Abbed, abedisse
- Forstander/forstanderinne for visse større kloster av eldre
type - f.eks. benediktinere, cisterciensere m.fl.
Abbedi
- Kloster med abbed/abedisse.
Anakoret
- Av anakoreo - dra seg tilbake. Eremitt.
Apostolat
- Egt. "utsendelse". Brukes i første rekke om ordensfolks
tjeneste for Kirken.
Aktiv
- I eldre språkbruk har man skilt mellom aktive respektive
kontemplative ordener. Den nye kirkelov taler i stedet om "sammenslutninger
som vier seg til apostoliske oppgaver." Slike oppgaver kan være
undervisning, sykepleie, menighetsarbeid, sjelesorg etc.
Breviar
- Bok som inneholder de fastsatte bønnene for døgnets ulike
tider.
Cenobit
- En som lever i fellesskap i motsetning til en eremitt. Av koinos -
felles, og bios - liv.
Dormitorium
- Soveavdelingen i et kloster.
Eremitt
- Egentlig: En som lever i ørkenen (eremos).
Eukaristi
- Egt. "takksigelse". Fra slutten av det første århundre den
vanligste betegnelsen på nattverden.
Infirmeri
Jurisdiksjon
- Egt. "domsmyndighet". En kongregasjon (evt. orden) kan være
underlagt den lokale biskops jurisdiksjon eller pavens jurisdiksjon. (Det
siste gir gjerne større handlefrihet til den aktuelle kongregasjon).
Kanikk
- Av sacerdos canonicus, prest som lever etter en regel og er medlem i et
prestefellesskap, i utgangspunktet ved en domkirke. Den eldste kjente regel
av dette slag er den som ble skrevet av kirkefaderen Augustin.
Kapittel
-
- Sammenkomst for å diskutere og evt. gjennom avstemming
avgjøre viktige spørsmål. Generalkapittel
angår en hel orden eller kongregasjon; og har som oppgave å velge
generalprior(-inne) og hans (hennes) nærmeste medarbeidere,
bl.a. generalrådet, foruten å revidere lovverk og
statutter. Klostrene/husene innen en provins avgjør felles anliggender
på provinskapittelet.
- Regelmessig sammenkomst for oppbyggelse, arbeidsfordeling, bemerkninger
knyttet til disiplinen og gjensidig tilrettevisning.
Katekisme (-undervisning)
- Brukes her ikke bare i forbindelse med elementær
religionsundervisning, men også om en del av klosteropplæringen
som foregikk etter samme prinsipper (faste spørsmål og svar).
Klausur
- Klausur innebærer at visse deler av klostret er reservert
klosterfolket, og at utenforstående ikke har adgang der. Noen ordener
har særskilt streng klausur som selv i dag markeres med gitter, og hvor
medlemmene ikke kan forlate klosterområdet.
Kloster og konvent
- Kloster ("monasterium") finnes egentlig bare innenfor de gamle
(monastiske) ordener med fastboende munker og nonner. De er autonome, dvs.
har fullt gjennomført selvstyre; f.eks. Lunden kloster i Norge.
Konvent - eller "hus" - er betegnelsen for enhetene innenfor en
kongregasjon eller innenfor tiggerordnene (f.eks. dominikanerne,
fransiskanerne) hvor medlemmene kan flyttes fra en filial til en annen. I
norsk dagligtale omtales også disse enhetene som kloster.
Klosterregel
- En slags "grunnlov" for en kongregasjon eller orden, f.eks. Benedikts
regel for bl.a. benediktinere og cisterciensere.
Kommunion
- Egt. "fellesskap". Betegner mottakelsen av nattverden, altergang.
Kommunisere betyr å motta nattverden, gå til alters.
Førstekommunion er den første altergang.
Kommunitet
- Klosterfellesskap, den gruppe ordensfolk som lever i et gitt kloster.
Kompletorium
Kongregasjon
- Egt. "(for)samling". Sammenslutning med apostolisk målsetning.
