Ikke-katolikker og kommunion i Den katolske kirke

Av Informasjonstjenesten i OKB. Se også Veiledning for mottagelsen av Den hellige Kommunion.

Kan ikke-katolikker motta kommunion (nattverd, eukaristi) i Den romersk-katolske Kirke?

Svaret på dette spørsmål er mer sammensatt enn det kan se ut ved første øyekast. Som katolikker tror vi at feiringen av Eukaristien (messen) er et tegn på vår enhet i tro, liv og gudstjeneste. Medlemmer av kirker og kirkesamfunn som vi ennå ikke er i full enhet med, kan derfor vanligvis ikke delta i kommunionen. Dette gjelder de kirkesamfunn som har sitt utspring i Reformasjonen (med andre ord blant annet viktige lutherske kirkesamfunn som Den norske Kirke). Den Katolske Kirkes Katekisme tar opp denne lære slik:

De kirkesamfunn som er sprunget ut av reformasjonen, og som er adskilt fra Den katolske kirke, "især fordi de mangler ordinasjonens sakrament, har ikke bevart det eukaristiske mysteriums opprinnelige og hele innhold". Det er av denne grunn at det for Den katolske kirke ikke er mulig å ha eukaristisk interkommunion med disse samfunn. Imidlertid, når disse kirkesamfunn "i nattverden minnes Herrens død og oppstandelse, bekjenner de at livet i forening med Kristus her kommer til uttrykk, og de venter Hans komme i herlighet". (KKK paragraf 1400)

Imidlertid finnes det kirker som vi har et tettere fellesskap med, nemlig de ortodokse og andre østlige kirker (orientalske kirker, det vil si kirker som skilte lag med resten av kristenheten etter konsilene i Efesus (431) eller (for flertallets del) Chalkedon (451)). Medlemmer av disse kirkene kan motta eukaristien om de ber om det og ellers har den rette innstilling (dette siste gjelder også for katolikker) (jf. Kirkeretten can. 844). Imidlertid er det ikke sikkert disse kristne får lov av sine egne kirker til å motta kommunionen i Den katolske kirke, dette må den enkelte klargjøre før han ber en katolsk prest om kommunionen. Men fra katolsk side består det altså ingen hindringer. Den Katolske Kirkes Katekisme sier det slik:

De orientalske Kirker som ikke har fullt fellesskap med Den katolske kirke, feirer eukaristien med stor kjærlighet. "Disse Kirker, selv om de er adskilte, har virkelige sakramenter - særlig fordi de, i kraft av den apostoliske suksesjon, har prestedømmet og eukaristien - som fremdeles knytter dem til oss med de sterkeste bånd". Et visst fellesskap in sacris, altså i eukaristien, er "ikke bare mulig, men også tilrådelig, når omstendighetene tilsier det og den kirkelige myndighet tillater det". (KKK 1399)

Når andre kristne, som tror hva Den katolske kirke lærer om Eukaristien, for et betydelig tidsrom ikke har tilgang til en kirke fra deres egen trosretning, kan de også få tilgang til kommunionen i Den katolske kirke i unntakstilfeller (jf. Kirkeretten can. 844 § 4). Disse unntakstilfellene er også beskrevet i Den katolske kirkes katekisme:

I alvorlige nødstilfeller kan, etter den lokale biskops skjønn, katolske embedsbærere meddele sakramentene (eukaristien, boten, sykesalvingen) til andre kristne som ikke har fullt fellesskap med Den katolske kirke, men som av seg selv ber om det. De må da gi uttrykk for den katolske tro angående disse sakramenter, og ha den rette innstilling. (KKK 1401)

Artikkelen er en lett revidert utgave av Non-Catholics and Holy Communion, av Den amerikanske bispekonferansens liturgikomité (juni 2003).