Katekismen om avlat

Den katolske kirkes katekisme lærer det følgende om avlat:

1471. Avlatslære og avlatspraksis i Kirken står i nøye sammenheng med botssakramentets virkninger.

Hva er avlat?

"Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut, ettergivelse som den troende med den rette innstilling kan oppnå på visse betingelser gjennom en handling fra Kirkens side som, i egenskap av gjenløsningens forvalter, fordeler og ved sin myndighet anvender den skatt av godtgjørelser Kristus og de hellige har vunnet".

"Avlat er delvis eller fullstendig, alt etter som den helt eller delvis fritar for den timelige straff som skal sones for synd". [428]. De troende kan vinne avlat for seg selv eller anvende den for døde.[428b]

Straff for synd

1472. For å forstå Kirkens lære og praksis på dette punkt må man først innse at synd fører til to ting. Alvorlig synd fratar oss samfunnet med Gud og gjør oss derved uskikket til evig liv; tap av evig liv kalles syndens "evige straff". På den annen side fører enhver synd, også svakhetssynder, til en usunn binding til skapninger, noe som har behov for å lutres, enten her nede eller etter døden, i den tilstand som kalles skjærsilden. Denne lutringen fritar for det man kaller "den timelige straff" for synd. Disse to former for straff må ikke sees på som en form for hevn Gud tar over synderen utenfra, men noe som følger av selve syndens natur. En omvendelse sprunget ut av brennende kjærlighet kan klare å rense synderen helt og fullt, slik at ingen straff lenger er utestående.

1473. Syndstilgivelsen og gjenopprettelsen av samfunnet med Gud medfører ettergivelse av den evige straff for synder. Men den timelige straff blir værende. Den kristne bør forsøke, ved tålmodig å bære alle slags lidelser og prøvelser, og når timen kommer, ved å se døden i møte med stor ro, å ta imot disse timelige straffer som en nådegave; og ved barmhjertighets- og kjærlighetsgjerninger, ved bønn og ulike botsøvelser, helt å legge av "det gamle menneske" og ikle seg "det nye menneske".

I de helliges samfunn

1474.  Den kristne som forsøker å rense seg fra sin synd og å helliggjøre seg ved Guds nådes hjelp, befinner seg ikke alene. "Livet til hvert enkelt av Guds barn er på underlig vis, i Kristus og ved Kristus, forbundet med alle andre kristne brødres liv, i Kristi mystiske legemes overnaturlige enhet, som i én mystisk person".

1475. I de helliges samfunn "finnes det mellom de troende - de som har tatt det himmelske fedreland i eie, de som har fått adgang til å sone i skjærsilden, eller de som fremdeles befinner seg på pilegrimsferd på jorden - et stadig kjærlighetens bånd og rik utveksling av alle slags goder". I denne vidunderlige utveksling er den enes hellighet til hjelp for andre, langt mere enn den skade den enes synd kan volde andre. På denne måten gjør tilflukt til de helliges samfunn det mulig for den botferdige synder å lutres snarere og grundigere fra syndestraff.

1476. De åndelige goder som finnes i de helliges samfunn, kaller vi også Kirkens skattkammer, "som ikke er en oppsamling av goder, slik materielle goder samles opp over århundrer, men som er den uendelige og uuttømmelige verdi Kristi vår Herres soning og fortjenester har i Guds øyne, frembåret for at menneskeheten skulle settes fri fra synd og nå frem til samfunn med Faderen. Det er i Kristus, vår gjenløser, at hele fylden av Hans gjenløsnings godtgjørelse og fortjenester befinner seg".

1477. "I dette skattkammer hører likeledes hjemme den i sannhet umåtelige, usammenlignbare og stadig nye verdi den salige Jomfru Marias og alle helgeners bønner og gode gjerninger har i Guds øyne, de som helliggjorde seg ved Kristi nåde ved å følge i Hans fotspor, og som har utført verk som er Faderen velbehagelige, slik at de, ved å arbeide på sin egen frelse, også har samarbeidet til sine brødres frelse innenfor det mystiske legemes enhet".

Oppnå avlat fra Gud gjennom Kirken

1478. Avlat oppnås gjennom Kirken som i kraft av den makt til å løse og binde som er blitt den overgitt av Kristus Jesus, griper inn til beste for en kristen og åpner for ham Kristi og de helliges fortjenesters skattkammer, slik at han kan få ettergitt fra all miskunns Far den timelige straff han har utestående for sine synders skyld. På denne måten vil ikke Kirken bare komme vedkommende kristne til hjelp, den vil også mane ham til fromme gjerninger, botsøvelser og nestekjærlighet.

1479. Siden de troende avdøde som er under lutring, også er del av de helliges samfunn, kan vi hjelpe dem blant annet ved å oppnå avlat for dem, slik at de kan få ettergitt den timelige straff de skylder for sine synder.