Den hellige Caimin av Inis Celtra (d. ~653)

Den hellige Caimin (Camin, Cammin, Caimmíne, Mo Chammóc; irsk: Caimín; lat: Caminus) ble født en gang på slutten av 500-tallet i Irland. Navnet Caimin oppsto som en hypokoristisk form (Caimme / Camma) av Colum (gr. ὑποκoριστικος; hypokoristikos; det vil si kjælenavn). I likhet med de beslektede navnene Cuimín, Camán og Mochumma tjente Caimin over hele Irland som en beleilig og hengiven måte å referere til helgener ved navn Colum, den best kjente var Colum Cille

Selv om det er vanlig for irske helgener å ha to motstridende stamtavler, er Caimin uvanlig, ettersom han har tre! Han kom enten fra klanen Uí Cheinsealaigh (Hy-Kinselagh) fra det søndre Leinster, fra Ciarraighe i det sørvestre Munster eller fra Uí Bhriúin i det nordøstre Connacht. Alle stamtavlene ble brakt sammen i samlingen av helgengenealogier (Corpus Genealogiarum Sanctorum Hiberniae). Ettersom ikke alle tre kan være korrekte, kan det antas at hans ulike påståtte avstamminger reflekterer rivaliserende interesser i hans kirke eller kirker i ulike epoker.

Cuimin skal ha vært sønn av Díoma (Dima, Dímmae) eller Colmán, og hans mor kalles enten Cuman (Cumania, Mumania), datter av Dalbronius og tante på morssiden av den store hellige Brigida av Irland (Brighid av Kildare) (ca 452-525), eller Inghean Bhaoith av Killinaboy i Clare, som også mange andre helgener skal ha hatt som mor.

Under året 662 i «De fire mestrenes annaler» beskrives Caimin som halvbror med felles mor av Guaire Aidne sønn av Colmán (Guare, Aidhne) (d. 633), en konge fra Uí Fhiachrach av Connacht og en sentral skikkelse i en rekke fabler fra regionen. Kongeriket til Uí Fhiachrach Aidne i det sørvestre Galway i provinsen Connacht grenset mot den sørlige provinsen Munster. I tillegg var Guaire forbundet gjennom blod og vennskap med en rekke skikkelser fra det vestlige Munster, og det så tett at en kritiker har oppdaget restene av en litterær sirkel som omga Guaire, som beskrev politiske begivenheter på 600- og 700-tallet og ikke ble skrevet senere enn på 800-tallet.

Caimin skal også ha vært halvbror av den hellige Cummian Fada av Clonfert (Cuimin) (ca 591-662), sønn av kong Fiachna av det vestre Munster. Blant andre helgener assosiert til Caimin var en annen halvbror med samme mor, den hellige Senan av Scattery (Seanán) (ca 488-ca 544), som ved siden av å påkalle hans hjelp sammen med den fra Kolumba av Terryglass, fremstilles sammen med ham i et profetisk dikt. I et dikt på klassisk irsk ble Caimin av Inis Celtra påkalt sammen med Inghean Bhaoith og utallige andre helgener for å frigi Irland sørlige halvdel (Leath Mogha) fra en trelldom pålagt dem av den nordlige halvdelen (Leath Chuinn), representert av den hellige Finnian av Clonard (ca 470-ca 549).

Lite er kjent om Caimins tidlige liv, men hans avstamming gjør det sikkert at han fikk utdannelse. Han skal ha vært en fremtredende lærd, men han trakk seg tilbake fra denne verdens forgjengelighet og ble rekluser (eneboer) på øya Inis Celtra (Inis Cealtra, Inish-Keltra, Inis Caltra) Inishcaltra, Iniscaltra, Iniscealtra, Inniskeltra) eller Holy Island. Den lå ved munningen av Scariff Bay i Lough Derg, den største innsjøen i elven Shannon, rundt en kilometer fra fastlandet og to kilometer fra nærmeste landsby, Mountshannon. Øya lå i baroniet Leitrim i grevskapet Galway i provinsen Connacht i det vestlige Irland.

Der levde han et liv i streng askese og er en av dem som hevdes å ha grunnlagt klosteret på øya. Men selv om den hellige Kolumba av Terryglass (Colum mac Crimthainn) (d. 552) hadde grunnlagt et kloster på denne øya et århundre tidligere, er det Caimin som er grunnen til at folk kaller den Holy Island etter at hans ry for hellighet tiltrakk mange disipler. Senere i livet grunnla han et kloster og en kirke ved navn Tempul-Cammin på øya «Seven Churches». Han kalles biskop-abbed av Inis Celtra og noen kilder hevder at han var den første biskop av Killaloe. Caimin kan også ha vært skytshelgen for Kilcamin i sognet Gallen i grevskapet Offaly, hvor et fragment av hans klokke ble oppbevart på den lokale kirkegården, angivelig i forgreningen av en hagtornbusk.

