Den hellige Brychan av Brycheiniog (400-t?)

Den hellige Brychan av Brycheiniog (4/500-t?)

Den hellige Brychan (eng: Brecon; lat: Brocanus) er en halvt legendarisk skikkelse fra 400-tallet. Han var konge av Brycheiniog (Brecknock), et kristent kongerike i det sørlige Wales. Han hadde mange hellige barn som opptrer i ulike former i keltisk hagiologi. En versjon understreker Wales’ forbindelser med Irland, mens en annen hevder at Brychan ble gravlagt i Skottland. Flere forfattere av walisiske helgenbiografier nevner ham, for eksempel William Worcestre (ca 1415-85), John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, og historikeren Nicholas Roscarrock fra Cornwall, som i 1590 skrev The Lives of the Cornish Saints, hvor han gjorde mye bruk av informasjon fra tidligere manuskripter.

Ifølge legenden var Brychan sønn av kong Anlach av Garthmadrun med Marchel, som var arving til det kongeriket. Kanskje han var et fregnet barn, som navnet antyder. Brychan ble født i Irland, men snart etter flyttet foreldrene til Wales, til Y Fenni-Fach, som da var Marchels hjemland i Garthmadrun. I en alder av fire år ble Brychan sendt for å få opplæring av en hellig, blind mann ved navn Drichan ved elven Ysgir. I syv år fikk han undervisning før Drichan til slutt ba ham om å hente hans spyd for siste gang. Med det pekte han ut et villsvin i nærheten, en hjort som kom ut av skogen og stilte seg ved en fisk i elven, ved et bøketre som dryppet av honning. Drichan profeterte en lykkelig og rik fremtid for den unge Brychan.

Få år senere brøt det ut krig mellom Anlach og Banadl, den usurperende irske kongen av Powys. Krigen gikk ikke bra for Anlach, og han ble tvunget til å sende Brychan til Powys som gissel for å beskytte sitt land. Brychan ble behandlet godt ved den irske kongens hoff, men han ble voldsomt forelsket i vertens datter Banhadlwedd. Dette forholdet ble det imidlertid ikke sett med blide øyne på, så overveldet av begjær voldtok Brychan den stakkars jenta. Før Brychan ble sendt tilbake til Garthmadrun ved slutten av krigen, fødte den irske prinsessen ham en sønn ved navn Cynog. Brychan ga sin sønn en armilla av gull som et tegn på at han erkjente farskapet. Denne hans førstefødte led martyrdøden under en barbarisk invasjon rundt 492 nær Merthyr-Cynog og æres som helgen med minnedag 7. oktober.

Brychan kom tilbake i Garthmadrun, og der døde faren noe senere. Adelsmennene utropte Brychan til ny konge. Fra hovedstaden Talgarth var hans styre suksessrikt, som Drichan hadde profetert, og folket bestemte seg for å kalle kongeriket for Brycheiniog til hans ære. Han var en from konge som var hengiven til den kristne Kirke og dens lære. Han giftet seg tre ganger, med Prawst, Rhybrawst og Eurbrawst (Praust, Ribraust og Proistri), og han hadde så mange hellige barn at de nesten ikke kan telles. Det nevnes ikke i kildene om de tre hustruene levde på samme tid, og det synes som om minst fire av hans sønner var illegitime. Det antas imidlertid av forfatteren Theophilus Jones (1758-1812), som skrev The History of Brecknockshire, og forfatteren John Hughes (1776-1843), som skrev Horae Britannicae: Or Studies in Ancient British History, at navnene til Brychans barnebarn hadde krøpet inn i listen over hans barn.

Den walisiske genealogiske pamfletten Bonedd y Saint («Helgenenes avstamming») gir oss detaljene om slekten til de tidlige britiske helgenene før den angelsaksiske erobringen. Det finnes en rekke bevarte manuskripter som stammer fra tidlig 1200-tall til sent 1600-tall, selv om materialets opprinnelse er mye eldre. Bonedd y Saint regner opp 24 sønner og 25 døtre av Brychan, men antallet barn som tilskrives ham, varierer fra 12 til 63. Deres antall vokste med tiden, ettersom stadig flere ønsket å hevde at de stammet fra en av «Britannias hellige familier».

