Den salige Antonius av Ilbenstadt (d. ~1149)

Den salige Antonius ble født rundt år 1100 i Nivelles (nl: Nijvel) i Brabant, den nåværende provinsen Walloon Brabant i Vallonia i dagens Belgia. Rundt 1120 hørte han den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134) preke i Nivelles, og han ble så fascinert og imponert over denne apostoliske mannens veltalenhet og personlighet at han bestemte seg for å forlate alt for å følge ham. Han ble Norberts tredje disippel etter den salige Hugo av Fosses (ca 1093-1164) og den hellige Evermod.

Han ble derfor et av de første medlemmene av premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres moderkloster i Prémontré ved Laon i Frankrike.

I 1138 utnevnte abbed Hugo av Prémontré Antonius til prior eller prost (ty: Probst) for ordenens kloster Ilbenstadt i Niddatal i Wetterau i Hessen (i bispedømmet Mainz), et av klostrene som de salige brødrene Godfred og Otto av Cappenberg hadde gitt til Norbert i 1122. Andreas anstrengte seg for å formidle sin egen kjærlighet til Gud og sine medmennesker også til sine medbrødre. Tre paver – Innocent II (1130-43), Lucius II (1144-45) og den salige Eugenius III (1145-53) – utvidet arbeidsfeltet til Antonius og hans medbrødre i Ilbenstadt ved at de ga dem prekentillatelse for hele provinsen.

Mot slutten av sitt liv led Antonius mye under intrigene til greven, som hadde sett seg ut klosterets eiendommer og begynte på ødeleggelsen av klosteret. Forhindringen av dette ugudelige foretaket tilskrev man Godfred av Cappenbergs forbønn. Antonius døde en 15. januar rundt år 1149. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 13. juni.