Den katolske kirkes katekisme

6. artikkel: "fôr opp til himmelen, sitter ved Gud Faders, den Allmektiges, høyre hånd"

659. (645, 66, 697, 642) "Og etter at Herren Jesus hadde talt til dem, ble han tatt opp til himmelen og tok sete ved Guds høyre hånd" (Mark 16, 19). Kristi legeme ble herliggjort i det øyeblikk Han stod opp fra de døde, slik vi ser av de nye og overnaturlige egenskaper Hans legeme nå er i varig besittelse av.997 Men i løpet av de førti dager, da Han spiser og drikker med disiplene i full fortrolighet998 og underviser dem om Guds rike,999 forblir Hans herlighet skjult under et vanlig menneskes skikkelse.1000 Den siste gang Jesus viser seg, avsluttes med at Hans menneskenatur på en ugjenkallelig måte går inn til den guddommelige herlighet, symbolisert ved skyen1001 og himmelen,1002 hvor Han fra nå av sitter ved Guds høyre hånd.1003 Det er kun som et enestående unntak at Han en siste gang viser seg for Paulus, "et foster, som brått kom til verden" (1 Kor 15, 8), for å gjøre ham til apostel.1004

660. Den måten den oppstandnes herlighet er skjult på i denne tiden, lar seg ane ut fra de hemmelighetsfulle ord som sies til Maria Magdalena: "For jeg er ennå ikke dratt opp til min Far. Gå nå til mine brødre og si til dem at jeg nå drar opp til ham som er både min og deres Far, både min og deres Gud" (Joh 20, 17). Dette viser at det er en forskjell i den måten den oppstandne Kristi herlighet åpenbares på, og den som tilhører Kristus, opphøyet til Faderens høyre hånd. Himmelfarten, en begivenhet som både er historisk og transcendent, betegner overgangen fra den ene tilstand til den andre.

661. (461, 792) Denne siste livsetappen er nært knyttet til den første, det vil si nedstigningen fra himmelen ved inkarnasjonen. Bare den som "er utgått fra Faderen", kan "vende tilbake til Faderen": Kristus.1005 "Ingen er jo steget opp til himmelen uten én: han som også er steget ned fra den, - Menneskesønnen" (Joh 3, 13).1006 Mennesket, overlatt til sine naturlige krefter, har ikke adgang til "min Fars hus" (Joh 14, 2), til livet og gleden hos Gud. Kristus alene har kunnet gå opp den veien, slik at Han kunne "gi oss, sine lemmer, visshet om at vi skal følge etter der hvor han, vårt hode og vårt opphav, er gått forut".1007

662. (1545, 1137) "Mens jeg, når jeg nå heves over jorden, da skal jeg dra alle til meg" (Joh 12, 32). Kristi opphøyelse på korset betyr og varsler om himmelfartens opphøyelse til himmelen. Den er begynnelsen på den. Jesus Kristus, den eneste prest i den nye og evig pakt, "trådte ikke inn i et tempel som var blitt til ved menneskehånd (...), "nei, inn i selve himmelen gikk han, for å tre frem som vår hjelper for Guds åsyn" (Hebr 9, 24). I himmelen utøver Kristus til stadighet sitt prestedømme, "alltid lever han og kan gå i forbønn for dem som gjennom ham går til Gud" (Hebr 7, 25). Som "yppersteprest for de velsignelser som er i vente" (Hebr 9, 11), er Han midtpunkt og hovedselebrant i liturgien til ære for Faderen i himlene.1008

663. (648) Fra nå av sitter Kristus ved Faderens høyre hånd: "Ved Faderens høyre hånd forstår vi guddommens herlighet og ære, hvor Han som var Guds Sønn før alle evigheter som Gud og av samme vesen som Faderen, satte seg i legemlig forstand, etter å ha tatt kjød og etter at Hans kjød var blitt herliggjort".1009

664. (541) Når Sønnen tar sete ved Faderens høyre hånd, betyr det at Messias' styringstid innledes, som oppfyllelse av det syn profeten Daniel fikk angående Menneskesønnen: "Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne" (Dan 7, 14). Fra nå av er apostlene vitner om riket som det "ikke skal være ende"1010 på.