Katekismen om trosbekjennelsen, om Ånden

Om tredje kapittel av trosbekjennelsen: «Jeg tror på Den Hellige Ånd», leser vi i Kompendiet til Den katolsk kirkes katekisme (nr. 136-217):

136. Hva mener Kirken når den bekjenner: «Jeg tror på den Hellige Ånd?»
Å tro på den Hellige Ånd er å bekjenne den tredje person i den Hellige Treenighet, som utgår fra Faderen og Sønnen og «tilbes og forherliges med Faderen og Sønnen». Ånden blir «inngytt i våre hjerter» (Gal 4, 6), så vi kan motta det nye liv som Guds barn.

137. Hvorfor er Sønnens og Åndens sendelse uatskillelige?
I den uatskillelige Treenighet er Sønnen og den Hellige Ånd riktignok innbyrdes forskjellige, men ikke atskilt fra hverandre. Fra begynnelsen og til tidenes ende sender nemlig Faderen også sin Ånd når Han sender sin Sønn. Ånden forener oss med Kristus i troen, slik at vi kan bli mottatt som adoptivbarn og kalle Gud «Fader» (Rom 8, 15). Ånden er usynlig, men vi kjenner Ham gjennom Hans gjerninger, når han åpenbarer Ordet for oss og når han handler i Kirken.

138. Hvilke betegnelser finnes det på den Hellige Ånd?
«Den Hellige Ånd» er det rette navnet på den tredje person i den Hellige Treenighet. Jesus kaller Ham også «parakletos» (trøster, hjelper) og Sannhetens Ånd. Det nye testamente kaller Ham dessuten Kristi Ånd, Herrens Ånd, Guds Ånd, herlighetens Ånd og løftets Ånd.

139. Hvilke symboler finnes det for den Hellige Ånd?
Det finnes mange: Det levende vann som renner ut av den korsfestede Kristi side og stiller de døptes tørst; salvingen med olje, som er fermingenes sakramentale tegn; ilden som forvandler alt den rører ved; den mørke eller lyse skyen, som den guddommelige herlighet åpenbarer seg i; håndspåleggelsen, som Ånden blir gitt gjennom; duen, som ved dåpen stiger ned over Kristus og blir hos ham.

140. Hva betyr det at Ånden «har talt gjennom profetene»?
Med profeter forstår en dem som ble inspirert av den Hellige Ånd til å tale i Guds navn. Ånden fører profetiene i Det gamle testamente til den fullstendige oppfyllelse i Kristus. I Det nye testamente avdekker Ånden Kristi mysterium.

141. Hva utretter den Hellige Ånd i Johannes Døperen?
Johannes Døperen, den siste profet i Det gamle testamente, ble fylt av Ånden. Drevet av Ham ble Johannes sendt for «å gjøre folket rede for Herrens komme» (Luk 1, 17), og for å forkynne Kristi, Guds Sønns, komme: Ham som han så Ånden stige ned over og bli hos, og «som skal døpe med den hellige Ånd» (Joh 1, 33).

142. Hvilket verk fullbyrder Ånden i Maria?
Den Hellige Ånd fullbyrder i Maria Det gamle testamentes forventninger og forberedelser for Kristi komme. På en enestående måte fylte Han henne med nåde og lot hennes jomfruelighet bli fruktbar, slik at hun kunne føde Guds Sønn som var blitt menneske, til verden. Han gjorde henne til «den hele Kristi» Mor, det vil si til Jesu, hodets, Mor og Mor til Kirken, hans legeme. På pinsedagen var Maria til stede blant De tolv da Ånden, ved å manifestere Kirken, lot «de siste tider» bryte frem.

143. Hvilket forhold består det mellom Ånden og Kristus Jesus i hans jordiske sendelse?
Ved den Hellige Ånds salving ble Guds Sønn i sin menneskelighet etter inkarnasjonen vigslet til Kristus (Messias). I sin lære åpenbarte Han Ånden, og oppfylte med det løftet som ble gitt til fedrene. Han meddelte Ånden til den begynnende Kirke, idet Han åndet på apostlene etter sin oppstandelse.

144. Hva skjedde i pinsen?
Femti dager etter sin oppstandelse utøste den forherligede Jesus Kristus Ånden i rikt mål i pinsen. Han åpenbarte Ham som en guddommelig person, slik at den Hellige Treenighet nå fult ut ble tilkjennegitt. Kristi og Åndens sendelse ble til Kirkens sendelse. Denne sendelsen består i å forkynne og utbre Treenighetens fellesskapsmysterium.