En upublisert irskspråklig biografi om Caimin i metrisk form er bevart i Bibliothèque Royale i Brussel. Mícheál Ó Cléirigh (Michael O’Clery) (ca 1590-1643), en irsk kronikør, skriver og oldtidsforsker, transkriberte den eneste bevarte kopien i 1629 etter instruksjoner fra sine overordnede, men mot sin egen bedre vitende. For han dannet seg et ufordelaktig bilde av biografien, ettersom det meste av teksten er opptatt med pris av den helliges kirke og gravsted på Inis Celtra, og rettighetene som folkene i Leinster og Munster skyldte den. Blant andre den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1658), som skrev Trias Thaumaturga og Acta Sanctorum Hiberniae, gjorde også liten bruk av denne biografien i sin beretning om helgenen. Han gjorde imidlertid oppmerksom på Caimins forbindelser med kong Guaire.

For Caimins hovedkrav på betydning var hans konflikt med kong Guaire Aidne, som eide land i Connacht nær helgenens kirke, i sagaen Cath Cairn Chonaill fra 1000-tallet. I slaget ved Carn Conaill i 649 ble Guaire bekjempet av Diarmait, sønn av Áed Sláine, konge av Tara sammen med sin bror Bláthmac. I sagaberetningen er imidlertid Guaires nederlag et direkte resultat av Caimins forbannelse, for kongen hadde gjort helgenen rasende. Guaire blir reddet gjennom å gjøre bot og forsone seg med Kirken. Guaire opptrer i et avsnitt som et mønster av gjestfrihet og sjenerøsitet i både hagiografi og verdslig litteratur. Det heter seg at kongen, Caimin og Cummian Fada av Clonfert skal ha fått ett ønske hver. Kongen valgte tilstrekkelig velstand til å gi bort, Cummian valgte nok bøker til å fylle sin kirke og Caimin ønsket seg så mange sykdommer at de dekket hele hans kropp.

Caimins kult led gjennom mulig sammenblanding med Cummian Fada av Clonfert, og gjennom dominansen til Kolumba av Terryglass, skytshelgen for Inis Celtra. En profeti tilskrevet den hellige Brendan sjøfareren (Bréanainn) (ca 486-577) hevder at relikviene av Kolumba av Terryglass skulle bringes til Inis Celtra. Ettersom denne helgenen av noen forskere betraktes som en lokal kult for Kolumba av Iona, kan både Caimin og hans nære nabo og egentlige navnebror, den hellige Colman Cearr av Clonrush, også opprinnelig ha representert abbeden fra Iona. Han er listet opp, om enn under aliaset Mochamóg, blant dem som nevnes i den gammelirske fortegnelsen over botsnedsettelser som de som fremmet en spesiell form for vigilier. Caimin er trolig den samme som Caimin «munken», som man mente var en lignende type som Pastor «munken».

Caiman døde rundt 653, men andre kilder opererer med 644 eller 652. Noen annaler sier at han døde i 651, mens annalene fra Inisfallen hevder at han døde i 654. Hans minnedag er 24. mars, mens noen martyrologier nevner ham den 25. mars. Hans fest fant sin vei inn i noen eksterne martyrologier, inkludert Grevenus av Kölns versjon av Usuards martyrologium. Et fragment av Caimins psalter (tidebønnbok), kopiert med hans egen hånd, var en av skattene i det fransiskanske biblioteket i Killiney i grevskapet Dublin, nå i universitetskollegiet i Dublin. Det stammer i virkeligheten fra sent på 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet. Han krediteres også forfatterskapet til «Kommentar til salmenes hebraiske tekst».

Klosteret på Inis Celtra blomstret til tross for vikingangrepene opp elven Shannon. Klosteret ble plyndret rundt 836 og igjen i 922. Brian Boru restaurerte kirken rundt 1009, men i 1010 døde dets siste registrerte abbed. Det tilhørte sognet Terryglass. Nå er det imidlertid bare ruiner som minner om Inis Celtras storslagne fortid: det 25 meter høye rundtårnet, tidlige gravsteiner og eføykledde kirkeruiner.

Kilder: Benedictines, Bunson, Ó Riain, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, ODNB, celt-saints, clarelibrary.ie - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. november 2011