Katekismen om ekteskapet
Om dåpens sakrament leser vi i Kompendiet til Den katolsk kirkes katekisme (nr. 337-350):
337. Hvilken plan har Gud for mann og kvinne?
Gud som er kjærlighet, har skapt menneskene for kjærlighet og kalt dem til kjærlighet. Han skapte dem som mann og kvinne, og i ekteskapet har Han kalt dem til et intimt livsfellesskap og til gjensidig kjærlighet, slik at de «ikke lenger er to, men ett legeme» (Matt 19, 6). Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange» (1 Mos 1,28).
338. Hva er Guds formål med ekteskapet?
Den ekteskapelige forening av mann og kvinne, som ble grunnlagt av Skaperen og utstyrt med særegne lover, er ut fra sin natur rettet mot ektefellenes samliv og vel, samt mot å få barn og oppdra dem. Ifølge Guds opprinnelige plan er den ekteskapelige forening uoppløselig, slik Jesus Kristus bekrefter det: «Det som Gud da har sammenføyd, det har mennesket ikke lov til å atskille» (Mark 10, 9).
339. På hvilken måte truer synden ekteskapet?
På grunn av den opprinnelige synd, som forårsaket et brudd i det fellesskap mellom mann og kvinne som Skaperen hadde innført, blir den ekteskapelige forening svært ofte truet av disharmoni og utroskap. Men i sin uendelige barmhjertighet skjenker Gud mann og kvinne sin nåde, slik at deres livsenhet kan blir virkeliggjort etter hans opprinnelige plan.
340. Hva lærer Det gamle testamente om ekteskapet?
Fremfor alt gjennom Lovens og profetenes pedagogikk, hjelper Gud sitt folk til gradvis å modnes i bevissthet om ekteskapets enhet og uoppløselighet. Guds ektepakt med Israel er forberedelse og forvarsel om Den nye pakt som Jesus Kristus, Guds Sønn, har sluttet med sin brud, Kirken.
341. Hva er det nye som Kristus har skjenket ekteskapet?
Jesus Kristus gjeninnfører ikke bare den opprinnelige ordning som Gud hadde villet, men gir nåden til å leve ut Ekteskapet i dets nye verdighet som et Sakrament, det vil si som tegnet på hans kjærlighet til sin brud, Kirken: «Ektemenn! Ha deres hustruer kjær, slik som Kristus viste sin kjærlighet til Kirken» (Ef 5,25).
342. Er ekteskapet en forpliktelse for alle?
Ekteskapet er ikke en forpliktelse for alle. Særlig kaller Gud enkelte menn og kvinner til å følge Herren Jesus på jomfruelighetens eller sølibatets vei, for himlenes rikes skyld. De gir avkall på ekteskapets store gode for å kunne ha omsorg for Herrens ting og strebe etter å behage Ham. Slik blir de et tegn på at kjærlighet til Kristus har en absolutt forrang, og at en lengselsfullt skal vente på hans komme i herlighet.
343. Hvordan blir ekteskapets sakrament feiret?
Da ekteskapet setter ektefellene inn i en offentlig stand innenfor Kirken, skjer vielsen offentlig i nærvær av presten (eller det vitne Kirken har gitt sin fullmakt) og de andre vitnene.
344. Hva det ekteskapelige samtykke?
Det ekteskapelige samtykke gis når en mann og en kvinne uttrykker viljen til ugjenkallelig å gi seg selv til hverandre, for å leve i en trofast og fruktbar kjærlighetspakt. Siden ekteskapet blir til ved dette samtykket, er det uunnværlig og uerstattelig. For at ekteskapet skal være gyldig, må samtykket gjelde det sanne ekteskap og være en bevisst og fri menneskelig viljesakt, som ikke skyldes tvang eller vold.
345. Hva kreves når én av ektefellene ikke er katolsk?
Blandede ekteskap (ekteskap mellom katolikker og døpte ikke-katolikker) trenger en tillatelse fra den kirkelige myndighet for å aksepteres. I tilfeller av ulikhet i gudsdyrkelse (ekteskap mellom katolikker og udøpte) behøves det en dispensasjon for at det skal være gyldig. I ethvert tilfelle er det av grunnleggende betydning at ektefellene ikke utelukker å godta ekteskapets vesentlige formål og egenskaper. Den katolske part må bekrefte sin vilje til å ville bevare troen og sikre at barna blir døpt og oppdratt katolsk. Disse forpliktelsene må også gjøres kjent for den annen part.
346. Hvilke virkninger har ekteskapets sakrament?
Ekteskapets sakrament skaper et vedvarende og enestående bånd mellom ektefellene. Gud selv besegler brudefolkenes samtykke. Derfor kan et ekteskap som er sluttet og fullbyrdet mellom døpte, aldri oppløses. Dessuten gir dette sakramentet brudefolkene den nødvendige nåde til å oppnå hellighet i det ekteskapelige liv, og til å motta og oppdra barna på en ansvarlig måte.