145. Hva gjør Ånden i Kirken?
Ånden oppbygger, besjeler og helliger Kirken. Som kjærlighetens Ånd gjenoppretter han i de døpte den likhet med Gud som de har tapt gjennom synden, og gir dem i Kristus å ta del i den Hellige Treenighets liv. Han sender dem for å vitne om Kristi sannhet. Han grunnfester dem i deres respektive oppgaver, slik at alle kan bære «Åndens frukter» (Gal 5, 22).

146. Hvordan virker Kristus og hans Ånd i de troendes hjerter?
Gjennom sakramentene meddeler Kristus sin Ånd og Guds nåde til Kirkens, sitt legemes lemmer. Disse bærer frukt i Åndens nye liv. Endelig er den Hellige Ånd læremester i bønn.

147. Hva betyr ordet Kirke?
Det betegner det folk som Gud sammenkaller fra alle jordens kanter. Sammen danner de forsamlingen av dem som gjennom troen og dåpen har blitt Guds barn, Kristi lemmer og den Hellige Ånds tempel.

148. Finnes det i Bibelen andre navn og bilder på Kirken?
I Den hellige skrift finner vi mange bilder som synliggjør forskjellige, men gjensidig utfyllende aspekter ved Kirkens mysterium. Det gamle testamente fremhever de bilder som er knyttet til Guds folk. Det nye testamente fremhever bilder som er knyttet til Kristus, hodet for dette folket som er hans legeme. Andre bilder hentes fra pastoralt liv (saueflokk, hjord, får), fra jordbruket (åker, oliventre, vingård), fra husbygging (bolig, stein, tempel) og fra familielivet (brud, mor, familie).

149. Hva er Kirkens opprinnelse og fullendelse?
Kirken finner sin opprinnelse og fullendelse i Guds evige plan. Den ble forberedt i Det gamle testamente ved Israels utvelgelse, tegnet på den fremtidige forening av alle nasjoner. Den ble grunnlagt gjennom Jesu Kristi ord og handlinger, og fremfor alt virkeliggjort gjennom hans forløsende død og hans oppstandelse. Så ble den åpenbart som frelsesmysterium ved utgytelsen av den Hellige Ånd i pinsen. Ved tidenes ende vil den bli fullendt som alle de frelstes himmelske forsamling.

150. Hvilken sendelse har Kirken?
Kirkens sendelse består i å forkynne Guds rike som begynte med Jesus Kristus, og grunnlegge det blant alle folkeslag. Kirken utgjør på jorden spiren og begynnelsen til dette frelsende riket.

151. På hvilken måte er Kirken et mysterium?
Kirken er et mysterium, i den grad det i dens synlige virkelighet er nærværende en virksom åndelig og guddommelig virkelighet som bare kan fornemmes med troens øyne.

152. Hva betyr det at Kirken er det universelle frelsessakrament?
Det betyr at Kirken er et tegn og et redskap, både for hele menneskehetens forsoning og fellesskap med Gud, og for den samlede menneskehets innbyrdes enhet.

153. Hvorfor er Kirken Guds folk?
Kirken er Guds folk fordi det behaget Gud å helliggjøre og frelse menneskene, ikke enkeltvis og uavhengig av hverandre, men ved å gjøre dem til ett folk, samlet ved Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds enhet.

154. Hva karakteriserer Guds folk?
En blir innlemmet i dette folket gjennom troen på Kristus og gjennom dåpen. Dette folket har som opprinnelse Gud Faderen, som hode Jesus Kristus, som kår Guds barns verdighet og frihet, som lov det nye kjærlighetsbud, som sendelse å være jordens salt og verdens lys, som mål Guds rike, som allerede er påbegynt på jorden.

155. På hvilken måte har Guds folk del i Kristi tre embeter, prest, profet og konge?
Guds folk har del i Kristi prestelige embete fordi de døpte blir viet av den Hellige Ånd til å frembringe åndelige ofre. Det får del i hans profetiske embete når det ved sitt overnaturlige trosskjønn usvikelig holder fast ved troen, stadig utdyper den og vitner om den. Det har del i hans kongelige embete gjennom tjeneste, idet det etterligner Kristus, universets konge som gjorde seg til tjener for alle, fremfor alt for de fattige og lidende.

