Den hellige Billfrid av Lindisfarne (d. ~758)

Den hellige Billfrid (Billfrith, Bilfrid, Bilfritt, Bilfred) levde på 700-tallet i Nord-England. Han var en svært dyktig gullsmed før han ble prest og munk på Lindisfarne i Nord-England. Lindisfarne (nå Holy Island) er en øy utenfor kysten av Northumbria som er landfast ved lavvann. Der levde han som eremitt og var æret som en helgen både mens han levde og etter sin død.

Han er først og fremt kjent for å ha utsmykket innbindingen av Lindisfarne-evangeliene med gull, sølv og edelstener. Boken er kjent som St. Cuthberts evangelier og ble skrevet og illuminert av den hellige biskop Edfrid (Eadfrith, Eaddfrid), som var den åttende biskop av Lindisfarne (698-724). Innbindingen ble laget under biskop Edfrid og hans etterfølger, den hellige Ethelwald (721-40). Sistnevnte ga Billfrid i oppdrag å lage innbindingen.

Historien om dette manuskriptet er kjent fra en inskripsjon skrevet på slutten av boken da munkene som voktet den og Cuthberts legeme, var i Chester-le-Street:

«Edfrid, biskop av kirken på Lindisfarne, han skrev først denne boken for Gud og den hellige Cuthbert og for alle de samlede helgenene som er på øya, og Ethelwald, biskop for dem på øya Lindisfarne, bandt den inn og dekket den utvendig så godt han kunne. Og eneboeren Billfrid han utførte som gullsmed ornamentene på utsiden og utsmykket dem med gull og edle steiner, og også med forgylt sølv, en skatt uten svik».

Evangelieboken var på Lindisfarne i nesten 200 år, men de gikk nesten tapt da øya ble forlatt i 875 på grunn av de danske angrepene. Symeon av Durham forteller om munkenes kvaler da skipet med boken om bord ble rammet av en storm og boken sank ned i sjøens dyp. Men boken ble reddet på mirakuløst vis på inngripen av de hellige Cuthbert og Billfrid, førstnevnte åpenbarte seg for en munk i en visjon og ba dem søke på stranden ved lavvann. Dette gjorde de, og etter å ha søkt i mer enn fem kilometer, kom de over boken. Gullet og edelsteinene glitret og bokens sider var uskadde til tross for oppholdet i det salte vannet.

I Chester-le-Street oversatte munken Aldred latinen til den northumbriske dialekten. Han skrev denne teksten under de latinske ordene og dermed lagde han den første engelske versjonen av evangeliene. Boken ble høyt skattet i Durham inntil oppløsningen av klosteret, da innbindingen ble smeltet ned, men selve boken er bevart i Cottonian Library på British Museum.

Billfrid døde rundt 758. Hans antatte relikvier sammen med dem av den hellige Baldred av Tyninghame ble oppdaget på 1000-tallet etter en visjon av presten Alfred (Ælfrid) Westow, og dette styrket deres kult. Relikviene ble flyttet til Cuthberts helligdom i Durham, men ble senere flyttet til den hellige Beda den Ærverdiges helligdom i 1104. I Durham ble festen for Billfrid og Baldred feiret den 6. mars. Baldred av Tyninghame er muligens identisk med den hellige Baldred av Glasgow. Noen har også ment at Baldred og Billfrid er en og samme person.