347. Hvilke synder står i alvorlig motsetning til ekteskapets sakrament?
Slike synder er: utroskap; polygami (flergifte), som står i motsetning til likeverdet mellom mann og kvinne, så vel som den utelukkende enhet i den ekteskapelige kjærlighet; avvisning av fruktbarhet og mottagelse av barn som gave i det ekteskapelige liv; skilsmisse, som står i motsetning til ekteskapets uoppløselighet.
348. Når tillater Kirken at ektefellers samliv opphører?
Kirken tillater fysisk separasjon av ektefeller når deres samliv av tungtveiende grunner har blitt praktisk umulig, selv om den ønsker at de forsoner seg. Så lenge partneren lever, er de ikke fri til å inngå et nytt ekteskap, med mindre deres ekteskap er ugyldig, og dette er erklært av kirkelig autoritet.
349. Hvilken holdning har Kirken til skilte som har giftet seg på nytt?
Av trofasthet mot Herren, kan Kirken ikke anerkjenne som ekteskap foreningen mellom sivilrettslig skilte. «En mann som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd overfor den første. Og det samme gjelder en kvinne: skiller hun seg fra sin mann og gifter seg med en annen, er det også ekteskapsbrudd» (Mark 10, 11-12). Disse menneskene vies oppmerksomhet og omsorg fra Kirkens side. Den innbyr dem til et liv ut fra troen, til bønn, til barmhjertighetsgjerninger og til kristen oppdragelse av barna. Men de kan ikke motta sakramental absolusjon, ikke gå til den hellige kommunion og ikke utføre visse kirkelige oppgaver så lenge en slik situasjon, som objektivt står i motsetning til Guds lov, vedvarer.
350. Hvorfor blir den kristne familie også kalt huskirke?
Fordi familien uttrykker og virkeliggjør Kirkens sosiale og familiære natur som Guds familie. Alle medlemmer av familien utøver der, ifølge sin egen rolle, det prestedømme de fikk gjennom dåpen. Slik bidrar de til at det av familien blir et nåde- og bønnefellesskap, en skole for menneskelige og kristne dyder og et sted for den første trosforkynnelse for barna.
Den store katolske katekismen skriver ganske mye om ekteskapet og oppsummerer det slik:
1659. Den hellige Paulus sier: "Ektemenn! Ha deres hustruer kjær, slik som Kristus viste sin kjærlighet til Kirken (...). Disse ordene rommer et stort mysterium, - jeg tenker på forholdet mellom Kristus og Kirken" (Ef 5, 25. 32).
1660. Ektepakten, hvor mann og kvinne oppretter seg imellom et inderlig fellesskap i liv og kjærlighet, ble grunnlagt av Skaperen og gitt særegne lover av Ham. Etter sin natur er den innrettet til ektefellenes beste, samt for å unnfange og oppdra barn. Ekteskap mellom døpte ble av Herren Kristus opphøyet til sakraments verdighet.
1661. Ekteskapets sakrament betegner foreningen mellom Kristus og Kirken. Det gir ektefellene den nåde å elske hverandre med den kjærlighet Kristus har til Kirken; slik fullkommengjør sakramentets nåde den menneskelige kjærlighet mellom ektefellene, styrker den uoppløselige enhet mellom dem og helliggjør dem på veien mot det evige liv.
1662. Ekteskapet bygger på avtalepartenes samtykke, det vil si på viljen til å gi seg til hverandre én gang for alle med det mål for øye å leve i en trofast og fruktbar kjærlighetspakt.
1663. Siden brudefolkene ved ekteskapsinngåelsen trer inn i en offentlig stand i Kirken, bør den feires i offentlighet, innenfor rammen av en liturgisk feiring, i nærvær av en prest (eller et bemyndiget Kirkens vitne), forlovere og de troendes forsamling.
1664. Enhet, uoppløselighet og åpenhet for fruktbarhet er vesentlige for ekteskapet. Flergifte er uforenlig med ekteskapets enhet; skilsmisse skiller hva Gud har sammenføyd; å nekte å være fruktbare er å frata ekteskapet dets "fremste gave", nemlig barnet.
1665. Gjengifte av skilte så lenge den rettmessige ektefelle fremdeles er i live, er imot Guds plan og lov slik Kristus lærte om den. De er ikke adskilt fra Kirken, men de kan ikke få del i den eukaristiske kommunion. De skal leve sitt kristenliv særlig ved å oppdra barna i troen.
1666. Det kristne hjem er det sted barna først får seg troen forkynt. Derfor er det med rette hjemmet kalles "huskirke", et fellesskap i nåde og bønn, en skole i menneskelige dyder og kristen nestekjærlighet.