156. På hvilken måte er Kirken Kristi legeme?
Gjennom Ånden knytter den døde og oppstandne Kristus sitt troende folk til seg på et inderlig vis. På denne måten er de som tror på Kristus, i den grad de er knyttet til Ham, særlig gjennom Eukaristien, også forent med hverandre i kjærlighet. De danner ett eneste legeme, Kirken, hvis enhet erfares i mangfoldet av lemmer og oppgaver.

157. Hvem er dette legemets hode?
Kristus «er også hodet for Legemet, for Kirken» (Kol 1, 18). Kirken lever ut fra Ham, i Ham og for Ham. Kristus og Kirken utgjør «den hele Kristus» (St. Augustin). «Hodet og lemmene er så å si én og samme mystiske person» (St. Thomas av Aquino).

158. Hvorfor kalles Kirken Kristi brud?
Den kalles Kristi brud fordi Herren selv kalte seg dens «brudgom» (Mark 2, 19). Herren elsker Kirken og har knyttet den til seg i en evig pakt. Han har gitt seg selv for den, for å rense den med sitt blod og «hellige den» (Ef 5, 26). Slik gjør han den til en fruktbar mor for alle Guds barn. Mens uttrykket «legeme» fremhever «hodets» enhet med lemmene, vektlegger ordet «brud» forskjellene mellom de to i deres personlige relasjon.

159. Hvorfor blir Kirken kalt den Hellige Ånds tempel?
Den blir kalt dette fordi den Hellige Ånd bor i legemet som er Kirken: i dets hode og i dets lemmer. Dessuten bygger Han Kirken opp i kjærlighet med Guds ord, sakramentene, dydene og nådegavene.

160. Hva er nådegaver?
Nådegaver er spesielle gaver fra den Hellige Ånd som blir gitt enkeltmennesker til beste for andre, for verdens behov og særlig for oppbyggingen av Kirken. Å skjelne nådegavene er Kirkens læreembetes ansvar.

161. Hvorfor er Kirken én?
Kirken er én fordi den har den ene Guds enhet i personenes Treenighet som opprinnelse og forbilde. Som dens grunnlegger og hode gjenopprettet Jesus Kristus alle folks enhet i ett eneste legeme. Som dens sjel knytter den Hellige Ånd alle troende sammen i fellesskapet med Kristus. Kirken har kun én tro, kun ett sakramentalt liv, kun én apostolisk suksesjon, ett felles håp og den ene og samme kjærlighet.

162. Hvor eksisterer Kristi ene Kirke konkret?
Kristi ene Kirke, som samfunn grunnlagt og ordnet i verden, eksisterer konkret i (subsistit in) Den Katolske Kirke, ledet av Peters etterfølger og biskopene i kommunion med ham. Bare gjennom den kan en motta hele fylden av frelsens midler, for Herren har betrodd alle Den nye pakts goder alene til apostelkollegiet med Peter som hode.

163. Hvordan skal vi betrakte ikke-katolske kristne?
I de kirker og kirkelige felleskap som er atskilt fra fullt fellesskap med Den Katolske Kirke, finner en mange helliggjørende og sanne elementer. Alle disse goder utgår fra Kristus og beveger oss mot katolsk enhet. Medlemmer av disse kirker og felleskap, er ved dåpen er innlemmet i Kristus. Derfor anerkjenner vi dem som søsken.

164. Hvordan engasjerer en seg i arbeidet for kristen enhet?
Trangen til å gjenopprette enhet mellom alle kristne er en gave fra Kristus og et kall fra den Hellige Ånd. Denne involverer hele Kirken, og blir virkeliggjort gjennom omvendelse av hjertet, bønn, broderlig kjennskap til hverandre og teologisk dialog.

165. På hvilken måte Kirken hellig?
Kirken er hellig fordi dens opphav er den Allerhelligste Gud. Kristus har gitt seg selv for den, for å helliggjøre den og gjøre den til kilde for helliggjørelse. Den Hellige Ånd gir den liv ved kjærligheten. I Kirken finner en hele fylden av frelsens midler. Hellighet er alle dens lemmers kall og all dens virksomhets mål. Sentralt i Kirken befinner Jomfru Maria og mange hellige seg som forbilder og talsmenn. Kirkens hellighet er kilden til dens barns helliggjørelse. De bekjenner seg her på jorden som syndere og trenger stadig omvendelse og renselse.

