Den hellige Botolf av Ikanhoe (~610-680)

Den hellige Botolf (Botulf, Botulph, Bottolf, Botolph, Botwulf, Badulf; lat: Botulphus) ble født rundt 610 i East Anglia (Norfolk og Suffolk) i England. Han var en meget populær helgen i England i tiden før den normanniske invasjonen i 1066, men man vet ikke mye om ham og hans biografi er innhyllet i mysterier og konflikter. Han var antakelig bror av den hellige Adulf, og de var av adelig saksisk avstamming. Sammen fikk de to brødrene sin utdannelse og ble benediktinermunker (Ordo Sancti Benedicti – OSB) utenfor England, trolig i belgisk Gallia eller Tyskland.

De to brødrene gjorde slik fremgang i det åndelige liv at Adulf skal ha blitt bispeviet, selv om dette er omdiskutert. Botolf sies å ha vært kapellan for det klosteret hvor to av hans konges søstre bodde, muligens i Chelles.

Botolf vendte tilbake til England og så etter et sted for å grunnlegge et kloster. Han fant et goldt sted i Fen-distriktet, omgitt av sumper og bare bebodd av ville fugler. Stedet het Ikanhoe (Icanhoh) («Okseøya»), som vanligvis oppfattes som identisk med byen Boston («Botolfs stein») i grevskapet Lincolnshire, men som mer trolig er landsbyen Iken i grevskapet Suffolk. The Anglo-Saxon Chronicle skriver at Botolf i 654 grunnla et kloster der på et stykke land som var gitt av en konge av East Anglia, enten Ethelhere (654), eller mer trolig Ethelwold (654-64). Andre kilder sier han fikk området av sørsaksernes kong Ethelmund (bror til de to nonnene i Chelles), men prekener av den hellige Ceolfrid av Wearmouth med sine referanser til Botolfs biografi, refererte uttrykkelig til østanglerne (Angli Orientalis). Botolfs biograf Folkard sier at dette var «akkurat den slags gudsforlatt djevlebesatt sted han var på jakt etter».

Der bygde Botolf et kloster, og snart samlet det seg en rekke disipler rundt ham. Han lærte dem reglene for kristen perfeksjon og de hellige fedrenes prinsipper. Han ble en av de fremste misjonærene på 600-tallet. Han ble sagt å ha lidd noe overlast fra onde ånder som tidligere hadde hjemsøkt distriktet, men han nedkjempet disse, etablerte sin grunnleggelse og synes å ha levd et fredelig liv. Alle elsket ham, for han var ydmyk, mild og omgjengelig. Han praktiserte alltid det han forkynte, og fant at et rettskaffent eksempel var langt viktigere enn prekener. Han takket Gud både i gode tider og dårlige, fordi han visste at Gud gjør alle ting til beste for dem som elsker ham.

Tidligere hadde Botolf vært kapellan i et nonnekloster, trolig Chelles, der to av kongens søstre var nonner. Liobsynde, den første abbedissen i Wenlock (Salop), kom fra dette klosteret. Wenlock lå i begynnelsen under Ikanhoe, som opplagt var et svært berømt kloster i sin tid. Abbed Ceolfrid sies å ha reist lange veier for å tale med denne mannen «med et så bemerkelsesverdig liv og så stor lærdom». Han kom dit rundt 670 og ble der temmelig lenge, før han sluttet seg til den hellige Benedikt Biscop i Wearmouth.

I sine første tyve år i Ikanhoe skal Botolf ha foretatt to større reiser. Den første gikk til Themsen, hvor han bygde en kirke til ære for den hellige Martin av Tours. Det er omstridt hvor det nøyaktige stedet var, på Kent-siden av elven nær Northfleet eller Tempsford ved Bedford Ouse. Men det er den andre reisen, tretten år etter byggingen av Ikanhoe, som har fått mest betydning. Reisen kom som et resultat av behovet for hvile etter et slangebitt! Og den resulterte i to kirker, St. Peter og St. Paulus, begge bygd et sted i East Anglia, ettersom tillatelsen til å bygge kom fra samme konge som ga tillatelse til byggingen av klosteret.

