Den hellige Celinia av Laon (d. 458)

Den hellige Celinia (Cilinia; fr: Célinie, Céline) levde på 400-tallet i Gallia. Det vi vet om henne, er kortfattet og legendarisk. Hun kom fra en senatorfamilie i Laon og giftet seg svært ung med grev Emilius (Emil; fr: Émile) av Laon. Hun hadde en stor kjærlighet til ham, og på grunn av hans vennlige og beskjedne karakter levde de i et fellesskap av hjertelighet og kristen tro. De var omhyggelige med utdannelsen av sine barn, som alle tre ble prester. To av dem er hellige biskoper, den hellige Principius av Soissons (ca 420-ca 505) og Remigius av Reims (fr: Remi) (ca 436-533). En tredje og midterste bror som vi ikke kjenner navnet på, fikk den hellige sønnen Lupus (fr: Loup) (d. ca 535), som etterfulgte sin onkel Principius som biskop av Soissons (andre kilder sier at Lupus var Principius’ sønn).

I likhet med den hellige Silvia, mor til den hellige pave Gregor I den store (590-604), og mange andre hellige mødre, er Celinia best kjent på grunn av en sønn som ble en stor helgen, nemlig biskop Remigius av Reims, som døpte kong Klodvig I. Ifølge Pseudo-Fortunatus, senere gjengitt og utvidet av Hinkmar av Reims, var Celinia svært gammel da hun fikk ham. Eneboeren Montanus, som bodde i skogen i La Fère, hadde tre ganger i en drøm fått et varsel om den hellige biskopens komme. Han sa:

«Herren har verdiget seg å betrakte jorden fra himmelen, slik at alle nasjoner i verden forkynner hans makts underverker og slik at kongene anser det som en ære å tjene: Celinia skal bli mor til en sønn som skal kalles Remigius og som jeg vil bruke til å sette mitt folk fri».

Ti måneder senere ble Remigius født i Laon. Da Montanus kunngjorde for Celinia den kommende fødselen, ble hun overrasket ettersom hun og grev Emilius allerede var gamle. Montanus, som var blind, insisterte: Når du har avvent barnet, gni mine øyne inn med din melk, så skal jeg få se lyset. Da Remi var avvent, dryppet Celinia etter Montanus’ veileding noen dråper av sin melk på øyelokkene til eneboeren, noe som ga ham synet tilbake. Da gutten ble født, ble han døpt med navnet Remigius, og foreldrene overga ham til klerikerne i kirken Sainte-Marie i Laon. Han ble den hellige erkebiskop Remigius av Reims.

Celinia døde i 458 og ble gravlagt der hun hadde bodd, i nærheten av Laon, sannsynligvis Cerny. Ifølge en interpolering av Remigius’ testamente var Celinia gravlagt i Lavergny (Labrinacum) i kommunen Parfondru nær Laon i det nåværende departementet Aisne. Overføringen av hennes levninger til Laon skal ha skjedd en 5. april, ifølge Molanus og Vermeulen, utgiver av Usuards martyrium, men hennes relikvier ble ødelagt under Den franske revolusjonen. Munken Huchald (+ til 960) i St. Amand nær Valenciennes tilskrives en biografi om henne.

Hennes kult startet i Laon og Reims, ifølge kilder skjedde det svært sent. I Martyrologium Romanum står hun oppført under 21. oktober, den dagen hun feires i Reims. 22. oktober nevnes også. Hun må ikke blandes sammen med den hellige Celina av Meaux (d. 530), en venn av den hellige Genovefa av Paris (fr: Geneviève) (ca 422-ca 500), som har minnedag samme dag.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, zeno.org, missel.free.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. desember 2011