166. Hvorfor kalles Kirken katolsk?
Kirken er katolsk, det vil si universell, fordi Kristus er til stede i den: «Der hvor Kristus Jesus er, der er Den Katolske Kirke» (St. Ignatius av Antiokia). Den forkynner den hele, uforfalskede tro i sin fylde. Den bærer i seg og forvalter fylden av midlene til frelse. Den er sendt av Kristus til alle folk, uansett hvilken kultur de tilhører.

167. Er lokalkirken katolsk?
Hver lokalkirke (det vil si hvert bispedømme eller eparki) er katolsk. Den består i et fellesskap av kristne forent i troen og sakramentene, både med sin biskop, ordinert gjennom den apostoliske suksesjon, og med Romas Kirke «som fører forsetet i kjærlighet» (St. Ignatius av Antiokia).

168. Hvem tilhører Den Katolske Kirke?
Alle mennesker tilhører på forskjellig vis Guds folks katolske enhet, eller er rettet mot den. Fullstendig innlemmet i Den Katolske Kirke er de som med Kristi Ånd boende i seg, knyttes til den ved trosbekjennelsens, sakramentenes, den kirkelige ledelses og fellesskapets bånd. De døpte som ikke fullt ut virkeliggjør denne katolske enheten, står i et visst fellesskap med Den Katolske Kirke, om dette enn ikke er fullkomment.

169. Hva er Den Katolske Kirkes forhold til det jødiske folk?
Den Katolske Kirke erkjenner et spesielt bånd til det jødiske folk i den kjensgjerning at Gud utvalgte det før alle andre til å motta hans ord. Til det jødiske folk «hører barneretten og Guds herlighets nærvær, deres er paktene og loven, gudstjenesten og løftene; patriarkene er deres fedre, og av deres kjøtt og blod var det Kristus ble født» (Rom 9, 4-5). Til forskjell fra de andre ikke-kristne religionene er den jødiske tro allerede et svar på Guds åpenbaring i Den gamle pakt.

170. Hvilken forbindelse består det mellom Den Katolske Kirke og ikke-kristne religioner?
Det er et bånd mellom alle folkeslag som fremfor alt skyldes hele menneskeslektens felles opprinnelse og mål. Den Katolske Kirke anerkjenner at alt som er godt og sant i andre religioner kommer fra Gud og reflekterer hans sannhet. Som sådan kan det forberede mottagelsen av evangeliet, og føre hen til menneskenes enhet i Kristi Kirke.

171. Hva betyr utsagnet: «Utenfor Kirken ingen frelse»?
Dette utsagnet betyr at all frelse kommer fra Kristus, hodet, gjennom Kirken som er hans legeme. Derfor skulle de mennesker ikke kunne frelses som, til tross for sin viten om at Den Katolske Kirke er grunnlagt av Jesus Kristus og nødvendig for frelsen, allikevel har nektet å tre inn i den eller å vedbli i den. Samtidig kan de som uforskyldt ikke kjenner Kristi evangelium og hans Kirke, men likevel søker Gud av et oppriktig hjerte og under nådens innskytelser prøver å leve etter hans vilje slik de erkjenner den ved sin samvittighet, nå frem til den evige frelse.

172. Hvorfor må Kirken forkynne evangeliet for hele verden?
Kirken må gjøre dette fordi Kristus har befalt: «Dra derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, ved å døpe dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn» (Matt 28,19). Dette misjonsoppdraget fra Herren har sin opprinnelse i Guds evige kjærlighet. Han som har sendt sin Sønn og den Hellige Ånd fordi Han vil «at alle mennesker skal bli frelst og nå frem til sannhets erkjennelse» (1 Tim 2, 4).

173. I hvilken betydning er Kirken misjonerende?
Ledet av den Hellige Ånd fortsetter Kirken Kristi sendelse gjennom historiens løp. Kristne må derfor forkynne for alle det glade budskap som Kristus brakte; og i hans fotspor være beredt til å ofre seg selv, om nødvendig helt inn i martyriet.