Botolfs skjold

Ingenting mer er kjent om Botolfs liv. Han levde til han nådde en ærverdig alder og ble renset av en lang sykdom før sin salige død i 680. Hans kirke og kloster ble ødelagt av danske vikinger i 870. Den hellige biskop Ethelwold av Winchester sendte rundt 972 sin disippel Ulfkitel for å hente relikviene av Botolf og hans bror Adulf, som var blitt gravlagt sammen med ham, til sitt kloster i Thorney. Legenden forteller at han ikke kunne bevege Botolfs relikvier hvis han ikke også tok med Adulfs. Thorney ble grunnlagt i 972 og viet til Jomfru Maria og Botolf. I klosterkirken ligger en rekke hellige gravlagt etter Ethelwolds mange translasjoner, men deres navn var historikeren William av Malmesbury (ca 1080-1143) uvillig til å skrive fordi de lød så barbariske: Botolf, Adulf, Huna, Herefrid, Cissa, Benedikt Biscop, Tancred, Tothred og Tova. Thorney ble tidligere kalt Ancarig, det vil si «Anakoret-øya» (eneboer-øya).

Etter hvert ble Botolfs hode gitt til Ely, resten av relikviene ble delt mellom Thorney og Bury St. Edmunds, og senere ga den hellige Edvard Bekjenneren noen av dem til Westminster, mens Adulfs legeme ble værende intakt i Thorney. I likhet med mange angelsaksiske helgener opplevde Botolfs kult en nedgang etter den normanniske invasjonen. Det finnes en biografi skrevet av abbed Folkard av Thorney i 1068, men den beskriver sakserne som kristne før de invaderte England, og kan også være upålitelige på andre områder. Stedet Botulph's Bridge (nå Bottle-bride) i Huntingdonshire er oppkalt etter ham.

John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: Sacra Botolphi ossa ab Icanno a beato Ethelwaldo Wintoniensi episcopo, translata, et trifarie diuisa: caput apud Ely, medietas corporis Wes[t]monasterii, reliqua pars Thorneiae reconditur («De hellige ben av Botulf fra Ikanhoe, ble overført av den salige Ethelwald, biskop av Winchester og delt i tre, hodet i Ely, midten av kroppen i Westminster, og den resterende delen skjult i Thorney»).1

Botolfs navn står også på listen over helgengraver fra første halvdel av 1000-tallet, «On the Resting-Places of the Saints», eller på gammelengelsk Secgan be þam Godes sanctum þe on Engla lande ærost restan og de to listene som bygger på denne, Hugo Candidus' latinske krønike om Peterborough Abbey fra midten av 1100-tallet og Breviate of Domesday, et vedlegg til Geoffrey Gaimars Description on Britain på normannerfransk fra 1300-tallet. Hans navn står også i den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Cathalogus Sanctorum in Anglia Pausancium fra 1300-tallet.

Botolf feires sammen med sin bror Adulf 17. juni, og han har også en translasjonsfest 1. desember. 64 gamle engelske kirker ble viet til Botolf, seksten av dem i Norfolk og tre (alle gjenoppbygd av Sir Christopher Wren) i London City. Kirkene viet til Botolf strekker seg fra East Anglia vestover til Warwickshire, nordover gjennom Lincolnshire inn i Yorkshire og sørover gjennom Essex og London inn i Kent og Sussex. I kunsten er han kledd som abbed og holder klosteret Ikanhoe, ofte sammen med sin bror, som er kledd som biskop. De fire portene i City of London er viet til dem. Han feires fortsatt i de engelske bispedømmene Brentwood, Nottingham og Northampton.

Dyrkelsen av Botolf nådde også Norden, og i Ålborg er domkirken, Budolfi Kirke, oppkalt etter ham. Hans navn som Bothulf, Budolf, Boel og Boe er knyttet til flere kirker og kilder i Danmark. Flere andre nordiske kirker bærer også hans navn. Hans minnedag er også avmerket på den norske primstaven. I Danmark ble han en folkelig helgen med navnet forvansket til «Skt. Bodil». I Børglum klosters storhetstid var Skt. Bodils Kilde mye søkt for sitt undergjørende vann. I middelalderen ble det holdt store klostermarkeder ved Børglum.