De hellige Aneurin og Gwinoc av Wales (500-t)

De hellige Aneurin (eller Gildas) og Gwinoc skal ha vært walisiske munker, far og sønn, på 500-tallet. Gwinoc har etterlat seg noen keltiske dikt av en viss litterær verdi. Deres minnedag er 26. oktober.

Aneurin er i virkeligheten en feilstaving som oppsto på 1600-tallet av navnet Aneirin. Den hellige skalden Aneirin Gwodryd (wal: Neirin; lat: Nigrinus; eng: Annerin) ble født rundt 541. Prins Aneirin «av flytende vers» var en yngre sønn av kong Dunaut Bwr (den sterke) av The Northern Pennines i Nord-England. Man mener at han var bard eller hoffskald i et av de cumbriske kongerikene i nord eller Hen Ogledd, trolig i Gododdin i Edinburgh i det moderne Skottland. Han er en av de best kjente av de gamle keltiske skaldene. Han var noen ganger kjent som Aneirin Awenyd – den inspirerte – og ble beskrevet av sine nær samtidige i The Welsh Triads som «Skaldenes High King» eller «poetenes prins».

Han var åpenbart til stede rundt år 600 i slaget ved Catraeth (trolig Catterick i North Yorkshire) mellom en britisk koalisjon under kong Mynyddog Mwynfawr (den rike) av Din-Eityn, inkludert det brythoniske kongeriket Gododdin, og anglerne fra Northumbria (Deira og Bernicia). Der skrev han det nå berømte diktet Y Gododdin, som er en serie elegier (klagesanger) for de keltiske krigerne som falt. Selv om den bevarte teksten har blitt korrumpert og lagt til, mener man at kjerneseksjonen ble skrevet av ham rundt år 600. For moderne lesere er poesien svært obskur og tolkningene varierer. En stanza inneholder det man vanligvis mener er den første referansen til kong Arthur som et mønster på tapperhet som en fallen kriger sammenlignes med. Diktet forteller oss at Aneirin var til stede ved dette slaget og ble tatt til fange, og at han var en av bare fire (eller to) brythoniske overlevende. Han forble fange til hans løsepenger ble betalt av Ceneu ap Llywarch Hen.

Hans andre verker er kollektivt kjent som Llyfr Aneirin, (Aneirins bok), som er bevart i et manuskript fra sent 1200-tall. Språket har blitt delvis modernisert til middelwalisisk, men andre deler på gammelwalisisk indikerer at i det minste en del av poesien stammer fra rundt Aneirins tid, og tilskrivningen til ham kan være ekte. Verket har overlevd gjennom muntlig tradisjon til det først ble skrevet ned, kanskje på 800-tallet. Hans arbeider var populære i både cumbriske og walisiske kongeriker, og Nennius priser ham blant de tidligste walisiske poetene (Cynfeirdd), en samtidig av Talhaearn, Taliesin, Bluchbardd og Cian. Referanser til hans ry minsket fra 1200-tallet inntil man igjen forfektet den walisiske identiteten under kong Henrik VII. I dag vurderes hans poesi fortsatt høyt, selv om forfatterens nøyaktige identitet er mer kontroversiell.

Senere i livet ble han munk i Llancarfan i Sør-Wales, hvor han hadde fått sin utdannelse som gutt. Han ble åpenbart drept av et slag i hodet påført av Heidyn ap Enygan, og han ble av noen æret som helgen.

Listene som angir Aneirin blant sønnene til Caw, en høvding fra Strathclyde, er sene og feilaktige. Aneirins mor, Dwywei, er imidlertid nevnt i Y Gododdin. Hun kan ha vært den samme kvinnen som ifølge gamle walisiske stamtavler giftet seg med kong Dunod, som man vanligvis mener at hersket i West Yorkshire. Han var også i slekt med en annen brythonisk poet, Cian Gwenith Gwawd.

Sent på 1700-tallet ble det gjort forsøk på å identifisere Aneirin med den hellige tidlige 500-tallsforfatteren Gildas den Vise, basert på den feilaktige formen av hans navn. Thomas Stephens (1821-75), som oversatte skalden Aneirins viktigste episke dikt Y Gododdin til engelsk, kom frem til at Gildas den Vise antakelig var Aneirins far. Begge ideene er nå avvist.