174. Hvorfor er Kirken apostolisk?
Kirken er apostolisk i sin opprinnelse, for den er bygget opp på «apostlenes grunnvoll» (Ef 2, 20); i sin lære, som er apostlenes lære. Den er apostolisk på grunn av sin struktur, fordi den inntil Kristi gjenkomst blir undervist, helliget og ledet av apostlene gjennom deres etterfølgere, biskopene i kommunion med Peters etterfølger.

175. Hva består apostlenes sendelse i?
Ordet apostel betyr «en som er utsendt». Jesus, som var utsendt fra Faderen, kalte tolv av sine disipler til seg og innsatte dem som sine apostler. Han gjorde dem til de utvalgte vitner til sin oppstandelse, og til sin Kirkes grunnvoll. Han gav dem befalingen å fortsette hans sendelse, idet Han sa: «Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere» (Joh 20, 21) og lovet å være med dem inntil verdens ende.

176. Hva er den apostoliske suksesjon?
Den apostoliske suksesjon er overdragelsen av apostlenes sendelse og fullmakt til deres etterfølgere, biskopene, gjennom ordinasjonens sakrament. Takket være denne overdragelsen forblir Kirken i et tros- og livsfellesskap med sitt opphav, mens den gjennom århundrene retter hele sitt apostolat mot å utbre Kristi rike på jorden.

177. Hvem er de troende?
Kristi troende er de som i kraft av å være innlemmet i Kristus ved dåpen, utgjør Guds folk. Siden de hver på sin måte har del i Kristi prestelige, profetiske og kongelige embete, er de kalt til å utøve den sendelse Gud har betrodd Kirken. Det er en reell likeverdighet blant dem i deres verdighet som Guds barn.

178. Hvordan er Guds folk oppbygd?
Etter guddommelig forordning finnes det i Kirken geistlige embetsbærere som har mottatt ordinasjonens sakrament og danner Kirkens hierarki. De andre troende kalles legfolk. I begge grupper finnes det troende som ved å avlegge løfter om å leve etter de evangeliske råd (kyskhet, fattigdom og lydighet) på en særlig måte har viet seg til Gud.

179. Hvorfor har Kristus innsatt et kirkelig hierarki?
Kristus har innsatt et kirkelig hierarki med sendelsen å lede Guds folk i sitt navn. Til dette formålet har Han gitt det fullmakter. Hierarkiet består av ordinerte embetsbærere: biskoper, prester og diakoner. Med grunnlag i ordinasjonssakramentet handler biskoper og prester ved utøvelsen av sitt embete i Kristi, hodets, navn og person. Diakonene tjener Guds folk i ordets, liturgiens og kjærlighetens tjeneste (diakonia).

180. Hvordan viser det kirkelige embetes kollegiale dimensjon seg?
Etter de tolv apostlers eksempel som av Kristus ble utvalgt sammen og utsendt sammen, står medlemmene av det kirkelige hierarkis enhet i tjeneste for fellesskapet av alle troende. Enhver biskop utøver sin tjeneste innenfor bispekollegiet, i samfunn med paven, og har med ham del i omsorgen for hele Kirken. Prestene utøver sin tjeneste innenfor lokalkirkens presbyterium, i felleskap med biskopen og under hans ledelse.

181. Hvorfor har det kirkelige embete også en personlig karakter?
Det kirkelige embete har også en personlig karakter, fordi enhver i kraft av ordinasjonens sakrament er ansvarlig overfor Kristus, som personlig har kalt ham og tildelt ham sendelsen.

182. Hvilken sendelse har paven?
Paven, biskop av Roma og den hellige Peters etterfølger, er det varige og synlige opphav og grunnlag for Kirkens enhet. Han er Kristi stedfortreder, hode for bispekollegiet og den universelle Kirkes hyrde. På grunn av den guddommelige innsettelse har han den øverste, fulle, umiddelbare og universelle myndighet over hele Kirken.

183. Hvilken oppgave har bispekollegiet?
Bispekollegiet utøver – i fellesskap med paven, og aldri uten ham – også den øverste og fulle myndighet over Kirken.

184. Hvordan oppfyller biskopene sin sendelse til å forkynne?
Siden de er autentiske vitner for den apostoliske tro og er utstyrt med Kristi autoritet, har biskopene i fellesskap med paven, plikt til trofast og med autoritet å forkynne evangeliet for alle. Ved troens overnaturlige skjønn holder Guds folk usvikelig fast ved troen, under ledelse av Kirkens levende læreembete.

