Den hellige Caw o Prydyn (400-t)

Den hellige Caw (Cau; bret: Kaw) levde på 400-tallet i Britannia og opptrer i de walisiske legendene om kong Arthur. Han var sønn av Geraint ab Erbin, fyrste av Devon og Cornwall i Sørvest-England. I biografien om hans sønn, den hellige Gildas den vise (ca 500-ca 570), av den anonyme munken fra Rhuys, sies det at Gildas var sønn av Caunus, «en svært fornem og katolsk mann», som styrte i Arecluta, et distrikt ved elven Clyde i Skottland. Gildas’ biografi av Caradog av Llancarfan kaller ham Nau, utvilsomt en skriverfeil for Cau, og beskriver ham som «konge av Scotia og den fremste av kongene i nord». Hans tilnavn «o Prydyn» (Brydyn) betyr «av Britannia» (i Skottland).

Det finnes flere lister over Caws barn, som varierer betydelig når det gjelder antall. Munken fra Rhuys sier at han i tillegg til Gildas var far til Cuillus (som etterfulgte ham på tronen), Mailocus, Egreas (Eugrad), Alleccus (Gallgo), og en datter Peteona (Peithien). Ifølge Caradog av Llancarfan var han far til 24 sønner, «seierrike krigere», men han oppgir ingen navn bortsett fra den eldste, Hueil, som er den samme som Cuillus hos munken fra Rhuys.

Det finnes en liste på 21 barn i fortellingen «Culhwch og Olwen» i Mabinogion, en samling av elleve prosafortellinger samlet fra walisiske manuskripter fra middelalderen, nesten alle av dem blant kong Arthurs krigere. De er: Angawd, Ardwyat, Kalcas, Kelin, Koch, Konnyn, Kynwas, Dirmyc, Ergyryat, Etmic, Gildas, Gwennabwy (datter), Gwarthegyt, Gwyngat, Hueil, Iustic, Llwybyr, Mabsant, Meilic, Neb og Ouan, noen av dem åpenbart et produkt av historiefortellerens fantasi. De eneste som nevnes i noen av de andre fortellingene i Mabinogion, er Gildas og Gwarthegyt.

I manuskriptene til skalden Iolo Morganwg (1747-1826) (Iolo MSS) er det trykt åtte lister med hans barn, som varierer fra ti til 21 i antall. Dette er en alfabetisk liste over sønnene og døtrene:

Sønnene var Afarwy, Afrogwy (trolig den samme som Afarwy), Aidan y Coed Aur (Aeddan), Aneuryn (Auryn, Euryn) y Coed Aur (den samme som Gildas), Annef (Ane), Bangawr (Angawd, Angar), Blenwyd, Caffo, Caian, Ceidio, Celyn Moel (Kelin), Cennydd (Konnyn, en sønn av Gildas), Cewydd, Cilydd, Cof (Coff), Cyhelyn Fardd eller Foel (muligens den samme som Celyn Moel), Cynddilig (en sønn av Nwython), Cyngan Foel (Cyngar), Cyngar, Cynwrig, Dirinic (Dirmyc), Eigrawn, Eugrad, Gallgo, Garhai (Garrai, mer korrekt Gwrhai eller Gwrai), Gildas y Coed Aur (den samme som Aneuryn), Gwrddelvv, Gwrddyly, Gwrthili eller Gwrddwdw (utvilsomt fire former av det samme navnet, Gwrddilig), Gwydion, Huail, Idwal, Maelog (Maelon), Peirio, Samson og Ustig (Iustic). Døtrene var Cain, Caen, Canna eller Cannau (åpenbart alle varianter av ett navn, men de to første opptrer også som sønner), Cywyllog eller Cywellog, Gwenabwy eller Gwenafwy, og Peithien, Peithini eller Peillan.

En sen walisisk tradisjon hevder at Caw ble fratatt sitt territorium i nord av Gwyddyl Ffichti eller pikterne, og at han og hans familie fant asyl i Wales. Maelgwn Gwynedd ga ham landet i Twr Celyn i det nordøstre Anglesey. Det fortelles at hans mor kom fra dette stedet og at han hevdet rett til land der. Genealogiene (slektslistene) forteller oss ikke hvem hans mor var. Noen av hans barn ble værende i det nordlige Wales og ble «helgener» (det vil si munker) i de såkalte «Bangors» (det vil si klostre) der, mens det fortelles at andre fikk land av kong Arthur i det sørlige Wales, og ble også «helgener» i de hellige Catwg (Cadoc), Illtud og Teilos «Bangors». Caw selv og hans brødre Cado, Cyngar, Selyf og Iestyn sies å ha vært «helgener» i Cadocs «Bangor» i Llancarfan. Han krediteres også grunnleggelsen av kirken i Llangewydd (St. Cewydd, hans sønn), siden flyttet til Laleston (nå St. David) i Glamorganshire.

Det finnes en særegen legende i Cadocs biografi. En dag da Cadoc gravde ved sitt kloster i Skottland (Cambuslang, hvor klosterkirken er viet til St. Cadoc) «traff han på et kragebein fra en eller annen gammel helt av utrolig størrelse». Det viste seg å tilhøre Caw, som viste seg for Cadoc og hans menn som «en enorm kjempe». Han kastet seg for helgenens føtter og ba ham innstendig om at han ikke ville «tillate hans miserable sjel, som til da hadde lidd en fryktelig straff i helvete, å dra dit igjen». Som svar på Cadocs spørsmål om hvem han var og hva som var hans historie, sa han at kan ble kalt Cau, «med etternavnet Pritdin (Prydyn) eller Caur (kjempe)», at han hadde vært konge «bortenfor fjellet Bannauc», og at han og hans røverbande ble drept på dette stedet mens de var ute på et plyndringstokt. Siden da hadde de vært «pint i helvetes fortærende flammer». Cadoc lovte å oppfylle hans anmoding i tillegg til lengre liv i denne verden, dersom han «gjorde passende bot for sine synder». Der og da satte han i gang med å hjelpe Cadocs gravere.

Gjenopplivningen av en død kjempe opptrer også i andre legender, som i dem om de hellige Patrick og Brendan. Skene tror at «fjellet Bannawg» er den fjellkjeden som kalles The Cathkin Hills i sognet Carmunnock, som ender i Renfrewshire, og dagens by Renfrew var trolig Caws sete.

Caw er best kjent som stamfaren til en av «De tre helgenstammer» (The Three Saintly Tribes), men hans egen tittel som hellig hviler på ganske sene dokumenter. Han opptrer i den velkjente triaden om de «Tre helgenfamilier i Britannia», som er hentet fra Ionos forfalskede tredje bind med triader. Vi kjenner ingen minnedag.

Kilder: Baring-Gould (3) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. oktober 2011