Den hellige Anastasia av Serbia (d. ~1200)

Den hellige Anastasia (serb: Anastasija; Света Анастасија) ble født som Anna (serb; Ana; Ана) en gang på 1100-tallet i Serbia (noen kilder kaller henne gresk). Hun var av adelig avstamming, men hennes opprinnelse har aldri blitt endelig fastslått. Domentijan Hilandarac (ca 1210-etter 1264), en munk i klosteret Khilandari på Athosfjellet som skrev en biografi om sin samtidige, den hellige Sabas av Serbia (1171-1235) (Anastasias sønn), nevner henne som «en stor prinsesse, datter av den bysantinske keiseren Romanos». Men den nærmeste Romanos var keiser Romanos IV Diogenes (1068-71), noe som gjør denne genealogien umulig.

Mavro Orbini (d. 1614), en forfatter og historiker fra republikken Ragusa, nevnte henne som en datter av den bosniske Ban, men blander henne kanskje sammen med hustruen til fyrst Miroslav av Hum, storfyrste av Zachlumia (1162-90) og bror til Stefan Nemanja, som var søster av Ban Kulin av Bosnia (1180-1204).

Anna giftet seg med den hellige Stefan Nemanja (1114-99), som var storfyrste av Serbia (1166-96) og ble etter det kalt Ana Nemanjić (serb: Ана Немањић). De fikk tre sønner og to døtre: 1) Vukan Nemanjić (før 1165-1208), storfyrste av Duklja (1190-1208) og storfyrste av Serbia (1202-04). 2) Stefan (ca 1165-1228), som skulle bli den hellige Stefan den Førstekronede, storfyrste (1196-1217) og senere konge av Serbia (1217-28). 3) Rastko (1171-1235), som skulle bli den hellige erkebiskop Sabas av Serbia (Sava) (1219-35). 4) Datteren Vuka, som ble nonne med navnet Jefimija. 5) En navnløs datter som giftet seg med Manuel Angelus Ducas, regent av Thessaloniki (d. 1241). 6) En navnløs datter som giftet seg med et ukjent medlem av familien Asen og fødte den bulgarske tsaren Konstantin Tih Asen (1257-77).

Etter at storfyrst Nemanja abdiserte til fordel for sin andre sønn Stefan på konsilet (Sabor) i Ras den 25. mars 1196, avla han monastiske løfter sammen med hustruen Anna i kirken Ss Peter og Paulus i Ras. Han tok det monastiske navnet Simeon (Symeon), mens hustruen Anna ble døpt Anastasia etter den hellige Anastasia av Sirmium (d. 304?). Senere trakk Simeon seg tilbake til klosteret Studenica, mens Anastasia trakk seg tilbake til klosteret Kristi Mor i Kuršumlija. Senere flyttet Simeon til Athosfjellet, hvor han sammen med sønnen Sabas gjenoppbygde det serbiske klosteret Khilandari (Hilandar), og der døde han i 1199, 86 år gammel.

Anastasia døde i sitt kloster i 1199 eller 1200. Hun ble helligkåret i den serbisk-ortodokse kirke som Den hellige Moder Anastasia av Serbia med minnedag 22. juni (eller 21. juni) i den julianske kalenderen. Senere ble hennes relikvier plassert ved siden av hennes mann Simeons i klosteret Studenica, og dit kom også relikviene av deres sønner Stefan og Vukan og deres sønnesønn, kong Radoslav.

Anastasia er en av til sammen seks kvinnelige helgener blant de til sammen 77 hellige i den serbisk-ortodokse kirke. De fem andre kvinnelige helgenene er de hellige fyrstinne Milica, hustru til den hellige fyrst Lazar Hrebeljanovic og mor til den hellige Stefan Lazarević, Angelina Branković, hustru til den hellige despot Stefan Branković den blinde og mor til de hellige Jovan Branković og Maximus av Serbia, Helena Anžujska (Helena av Anjou), mor til de hellige kongene Stefan Dragutin og Stefan Uroš II Milutin, Helena av Dečani, født Anna Neda, datter av Stefan Uroš II Milutin og søster av den hellige kong Stefan Uroš III Dečanski, og Helena Štiljanović, hustru til den hellige «despot» Stefan Štiljanović av Syrmia.

Kilder: en.wikipedia.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. september 2013