Til tross for sin fromhet nølte ikke Brychan med å forsvare sine land eller sin familie når det trengtes. En av hans eldste døtre, den hellige Gwladys, ble en gang bortført av den hellige kong Gwynllyw av Gwynllwg. Brychan og hans hærer forfulgte dem i mange dager og mange netter før det ble utkjempet et skrekkelig slag hvor mange menn falt. Heldigvis grep kong Arthur inn og de to walisiske monarkene ble snart forsonet. Ved en annen anledning herjet kongen av Dyfed (eller Gwynedd) Brychans land for å motbevise skrytet fra en av hans landsmenn om at intet bytte noensinne kunne tas fra Brychans land. Da kongen av Brycheiniog oppdaget dette forræderiet, førte han sine hærer til en stor seier i et slag. Etterpå ble fiendens avhogde lemmer samlet sammen som trofeer.

På sine gamle dager skal Brychan ha abdisert fra tronen i Brycheiniog for å bli eremitt, og tronen ble overtatt av hans andre sønn, den hellige Cledwyn (Clydwyn). Forskere mener at hans liv i denne perioden må identifiseres med hans angivelige sønn, den hellige Nectan av Hartland. Brychan døde i høy alder midt på 400-tallet og ble gravlagt på Ynys Brychan (Lundy Island).

Triadene skriver at Brychan «oppdro sine barn og barnebarn i lærdom og de liberale kunster, for at de kunne bli i stand til å vise troen på Kristus til det walisiske folk (Cymry), overalt hvor de var uten troen». Det kan herske liten tvil om at en god del fra Wales krysset over til det sørlige Irland, og spesielt medlemmer av Brychans familie eller klan, og hvis vi i det hele tatt kan feste noen tillit til den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) berømte traktat om de irske helgenenes mødre, De Matribus Sanctorum Hiberniae, grunnla ti av de angivelige sønnene av Brychan og to av døtrene kirker i Sør-Irland og fikk en kult der. Walisiske, korniske og irske kilder oppgir ulike navn på Brychans utallige avkom, så i alt har vi navnene på over hundre angivelige barn. Den mest pålitelige listen synes å være den i The Myvyrian Archaiology of Wales, utgitt i tre bind av The Gwyneddigion Society mellom 1801 og 1807.

Nicholas Roscarrock angir 6. april som Brychans minnedag.

 

Detaljer om Brychan Brycheiniogs barn

av David Nash Ford

De tidligste og mest pålitelige kildene er De Situ Brecheniauc, Cognatio de Brychan («Brychans slekt») og Jesus College MS20. Disse walisiske kildene lister alle opp følgende sønner av Brychan, den første med Banhadlwedd, datter av Banadl, de andre med hans tre hustruer Prawst, Rhybrawst og Eurbrawst:

1. Cynog ap Brychan (Canog); 2. Rhain Dremrudd ap Brychan; 3. Cledwyn ap Brychan (Clydwyn); 4. Arthen ap Brychan; 5. Pabiali ap Brychan (Papai); 6. Dingad ap Brychan; 7. Berwyn ap Brychan; 8. Rhydog ap Brychan

De følgende sønnene opptrer i Cognatio de Brychan og i Jesus College MS20, men De Situ Brecheniauc refererer til dem som barnebarn:

9. Cynon; 10. Pasgen ap Brychan; 11. Cylflifer ap Brychan

Disse to kildene har også med to ekstra sønner:

12. Marthaerun ap Brychan; 13. Rhun ap Brychan

Andre walisiske kilder hevder følgende ekstra sønner:

14. Caian ap Brychan; 15. Cynbryd ap Brychan; 16. Cynfran ap Brychan; 17. Cynin Cof 18. Dogfan ap Brychan; 19. Dyfnan ap Brychan; 20. Dyfrig av Wales; 21. Hychan ap Brychan; 22. Llecheu ap Brychan; 23. Neffai ap Brychan (Neffei); 24. Rhawin ap Brychan; 25. Llofan; 26. Llonio; 27. Heilin ap Brychan; 28. Afallach; 29-30. Gwynnen og Gwynnws ap Brychan

