Den hellige Alberik av Cîteaux (~1050-1109)

Den hellige Alberik (Alberic, Elberich, Aubrey, Aubry; lat: Albericus) ble født rundt 1050 i Frankrike. Vi vet ikke noe om hans tidlige liv, men han ble eremitt i Collan ved Châtillon-sur-Seine, rundt åtte mil nordvest for Dijon i Burgund. Sammen med sine seks ledsagere inviterte han den hellige Robert til å lede dem, og i 1075 flyttet de til Molesme med Robert som abbed og Alberik som prior. Senere sluttet den helligeengelskmannen Stephen Harding seg til dem som munk i Molesme. Munkene levde i fattigdom, selvfornektelse og askese i en samling enkle hytter, hvor de delte tiden mellom bønn og det harde manuelle arbeidet som holdt dem med grønnsaker. Fattigdommen grenset noen ganger til ren nød.

Kommuniteten vokste i antall, men noen av dens medlemmer var uegnet for dette livet. Det utviklet seg friksjoner og det var til og med et opprør. Etter et forsøk på opprette fred vendte de tidligere vanskelighetene tilbake. Det virket for noen av munkene som om stedets ånd hadde forsvunnet, og i 1094 dro abbed Robert, prior Alberik, Stefan og fire andre til Lyon og snakket med erkebiskop Hugo av Lyon, den pavelige legat til Frankrike. De søkte tillatelse til å forlate Molesme og søke en mer åndelig livsform. Erkebiskopen verdsatte straks deres mål og ga dem tillatelse i et dokument som fortsatt er bevart. Robert løste munkene fra deres lydighetsløfte til ham, og han og tyve av munkene forlot Molesme.

De dro i 1098 til et mørkt, trist og myrlendt sted midt i skogen sørøst for Dijon i bispedømmet Châlon-sur-Saône, langt fra noen menneskelig bosetning. Stedet het Cîteaux, eller på latin Cistercium, som skulle gi navn til den nye ordenen som vokste frem. Stefan Harding, Robert av Molesme og Alberik av Cîteaux regnes som de tre grunnleggerne av cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis – OCist). Rainald, herskeren i Beune, ga dem villig stedet, og hertug Odo av Burgund, som hadde hørt om dem av erkebiskop Hugo, sendte noen arbeidere for å hjelpe dem med å bygge klosteret. Etter tradisjonen vigslet de den 21. mars 1098 Novum Monasterium, «det nye kloster», i motsetning til det gamle, Molesme. Klosteret gikk bare under dette navnet frem til 1119.

Robert ble abbed, Alberik prior og Stefan subprior. Men året etter fant de gjenværende munkene i Molesme ut at de var ille ute uten sin tidligere abbed, så de anmodet Roma om at Robert skulle sendes tilbake til dem. Så etter bare 18 måneder beordret pave Urban II (1088-99) Robert tilbake til Molesme, og han lystret straks, ikke uten en viss lettelse. Alberik ble valgt til ny abbed og Stefan til prior.

Alberik døde den 26. januar 1109, og Stefan Harding ble valgt til Cîteaux' tredje abbed. Han sa til kommuniteten: «Dere har mistet en aktet far og åndelig veileder; jeg har ikke bare mistet en far og veileder, men også en venn og en medsoldat for Herren». Den 21. mars 1110 døde også Robert av Molesme.

Av de tre første abbedene i Cîteaux var Stefan Harding den viktigste og fullførte grunnleggelsen av en ny gren av benediktinerordenen gjennom en lovgivning, men da hadde Alberik først sørget for den indre oppbyggingen og hadde uten tvil stor innvirkning på hvordan ordenen skulle utvikle seg. Selv den hvite og sorte drakten skal stamme fra en visjon han fikk av jomfru Maria. Den hellige Bernhard av Clairvaux var ikke blant de tre grunnleggerne av Cîteaux, men han må betraktes som den andre grunnlegger av den cistercienserordenen som gikk ut fra klosteret og som den som forvandlet og utbredte den.

Alberik ble aldri formelt helligkåret, men hans minnedag er dødsdagen 26. januar. I cistercienserordenen feires de tre grunnleggerne Robert, Alberik og Stefan sammen på denne dagen. Alberik avbildes i hvit ordensdrakt.