Den salige Alfons Pacheco (1551-1583)

En av de fem Salsette-martyrene sammen med de salige Rudolf Acquaviva, Antonius Francisco, Peter Berno og Frans Aranha

Den salige Alfons Pacheco (Alfonso, Alonso; lat: Alphonsus) ble født rundt 1551 i Minayá (Albacete) i Castilla i Spania. Han tilhørte en av de gamle adelsfamiliene i Castilla. Han studerte ved jesuittkollegiet i Belmonte. Den 8. september 1567 sluttet han seg til jesuittene (Societas Iesu – SJ) og påbegynte novisiatet i Villarejo de Fuentes, og deretter studerte han i Alcalá. Han ønsket å reise ut til misjonen i Japan, og under studiene uttrykte han dette ønsket overfor sin provinsial, men det ble avslått med den begrunnelse at han kunne gjøre mer godt i Europa.

I 1574 kom imidlertid p. Alessandro Valignano til Alcalá og søkte frivillig til misjonen i Det fjerne østen. Alfons benyttet seg av den besøkendes nærvær og fortalte ham om sitt ønske om å etterligne den hellige Frans Xavier og at han hadde fått avslag på søknaden om å reise ut som misjonær. Selv om p. Valignano ikke kunne endre provinsialens beslutning, hadde han den unge mannen i minnet. Han samlet 40 rekrutter og 12 av dem var fra Toledo, Alfons' hjemprovins. Mens gruppen var i Lisboa i Portugal og gjorde de siste forberedelsene til å reise, ble en av de tolv fra Toledo, en legbror, plutselig syk. P. Valignano skrev straks til provinsialen i Toledo og ba om en erstatter for den syke broderen og nevnte Alfons Pacheco som en mulighet. Provinsialen tolket dette som Guds valg, trakk tilbake sitt forbud og instruerte Alfons om å reise til India.

Etter at han kom til Goa i september 1574, ble Alfons presteviet og utnevnt til assistent for rektoren ved kollegiet St. Paulus. Han hadde denne stillingen i tre år og ble deretter utnevnt til provinsialens assistent. I 1579 vendte han tilbake til Europa for å se til affærer som angikk misjonen i Goa og vendte tilbake i oktober 1581 med tretten nye misjonærer. Blant dem var Antonius Francesco. Ved sin retur til Goa ble Alfons utnevnt til superior for misjonen i provinsen Salsette (Salcete) sør for Goa.

I 1582 var de salige jesuittpatrene Alfons Pacheco og Peter Berno involvert i to straffeekspedisjoner som portugiserne rettet mot landsbyen Cuncolim, et senter for hinduistisk kultur og religion nær provinshovedstaden i Salsette. Begge prestene deltok i ødeleggelsen av landsbyens hellige bygninger, inkludert hovedtemplet, som var viet til Shantadurga, fredsgudinnen. Dette skjedde i henhold til det kongelige dekretet av 1546, som beordret stansingen av hinduistiske fester og ødeleggelsen av hinduistiske gudebilder over alt i portugisisk territorium. De to prestenes deltakelse i ekspedisjonen ble ikke glemt.

Stillingen som superior for misjonen i Salsette ga Alfons opp til fordel for den salige Rudolf Acquaviva i mai 1583. Da p. Rudolf kom til misjonen i juli 1583, samlet misjonærene seg i Verna for å legge planer om å omvende områdets ikke-kristne. P. Rudolf gikk med på å besøke hver misjon og minnet misjonærene om at visekongen ønsket en kirke eller et kapell i alle provinsens 66 landsbyer, slik at folket skulle bli vant til nærværet av det kristne korset og til katolske seremonier. Til slutt ble det bestemt at visitasjonen skulle begynne i den sørligste landsbyen, Cuncolim.

Natten før de skulle reise til Cuncolim, møttes de fem salige jesuittene Rudolf Acquaviva, Alfons Pacheco, Antonius Francisco, Peter Berno og Frans Aranha i p. Antonius' misjon i Orlim, stasjonen nærmest Cuncolim. Om morgenen den 25. juli 1583, etter at de hadde feiret messe, dro de av sted til Cuncolim. Der led de martyrdøden samme dag (se De fem Salsette-martyrene).

Likene av de fem ble slengt i en brønn, men 2 ½ dag senere ble de berget og fraktet til misjonen i Rachol. Der ble likene, som ikke viste noe tegn på forråtnelse, gravlagt i kirken Vår Frue av Snøen. I 1597 ble martyrenes levninger overført til kollegiet St. Paulus i Goa. Deler av martyrenes legemer ble sendt til Europa på ulike tidspunkter. Etter familiens anmodning ble en av Alfons' armer og et bein sendt tilbake til Europa i 1609. Martyrenes relikvier ble overført til katedralen i Gamle Goa i 1862.

I 1741 erklærte pave Benedikt XIV (1740-58) at deres død var å betrakte som et ekte martyrium. Imidlertid ble de 5 martyrene ikke saligkåret før den 30. april 1893 (dokumentet (Breve) var datert den 2. april) av pave Leo XIII (1878-1903) (gruppen «Den salige Rudolf Acquaviva og hans fire ledsagere»). Deres minnedag er dødsdagen 25. juli – tidligere ble de feiret den 27. juli. Jesuittene feirer dem den 4. februar. De kalles ofte Salsette-martyrene eller Cuncolim-martyrene.