Den hellige Autbert av Cambrai (~600-669)

Den hellige Autbert (Autbertus, Aubert, Otbert) ble født rundt 600 i Frankrike. Han var i slekt med frankerkongen Dagobert I (628-39) og kom tidlig til det kongelige hoff. En tradisjon sier at han først var munk i det den gang berømte klosteret Luxeuil nordvest for Belfort, som den hellige Kolumban hadde grunnlagt i 590, mens andre kilder sier at han ikke ser ut til å ha vært munk selv.

Ved hoffet fremmet han misjonsarbeidet i Flandern og støttet klostrene der. I 633 ble han biskop av Cambrai (Cambrai-Arras) i Frankrike. I det embetet var han en betydelig støtte for monastisk liv og grunnla flere klostre, blant dem det store klosteret St. Vedast (St. Vaast) i Arras. Under ham ble Hainault (Hennegau) og Flandern en stor monastisk koloni.

Rundt år 650 kom den hellige eremitten Gislenus (Ghislain) til distriktet for å etablere et kloster nær Mons. Noen av Autberts rådgivere prøvde å gjøre ham forutinntatt mot den fremmede og sa at han kunne være en falsk profet i stand til å forlede de troende, men Autbert hadde et åpent sinn. Han nektet å fordømme Gislenus usett og irettesatte skarpt dem som var forutinntatt mot ham. Han sendte bud på Gislenus og utviklet en stor respekt for ham. Han lovte at hvis Gislenus fikk bygd sin kirke, skulle han vigsle den, og det skjedde da også.

Gislenus ble abbed i Mons, og han og Autbert samarbeidet i å oppmuntre den hellige Vincent Madelgarius og hans familie til å tre inn i det monastiske liv. Vincents hustru, den hellige Waldetrudis (Waudru), og deres fire barn, regnes alle blant de hellige: Landericus, Madelberta, Aldetrudis og Dentelin. Biskop Autbert assosieres også med andre fremtredende legmenn og -kvinner som søkte det religiøse liv, som den hellige Amalburga (Amelia), mor til den hellige Gudula.

Det fortelles om Autberts pastorale omsorg for en ung mann ved navn Landelin, som rømte fra seminaret i Cambrai. Autbert ble svært ulykkelig og ba inderlig for at han skulle vende tilbake. Da Landelin botferdig kom tilbake, veiledet Autbert han så godt at han senere ble munk og senere abbed. Han står også som helgen i Martyrologium Romanum.

Etter et langt og suksessrikt episkopat døde Autbert den 13. desember 669 i Cambrai. Noen av hans relikvier kom rundt 950 til Magdeburg. Hans relikvier har siden 1015 hvilt i kirken Saints-Géry-et-Autbert i Cambrai. Hans minnedag er 13. desember. Han er skytshelgen for bakere, og fremstilles ofte som baker eller med et brød som attributt, gjerne også sammen med et esel med brødkurver. Dette stammer fra legenden som forteller at biskopen bakte brød til den sultende befolkningen og fraktet dem selv rundt på et esel.

Autbert har noen ganger vært blandet sammen med Audebert, greve av Ostrevant, og også med den hellige biskop Autbert av Avranches, grunnleggeren av Mont-Saint-Michel, som levde et halvt århundre senere.