Den hellige Bertilla av Chelles (~630-~705)

Den hellige Bertilla (mer korrekt Bertila; fr: Bertille, Berthille, Berthilde; ty: Berthild) ble født rundt 630 ved Soissons i Frankrike. Hun kom fra en av de mest fremtredende familiene i området. Da hun vokste opp, lærte hun om verdens svikefullhet og lengtet oppriktig etter å gi avkall på den. Hun ble oppmuntret av den hellige biskop Audoenus (Ouen) av Rouen, og hun klarte å overtale sine foreldre til å sende henne til Jouarre, et kloster nær Meaux i Brie.

Det var et kloster som var grunnlagt ikke lenge før, rundt 630, av biskop Audoenus' eldre bror Ado under den hellige Kolumbans regel. Bertilla ble mottatt med glede i denne kommuniteten og opplært til den strengeste praksis i monastisk perfeksjon. Hun fullførte snart sitt strenge novisiat, og hennes klokskap og takt var bemerkelsesverdig for en som var så ung som henne. Hun avla sine løfter til den hellige Thelchildes, som var klosterets første abbedisse og styrte det til rundt 660.

Bertilla var overbevist om at hun alle ville fortjene å bli Kristi brud dersom hun ikke strevde etter å følge ham i ydmykelse og selvfornektelse. Ved fullstendig å underkaste seg de andre søstrene syntes hun å være alles tjener. Hele hennes oppførsel var et mønster på ydmykhet, lydighet, regularitet og hengivelse. Det varte ikke lenge før hun suksessivt fikk ansvaret for fremmede som gjestesøster, for de syke som sykepasser og for barna som overlærer ved klosterskolen. Hun ble også valgt til priorinne for å hjelpe abbedissen med å administrere klosteret.

Den hellige dronning Bathild, den engelske hustruen til vestfrankerkongen Klodvig II av Neustria og Burgund (639-57), reetablerte rundt 646 klosteret i Chelles (Notre-Dame-de-Chelles) ved Paris i det nåværende departementet Seine-et-Marne, som den hellige Klothilde hadde grunnlagt. Hun ba da abbedissen i Jouarre om å sende en liten gruppe av sine mest erfarne og rettskafne nonner for å danne kjernen i den nye kommuniteten og veilede novisene i monastisk perfeksjon. Bertilla ble sendt som leder for denne gruppen og ble utnevnt som den første abbedissen i Chelles.

Under hennes kloke og moderlige ledelse opplevde klosteret et mektig oppsving. Ryktet om Bertillas hellighet og om den disiplinen som hun etablerte i dette huset, tiltrakk seg en rekke utenlandske kall. Den hellige Beda den Ærverdige forteller at flere av de mest berømte angelsaksiske nonnene ble lært opp i Chelles, blant dem den hellige Hereswitha, enke etter kong Ethelhere av East Anglia (654-54), mor til kong Aldwulf av East Anglia (664-713) og søster av den hellige Hilda av Whitby.

Dronning Bathilds lastefulle mann døde i ung alder i 657, og hun ble regent for sin femårige sønn Klotar III av Neustria (658-70). Men da var blitt gammel nok til å styre selv, skjedde det en palassrevolusjon i 665. Ambisiøse adelsmenn fjernet henne uten omsvøp fra hoffet og sendte henne til nonneklosteret hun hadde grunnlagt i Chelles. Her mottok hun nonnedrakten av Bertilla og stilte seg under hennes ledelse. Deretter tilbrakte dronning Bathild resten av sitt liv i religiøs tilbaketrukkethet til nonnenes tjeneste, og hun adlød abbedissen enda mer ydmykt enn resten av dem.

Det virket ikke som det var noe problem for Bertilla å ha to tidligere dronninger i kommuniteten. Hun syntes alltid å være den mest ydmyke og inderlige av søstrene, og hun hersket godt fordi hun hadde lært å adlyde. På sine gamle dager slappet ikke Bertilla av i sin inderlighet, i stedet strevde hun etter å fordoble den både i sine botsøvelser og sine fromhetsøvelser.

Hun døde en 5. november rundt 705 i Chelles, høyt elsket av alle, etter å ha styrt sitt kloster i 46 år. Hennes relikvier ble skrinlagt i 1185 og æres i kirken Saint-André i Chelles. Hennes hode befinner seg i Jouarre. Hennes minnedag er dødsdagen 5. november. Hun er skytshelgen for hester og anropes mot tordenvær, brudd- og halslidelser.

Hennes bevarte latinske biografi ble trolig ikke satt sammen før rundt år 800. På grunn av en feil som ble gjort av den hellige Beda den Ærverdige (ca 673-735), har det i denne biografien blitt trukket en rekke feilaktige slutninger når det gjelder kronologien, men beretningen bygger ikke desto mindre på tidligere materiale som man vet var autentisk.