Valfart

En vandring imot Gud!

«En gang imellom reiser man seg opp og går, for et eller annet sted i øst står en kirke», sier Rilke i sitt dikt om Russland i sin «tidebok». Å stå opp og for en tid forlate sitt hjem, legge sin hverdag bak seg og gå til et hellig sted, er valfart.

Et slikt foretak må egentlig kalles en pilegrimsgang. En pilegrim som går til fots langs en pilegrimsvei i sol og skygge, opp over fjell og nedover igjen, forstår lettere sin pilegrimsvandring som et symbol på sin livsvandring enn en som reiser med tog eller buss. En viss mengde strabaser hører med til en skikkelig valfart og blir således et bilde på det religiøse livs streben etter den rette veien, søken etter meningen med livet, lengselen etter Gud. Men vandringen bringer også mange gleder. Pilegrimen møter andre mennesker underveis, møter hellige kjennetegn, og han opplever naturen som Guds skaperverk og gave. Les mer...