185. Når utøves læreembetets ufeilbarlighet?
Ufeilbarlighet utøves når paven, i kraft av sin autoritet som Kirkens øverste hyrde, eller bispekollegiet i fellesskap med paven, særlig i et økumenisk konsil, forkynner en lære om tro og moral gjennom en definitiv erklæring. Læreembetet er også ufeilbarlig når paven og biskopene i sitt ordinære læreembete er enige om å fremlegge en lære som endelig. Slike læresetninger må hver og en av de troende slutte seg til med troens lydighet.

186. Hvordan utøver biskopene sin helliggjørende tjeneste?
Biskopene helliger Kirken ved å forvalte Kristi nåde gjennom ordets tjeneste og sakramentene, særlig eukaristien. De helliger også Kirken gjennom sin bønn, sitt forbilde og sitt arbeid.

187. Hvordan utøver biskopene sitt styringsembete?
Enhver biskop bærer som medlem av bispekollegiet et kollegialt ansvar for alle lokalkirker og hele Kirken, sammen med alle de andre biskoper som er forent med paven. Biskopen som blir betrodd en lokalkirke, styrer denne med sin egen hellige, ordinære og umiddelbare ledelsesmyndighet. Den utøves i kommunion med hele Kirken og under ledelse av Peters etterfølger, i den gode hyrde Kristi navn.

188. Hvilket kall har det troende legfolk?
Det troende legfolk har som sitt eget kall å søke Guds rike, ved å opplyse og ordne de timelige ting i henhold til Guds vilje. På denne måten utøver de sitt kall til hellighet og apostolat, et kall som utgår til alle døpte.

189. Hvordan har legfolket del i Kristi presteembete?
Det har del i det når det bærer frem sitt liv som et åndelig offer «som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus» (1 Pet 2, 5), fremfor alt i eukaristien. Dette gjelder deres liv med alt de foretar seg, deres bønner og apostoliske virksomhet, familielivet og det daglige arbeid, prøvelser som tålmodig blir båret og selv deres åndelige og legemlige bekvemmelighet. På denne måten ofrer også lekfolket verden til Gud, når det er engasjert i Kristus og innviet av den Hellige Ånd.

190. Hvordan tar de del i hans profetiske embete?
De tar del i det ved å alltid motta Kristi ord og forkynne det for verden gjennom sitt livs vitnesbyrd, ord, evangelisering og katekese. Denne evangeliseringen blir særlig virksom fordi den utrettes under verdens vanlige forhold.

191. Hvordan har de del i hans kongelige embete?
Legfolket har del i Kristi kongelige embete fordi de har fått makt fra Ham til å overvinne synden i seg selv og i verden, ved selvfornektelse og sitt livs hellighet. De utøver forskjellige oppgaver i fellesskapets tjeneste, og bringer moralsk verdi inn i timelige aktiviteter og samfunnsinstitusjoners virksomhet.

192. Hva er et liv viet Gud?
Et liv viet Gud er en livstilstand som anerkjennes av Kirken. Det er et fritt svar på et spesielt kall fra Kristus, hvor de viede personene gir seg helt til Gud. Beveget av den Hellige Ånd streber de etter fullkommen kjærlighet. Denne vigselen karakteriseres ved at de evangeliske råd praktiseres.

193. Hvilket bidrag gir et liv viet Gud til Kirkens sendelse?
Gjennom en fullstendig hengivelse til Kristus og til brødrene og søstrene, har livet viet Gud del i Kirkens sendelse, idet det vitner om håpet om himmelriket.

194. Hva betyr uttrykket de helliges samfunn?
Dette uttrykket betegner først og fremst alle Kirkens lemmers felles deltagelse i de hellige ting (sancta): i troen, i sakramentene, og særlig i eukaristien, i nådegavene og i de andre åndelige gaver. Ved fellesskapets røtter er den kjærlighet som «ikke søker å fremme sitt eget» (1 Kor 13, 5), men driver de troende til å ha «alt felles» (Apg 4, 32), og til å tjene de trengende også med egne materielle goder.