Tilsvarer omtrent en orden, men kongregasjonene er grunnlagt senere. Mange
kongregasjoner er tilsluttet en orden selv om de har en selvstendig
administrasjon, slik tilfellet er for den kongregasjon dominikanerinnene ved
Katarinahjemmet tilhører. (Må ikke forveksles med de "romerske
kongregasjoner" som tar hånd om forskjellige kirkelige
spørsmål i Vatikanet).
Konsil
- Egt. "rådsmøte". Her om den høyeste instans i Den
katolske kirke; forsamlingen består av biskoper og mannlige
ordensledere som er i union med Roma. Konsilet her brukt som
betegnelse for Det annet Vatikankonsil, som fant sted i Roma i årene
1962-65.
Konstitusjoner
- Klosterforskrifter som presiserer og kompletterer klosterregelen.
Kontemplasjon
Kontemplativ
- Betegnelse på ordener og klostre med et tilbaketrukket, "lukket"
liv.
Konvent
- "Sammenkomst", i apostoliske ordner tilsvarende "kloster". Andre ord som
også anvendes er hus, hjem etc.
Konventuell
- Noe som har med kloster/konvent å gjøre.
Konversjon
- Egt. "omvendelse". Brukes her om overgang til Den katolske kirke.
Konvertitt kalles en person som er gått over til katolisismen
fra et annet kirkesamfunn.
Korbønn
Kyskhet
Laudes
Liturgi
- Benyttes om hele kirkens offisielle gudstjenesteliv.
Lekbrødre, - søstre
- Opprinnelig vanligvis ikke lesekyndige menn og kvinner som levde i
nær tilslutning til et kloster, delvis med egen regel og organisasjon,
og egnet seg til det materielle arbeidet. De har mer og mer blitt integrert
og har i stor utstrekning forsvunnet som egen kategori. Noen presteordener
har "medarbeidere" som har valgt å ikke la seg prestevie.
Legfolk
- Betegnelsen brukes om ikke-ordinerte kirkemedlemmer. Ordenssøstre
regnes med blant kirkens legfolk.
Løfteavleggelse
- I kloster avlegger man løfte om fattigdom, lydighet og kyskhet;
først for en begrenset tid (foreløpige løfter), siden
for hele livet (evige løfter).
Matutin
Meditasjon
- I streng forstand en dvelen ved deler av troen, Jesu liv etc., en form
for bønn hvor følelser, forstand og vilje medvirker, og hvor
man prøver å leve seg inn i trosinnholdet.
Messe
- Betegner hele den katolske nattverdsgudstjeneste med Ordets liturgi og
selve eukaristien.
Moderhus
- Det kloster i ordenen/kongregasjonen som de øvrige klostre er
sprunget ut av.
Monasterium
- Synonym til kloster (i dets egentlige mening).
Monastisk
- Betegner en mer lukket form for klosterliv i motsetning til yngre
"apostoliske ordener".
Munk
-
- Av monachos: Den som lever ensom (monasterium: bosted for eremitter).
Senere: Medlem av monastisk orden. (I apostoliske ordner brukes vanligvis
betegnelsen bror/broder. Se Nonne.
Nonne
- Egentlig er bare medlemmene av de monastiske ordnene (fastboende) nonner.
Den korrekte betegnelsen for medlemmene av søsterkongregasjonene er
"søster". Imidlertid brukes "nonne" og "(ordens-)søster" i
norsk dagligtale som synonyme; en praksis vi følger her.
Non
Novise
Novisiat
- Periode på ett eller to år hvor en kandidat (novise)
får innføring i en ordens eller kongregasjons fromhetsliv og
arbeide. Kan også benyttes om det hus novisene bor i.
Observans
- Å forholde seg i forhold til forskriftene.
Officium
Orden
- I streng forstand navnet på et begrenset antall katolske
klostersammenslutninger av eldre dato, se
Kongregasjon. "Den tredje regulære orden"
er et samlebegrep for kongregasjoner som er tilsluttet en av de gamle
ordnene, f.eks. tilhører dominikanerinnene på Katarinahjemmet
såvel som de i Bodø slike kongregasjoner.