De Situ Brecheniauc regner også opp de følgende døtrene:

1. Meleri; 2. Hunydd; 3. Gwladys; 4. Ceingar (Ceingair); 5. Tudglid; 6. Nyfain; 7. Gwawr; 8. Marchell; 9. Lluan; 10. Gwrygon Goddeu; 11. Arianwen; 12. Bethan; 13. Ceinwen; 14. Cerddych; 15. Clydai; 16. Cynheiddon (Endellion); 17. Dwynwen; 18. Eiliwedd; 19. Goleudydd; 20. Gwen; 21. Lludd; 22. Tudful (Tydfil); 23. Tudwystl; 24. Tybie

Andre walisiske kilder har med disse ekstra døtrene:

25. Beiol; 26. Tydieu; 27. Eufail; 28. Hawystl; 29. Edwen; 30. Gwenrhiw; 31. Tudwen; 32. Callwen; 33. Gwenfyl; 34. Gwennan; 35. Mwynwen

Korniske kilder er basert på Life of St. Nectan i Gotha MS M.n.57 og lister opp 24 barn av Brychan med sin hustru Gwladys:

1. Adwen; 2. Canauc (Cynog); 3. Cleder (Clether); 4. Dilic; 5. Endilient (Endelienta); 6. Helie; 7. Johannes (Sion); 8. Iona; 9. Juliana (Ilud); 10. Kenhender (Cynidr); 11. Keri (Curig); 12. Mabon (Mabyn, Mabenna); 13. Menfre (Menefrewy); 14. Merewenne (Marwenna); 15. Morewenna (Morwenna); 16. Nectanus (Nectan ap Brychan av Hartland); 17. Tamalanc; 18. Tedda; 19. Wencu; 20. Wenheden (Enoder); 21. Wenna (Gwen); 22. Wensent; 23 Wynup (Gwenabwy); 24. Yse (Ide)

John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, har med utgangspunkt i biografien om Nectan gitt oss en liste over Brychans 24 barn, hvorav bare to eller høyst tre kan identifiseres med navnene på de walisiske listene. De er:

«Nectanus, Joannes, Endelient, Menfre, Dilic, Tedda, Maben, Weneu, Wensent, Merewenna, Wenna, Juliana, Yse, Morwenna, Wymp, Wenheder, Cleder, Keri, Jona, Kananc, Kerhender, Adwen, Helic, Tamalanc. Alle disse sønnene og døtrene ble senere hellige martyrer og bekjennere i Devon og Cornwall, hvor de levde et eremittisk liv».

Den irske kilden The Mothers of the Irish Saints finnes i Books of Leinster, Ballymote, Lecan og Uí Maine. De lister opp de følgende sønnene av Brychans hustru Dína, datter av saksernes konge:

1. Mo-Goróc; 2. Mo-Chonóc (Cynog); 3. Diraid; 4. Dubán (Dyfnan); 5. Cairinne (Caian); 6. Cairpre; 7. Iast; 8. Ellóc (Dilic); 9. Paan; 10. Cáemán; 11. Mo-Beóc;

Bretonsk tradisjon sier at Brychan giftet seg med Menedoc, datter av den skotske kongen Konstantin. Sammen var de foreldre til:

1. Nennocha (Ninnocha)

Ifølge Bonedd y Saint hadde Brychan sønnene Pasgen, Neffai og Pabiali med sin tredje hustru, den spanske kvinnen Proistri, og de dro til Spania, hvor de ble helgener (det vil si munker) og fyrster. Men denne tradisjonen er tvilsom. Brychans genealogi er i det hele tatt tvilsom, og andre helgener hevdes også ofte å være hans barn, i tre ekteskap eller flere generasjoner. De fleste av dem kom fra Brecon til Cornwall eller Devon i England, hvor de æres.