195. Hvilken annen betydning har uttrykket de helliges samfunn?
Dette uttrykket betegner også fellesskapet mellom de hellige personene (sancti), altså mellom dem som ved nåde er forent gjennom den døde og oppstandne Kristus. Noen er pilegrimer på jorden; andre er gått ut av dette liv og blir renset, også ved våre bønners hjelp. Igjen andre nyter allerede Guds herlighet og går i forbønn for oss. Til sammen danner alle disse én eneste familie i Kristus, Kirken, til Treenighetens lov og ære.

196. I hvilken betydning er den salige Jomfru Maria Kirkens Mor?
Den salige Jomfru Maria er Kirkens Mor etter nådens orden, fordi hun har født Jesus, Guds Sønn, hodet for det legemet som er Kirken. Den døende Jesus på korset gav henne som mor til disippelen med ordene: «Se, din mor» (Joh 19,27).

197. Hvordan hjelper Jomfru Maria Kirken?
Etter hennes Sønns himmelfart, støttet Jomfru Maria den begynnende Kirke med sine bønner. Også etter sin opptagelse i himmelen fortsetter hun å gå i forbønn for sine barn, å være et forbilde for alle i sin tro og kjærlighet. Hun utøver en åndelig helsebringende innflytelse på dem, som strømmer ut fra overfloden i Kristi fortjenester. De troende ser i Maria et bilde på og en foregripelse av den oppstandelse som venter dem, og de påkaller henne som talskvinne, hjelper, støtte og formidler.

198. Hva slags æres vises den hellige Jomfru?
Det er en særlig form for ære, men den er vesensforskjellig fra den tilbedelsens kult som alene rettes mot Den Hellige Treenighet. Den særlige ære som rettes mot Maria uttrykkes spesielt i de liturgiske fester som er viet Guds Mor, og i Mariabønner, slik som den hellige rosenkrans som er en sammenfatning av hele evangeliet.

199. På hvilken måte er den salige Jomfru Maria Kirkens eskatologiske ikon?
Idet Kirken betrakter Maria, som er fullkomment hellig og allerede herliggjort på legeme og sjel, ser den i henne det som den selv er kalt til å være på jorden, og hva den vil bli i himmelens hjemland.

200. Hvordan blir synder tilgitt?
Dåpen er det første og viktigste sakrament til syndenes forlatelse. For de synder som er begått etter dåpen, har Kristus innstiftet botens og forsoningens sakrament. Gjennom dette blir den døpte forsonet med Gud og med Kirken.

201. Hvorfor har Kirken myndighet til å tilgi synder?
Kirken har sendelsen og myndigheten til å tilgi synder fordi den har mottatt den av Kristus selv: «Motta den Hellige Ånd! Om dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Om dere holder syndene fast for noen, er de fastholdt» (Joh 20, 22-23).

202. Hva betegner uttrykket kjød, og hvilken betydning har det?
Uttrykket kjød betegner mennesket i en tilstand av svakhet og dødelighet. «Kjødet er frelsens hengsel» (Tertullian). Vi tror på Gud, kjødets skaper; vi tror på Ordet som ble kjød for å gjenløse kjødet; vi tror på kjødets oppstandelse som er oppfyllelsen av både skapelsen og kjødets gjenløsning.

203. Hva menes med «kjødets oppstandelse»?
Det betyr at menneskets endelige tilstand ikke bare angår den åndelige sjel skilt fra legemet, men at selv våre dødelige legemer engang skal få livet tilbake.

204. Hvilket forhold består det mellom Kristi oppstandelse og vår oppstandelse?
Slik Kristus virkelig er oppstanden fra de døde og nå lever evig, vil Han selv på den ytterste dag oppvekke alle med et uforgjengelig legeme: «De som har gjort godt skal oppstå til liv, men de som har gjort ondt, skal oppstå til dom» (Joh 5, 29).

205. Hva skjer i døden med vår sjel og vårt legeme?
Ved døden blir sjelen atskilt fra legemet. Legemet forgår. Sjelen, som er udødelig, går Guds dom i møte og venter på sin gjenforening med legemet, som ved Herrens gjenkomst vil oppstå i forvandlet form. Hvordan denne oppstandelsen vil forekomme, overstiger vår forestilling og forståelse.

206. Hva betyr det å dø i Kristus Jesus?
Å dø i Kristus Jesus betyr å dø i Guds nådes stand, uten dødssynd. Den som tror på Kristus og følger hans eksempel, er således i stand til å forvandle sin egen død til en handling i lydighet og kjærlighet til Faderen. «For dette ordet står ved makt: Om vi engang døde med Kristus, skal vi også leve med Ham» (2 Tim 2, 11).

