jordegodset dannet senere kjernen i grevskapet Jarlsberg.
Klosterkirken vi ser ruinene av i dag har en form som er meget fremmedartet hos oss. Rundkirkens skip har hatt en innvendig diameter på ca. 23 m. Åtte pilarer deler skipet i en omgang og et midtrom med diameter ca 8 m. Midtrommet har hevet seg over omgangens tak og sluppet dagslyset inn. Både det sirkelformede koret og sakristiet nord for dette hadde samme diameter som midtrommet. Lengst mot øst ligger en rund apside inntil koret. Alle rommene har vært hvelvet. Foruten hovedalteret i øst var det altere i skipet på østveggen, mot en av pillarene og foran en gjenmurt nordportal.
Kirken har ellers hatt portaler mot vest og syd, samt en liten åpning fra skipet mot øst.
Utgravninger som er foretatt sør for kirken viser at det var her klosterbygningene lå. Murrestene, som ble undersøkt i 1970-71, avdekket et rom, men de ga ikke noe grunnlag for å kunne antyde hvordan klosteranlegget ellers var disponert. Utgravninger i 1987 har avdekket deler av klosteranlegget. Kirkegården må ha ligget nord og øst for klosterkirken.
Arkeologiske undersøkelser ble utført i 1877 (H. Thorsen), i 1929 (G. Fischer), i 1963-67 (B. C. Lange) og i 1969-71 (0. Lunde).
Litteratur
Johnsen, O. A. (1929-1934): Tønsbergs historie, bl. Oslo. s. 206-232.
Lunde, 0. (1971): Premonstratenserklosteret i Tønsberg St. Olavs kirke - Nordens største rundkirke. I: Vestfold-Minne. 1971, s. 68-85.