Ordensfolk
- Fellesbetegnelse på mannlige (ordensbrødre) og kvinnelige
(ordenssøstre) medlemmer av ordener og kongregasjoner.
Ordensregel
Ordets liturgi
- Den første del av messen med skriftlesninger og preken. Brukes
også om gudstjeneste uten prest, evt. med utdeling av innviet
nattverdsbrød.
Parlatorium
Postulant og novise
- Den første tiden av sitt klosterliv er den kvinnelige kandidaten
postulant og bærer ikke ordensdrakt. (I dag går
postulanten ofte i vanlige klær, men før var det vanlig med en
sort lang kjole og slør). Perioden varer gjerne fra 6 til 12
måneder. Deretter får man drakten og blir novise.
Novisiatet varer minst ett år, hvorpå man avlegger de
første løftene.
Postulat
- En uoffisiell og uforpliktende prøvetid for kandidater til klostre
(fra 6 måneder til ett år).
Prim
- Del av tidebønn - "den første timen" (kl. 0600).
Prior/-inne
- Navnet på den som leder et kloster. I mange moderne kongregasjoner
anvender man ganske enkelt benevnelsen forstander/-inne. Den
øverste leder i en søsterkongregasjon kalles generalpriorinne.
Større kongregasjoner kan også ha provinsialpriorinne.
Priorat
- Iblant: Datterkloster (i kloster med abbed/abedisse er
prioren/priorinnen den fremste under abbeden/abbedissen). Selvstendig
kloster som ennå ikke oppfyller kravet for å være et
abbedi.
Profesjon
- Avleggelse av ordensløfter.
Profess
- Den som har avlagt ordensløftene.
Provins
- Store kongregasjoner med en sentralledelse er ofte inndelt i geografiske
provinser som ledes av provinsialpriorinner/-forstanderinner og
provinsialråd. Se også Kapittel.
Refektorium
- Spisesal i kloster. Det har vært vanlig med høytlesning
under hele måltidet av såvel religiøse som profane
bøker.
Rekreasjon
- Sosialt samvær. Noen ordener har det fast én eller to ganger daglig.
Retrett
- Dag(er) avsatt for indre samling, stillhet, bønn og
evt. oppbyggelige foredrag.
Rådet
- For opptak til novisiat og for løfteavleggelse var det enten
generalrådet eller provinsialrådet
(se Kapittel) kandidaten møtte.
Sekularinstitutt
- Ordenslignende sammenslutning der medlemmene forblir legmenn.
Skapular
- Et rettskåret tøystykke som bæres over skuldrene og henger som et "forkle" foran og bak.
Sext
Stabilitet
- Bofasthet. I monastiske ordener binder man seg gjennom løfte til
et bestemt kloster.
Sølibat
- "Ugift stand". Brukes om katolske prester og ordensfolk og deres avkall
på ekteskapet.
Tabernakel
- "Telt". Skap i kirker og kapeller til oppbevaring av det innviede
nattverdsbrød. Markeres med en rød lampe som alltid er tent.
Tertiær
- Medlem av en ordens legmannsgren.
Terts
Tidebønn, officium (el. officium divinum)
- Kirkens offisielle bønn utenom nattverden. Den består av
gammel- og nytestamentlige salmer, skriftlesninger og bønner. De
forskjellige tidebønnenes navn er: matutin (egentlig nattens
bønn), laudes (morgen), prim, ters, sext, non, vesper (aften),
kompletorium.
Tredje orden
- Gruppe av legmenn med tilslutning til en orden. Medlemmene forplikter seg
til å leve i sin ordens ånd med fast ordning for daglig
bønn etc. Ut fra lekmannsgrupper har det på en del steder
utviklet seg en "regulær tredje orden" (kongregasjon).
Vatikankonsil, Det annet
Vesper