207. Hva er det evige liv?
Det evige liv er det liv som begynner straks etter døden. Det vil ikke ha noen slutt. Forut for det evige liv vil hvert menneske dømmes spesielt av Kristus, de levende og dødes dommer. Denne særdommen vil bli bekreftet ved den endelige dom.

208. Hva er særdommen?
Hvert menneske får i sin udødelige sjel den evige gjengjeldelse like etter døden ved en særdom fra Guds side. Denne svarer til vedkommendes tro og handlinger. Gjengjeldelsen består i å få inngang i himmelens salighet, umiddelbart eller etter en renselse, eller å måtte gå inn i helvetets evige fortapelse.

209. Hva menes med begrepet «himmel»?
Med «himmel» menes tilstanden av den høyeste og endelige lykke. De som dør i Guds nåde og ikke trenger noen ytterligere renselse, samles rundt Jesus og Maria, englene og de hellige. Slik danner de Kirken i himmelen, hvor de ser Gud «ansikt til ansikt» (1 Kor 13, 12). Der lever de i et kjærlighetens fellesskap med den Hellige Treenighet, og går i forbønn for oss.

210. Hva er purgatoriet (skjærsilden)?
Purgatoriet er tilstanden til dem som dør i Guds vennskap, forsikret om sin evige frelse, men fremdeles behøver en renselse for å kunne tre inn i den himmelske salighet.

211. Hvordan kan vi hjelpe sjelene som renses i purgatoriet?
I kraft av De helliges samfunn kan de troende som ennå er pilegrimer på jorden, hjelpe sjelene i purgatoriet ved å frembære forbønner for dem, særlig det eukaristiske offer. De hjelper dem også ved almisser, avlat og botshandlinger.

212. Hva består helvetet i?
Helvetet består i evig fordømmelse for dem dør i dødssynd gjennom sine egne frie valg. Helvetets verste straff består i å være atskilt fra Gud for alltid. For bare i Gud kan mennesket finne livet det er skapt for og lykken det lengter etter. Kristus sammenfatter denne virkeligheten med ordene: «Gå bort fra meg, forbannede, til den evige ild!» (Matt 25, 41).

213. Hvordan kan helvetets eksistens harmonere med Guds uendelige godhet?
Gud som vil «at alle skal nå frem til omvendelse» (2 Pet 3, 9), har ikke desto mindre skapt mennesket til å være fritt og ansvarlig, og han respekterer dets avgjørelser. Derfor er det den menneskelige person som fritt utelukker seg selv fra fellesskapet med Gud, hvis den inntil døden forblir i dødssynd og tilbakeviser Guds barmhjertige kjærlighet.

214. Hva vil den siste dom bestå i?
Den siste (universelle) dom vil bestå i at en dømmes til salig liv eller til evig fordømmelse. Når Jesus Kristus kommer tilbake som dommer over de levende og de døde, vil Han uttale denne dommen over «rettferdige og urettferdige» (Apg 24, 15), som alle vil være samlet foran Ham. Etter den siste dom vil det oppstandne legemet få del i den gjengjeldelse som sjelen har mottatt i særdommen.

215. Når vil denne dommen finne sted?
Denne dommen vil finne sted ved verdens ende. Dag og time kjenner Gud alene.

216. Hva er håpet om nye himler og en ny jord?
Etter den siste dom vil hele universet, befridd fra forgjengelighetens slaveri, få del i Kristi herlighet ved innvielsen av «de nye himler» og «den nye jord» (2 Pet 3, 13). Slik oppnås fylden av Guds rike, det vil si den endelige fullbyrdelse av Guds frelsende plan om «å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord» (Ef 1, 10). Da vil Gud være «alt i alle» (1 Kor 15, 28) i det evige liv.

217. Hva betyr ordet Amen som avslutter vår trosbekjennelse?
Det hebraiske ordet «Amen», som også avslutter den siste boken i Den hellige skrift, noen bønner i Det nye testamente og Kirkens liturgiske bønner, betyr vårt fullstendige og tillitsfylte «ja» til det vi har bekjent å tro, idet vi stoler helt på Ham som er det endelige «Amen» (Åp 3, 14): Kristus, Herren.