Den hellige Arsenius av Pec ( -1266)

Den hellige Arsenius (serb: Arsenije) ble født i Srem i Serbia. Han ble munk som ung mann og henga seg til helhjertet askese for sin sjels frelse. Da han hørte om den hellige Sava av Serbia, dro han til ham i klosteret i Zica. Den hellige mottok ham vennlig og trakk ham inn i brorskapet i klosteret. Sava så sjeldne kvaliteter i Arsenius og innsatte ham snart som abbed i Zica.

Da ungarerne invaderte, sendte Sava Arsenius sør i landet for å finne et tryggere sted for erkebispedømmet. Arsenius valgte Pec, og der bygde han et kloster og en kirke viet til De hellige apostlene, som senere ble viet til Kristi Himmelfart.

Før Sava dro på sin andre reise til Jerusalem i 1233, abdiserte han og utpekte Arsenius til å bli sin etterfølger som serbisk primas. I henhold til kirkeretten i Den ortodokse kirke ble deretter Arsenius utnevnt av biskopene som var forsamlet i Zica. Dette valget ble stadfestet av den keiserlige patriark i Nikea. På veien hjem fra Det hellige Land døde Sava med et smil om munnen den 14. januar 1237 i Tirnovo i Bulgaria. Arsenius ba kong Ladislas sørge for at legemet ble overført til serbisk jord, og Savas relikvier ble overført til Milosevo i 1238.

Arsenius ledet den serbiske kirken med klokskap i tretti år (1233-63) som Arsenije I Sremac. Han døde den 28. oktober 1266 og ble gravlagt i kirken i Pec. Hans minnedag er dødsdagen 28. oktober, men 10. november nevnes også. Hans relikvier er nå i klosteret Zhrebaonik i Montenegro.