Den hellige Leudinus Bodo av Toul (~625-~673)

Den hellige Leudinus (Leudovinus, Leuduinus, Lugdelinus, Leudoin; fr: Leudin) med tilnavnet Bodo (fr: Bodon) ble født rundt 625 (andre kilder sier mellom 600 og 610) i ett av de områdene som hans far hadde på grensene til Bassigny, et område i det nåværende departementet Haute-Marne i regionen Champagne-Ardenne i Frankrike, men da i Austrasia, et østfrankisk kongerike som besto fra 567 til 751. Det hersker nå enighet om å legge hans fødsel til Meuse (Mosa) nær Montigny-le-Roi.

Han kom fra en velstående frankisk adelsfamilie og var sønn av Gundoin (Gondoin, Gondouin, Gundwin, Gondoinus) (d. 656) og hans hustru Saratrude (Saretrudis), men noen kilder kaller foreldrene Bertoldus og Bertildis. Gundoin var seigneur av Ornois, av Toul og av Bassigny/Bolenois, og i 640 grunnla den hellige kong Sigebert III av Austrasia (634-56) hertugdømmet Alsace (som besto frem til 754) og utnevnte Gundoin til den første hertug av Alsace. Han bygde seg et slott i dagens Gondrecourt-le-Château.

Gundoin og Saratrude hadde fem barn, inkludert Leudinus Bodo, den hellige Sadalberga av Laon (ca 605-ca 665), som ofte feilaktig kalles Salaberga og senere ble abbedisse av Saint-Jean i Laon, og en yngste sønn ved navn Fulculf (Fulculfus, Folkulf, Fulcrus) med tilnavnet Bodo (fr: Fulculphe Bodon), som ble seigneur av Ornois og i Alsace. Hertugparets barn fikk sin første utdannelse i hjemmet. De store vasallene i Austrasia var svært rike og hadde flere boliger, og de likte å reise rundt fra den ene til den andre. Dermed ble Sadalberga født i Gondrecourt, mens den yngste ble født i Bassigny. Det er langt mindre som er kjent om Leudinus Bodo enn om hans berømte søster. Da de hellige munkene Eustasius og Agilus fra Luxeuil kom til deres fromme foreldres hus i Meuse, fikk Leudinus Bodo og hans bror deres velsignelse.

Da Leudinus Bodo ble voksen, giftet han seg med den adelige og fromme Odilia (fr: Odile), som fødte ham datteren Tietburga (fr: Thiéberge). Sammen dro de for å bosette seg nord i Champagne i regionen Laon (Lugdunum Clavatum, Laudunum). Familien opprettet et varig forhold til klosteret Luxeuil og spesielt med den hellige Waldebert (fr: Valbert), som Leudinus Bodo valgte som åndelig veileder. Vi vet også at Sadalberga også ble gift og fikk fem barn, de to sønnene Baudouin og Eustaise, og tre døtre, Saretrude, Anstrude og Ebane, men gikk deretter i kloster med fullt samtykke fra sin mann, som hadde gjort det samme.

Mange identifiserer Leudinus Bodos hustru Odilia med den hellige Odilia av Alsace (ca 660-ca 720). Men dette skaper straks visse problemer. Odilias legende, som har liten verdi som historie, hevder at hun aldri giftet seg. Den viser også en rekke likheter med Sadalbergas legende. Helgenen Odilia skal ha vært datter av hertug Eticho (Athich, Adalrich, Adalricus) (ca 645-ca 690), den tredje hertugen av Alsace.

Da Sadalberga grunnla et kvinnekloster i Laon, skal Leudinus Bodo og hans hustru Odilia ha donert en betydelig sum, som muliggjorde byggingen av et mannskloster også. Ekteparet ble overtalt av Sadalberga til å tre inn i hvert sitt kloster der ved en gjensidig avtale etter noen års ekteskap. Fra å være ektemann og far ble Bodo munk og deretter biskop. For rundt 669 ble munken Leudinus Bodo valgt av presteskapet til den syttende biskop av Toul (Tullum Leucorum) etter Eborinus (fr: Eborin) (ca 653-ca 669). Dette skjedde med samtykke fra kong Kilderik II (662-75). Ifølge Antoine Augustin Calmet OSB (1672-1757) var Leudinus og Bodo to personer, henholdsvis den fjortende og femtende biskopen av Toul, mens bollandistene helt avviser dette og sier at begge navnene tilhørte samme person.

Biskop Leudinus Bodo viet sin formue til å avlaste de syke og de fattige. Han grunnla tre klostre i Alsace, Étival (Stivagium) (nå Clairefontaine), Bonmoutier (Bodon-Munster) (i dag i kommunen Val-et-Châtillon) og Affonville (Enfonvelle eller Offonville) (Offonis villa) i Haute-Marne, som forsvant på 1600-tallet. Ifølge den versjonen av hans biografi som sier at han var gift, ble hans egen datter Tietburga den første abbedissen i klosteret i Bonmoutier (Bodonis Monasterium) nær Cirey i departementet Meurthe-et-Moselle, som hadde sitt nevn etter ham. Dette kvinneklosteret forsvant, ble overtatt av munker og flyttet opp på en høyde i nærheten, og det ble klosteret Saint-Sauveur. Bollandistene mener det er usikkert om Leudinus Bodo grunnla klostrene Étival og Offonville som noen mener, men dersom han grunnla dem, måtte det ha skjedd før han gikk i kloster selv. Religionshistorikere i Toul mener at han var grunnlegger av kirken Saint-Dizier i dagens forstad til Nancy i nærheten av Trois-Maisons, nærmere bestemt rundt Bodonis villa (Boudonville).

Leudinus Bodo døde rundt 673 etter bare rundt fire år som biskop. Han dødsår varierer mellom 660 og 680, og oppgis som rundt 670 (Mabillon) og i 669, 678 eller 680, men vi velger å holde oss til listen over biskoper av Toul, som sier at han døde rundt 673. Han ble først gravlagt i kirken Saint-Mansuy i Toul ved siden av byens første biskop, den hellige Mansuetus (fr: Mansuy), men senere ble hans jordiske rester flyttet til en grav ved siden av sin søster i klosterkirken Saint-Jean i Laon. Han ble etterfulgt som biskop av Adeodatus (fr: Adéodat) (ca 673-ca 690). Klosteret Saint-Jean i Laon hadde det meste av hans relikvier. De forsvant fullstendig under Den franske revolusjon.

En fest for alle hellige biskoper i Toul ble feiret i bispedømmet Nancy og Toul den 4. september. frem til 1955 (Commemoratio omnium Ss. Episcoporum Ecclesiae Tullensis). Men ved den omfattende kalenderreformen i bispedømmet i 1955, ble de fleste hellige biskopene av Toul fjernet fra den liturgiske kalenderen i likhet med kjente helgener som de hellige Genovefa (fr: Geneviève) (ca 422-ca 500) og Klothilde (fr: Clotilde) (ca 474-545). Også festen for alle biskopene forsvant.

Men Leudinus Bodo ble værende i Martyrologium Romanum, og den nyeste utgaven (2004) sier:

Tulli in Austrásia, sancti Leudíni seu Bodónis, epíscopi, qui primum uxorátus, dein ad vitam monásticam se cóntulit, Odila cóniuge simul idem capiénte consílium.

Hans minnedag er 11. september, men 23. oktober nevnes også.