Den hellige Cuana av Lismore (d. ~650)

Den hellige Cuana (Cuona, Coona, Cuanna, Cuannachaeus) ble født på slutten av 500-tallet i Irland. Han var sønn av Midarnus (Miodharn, Miodhorn), sønn av Dubhratpa (Dubhratha), sønn av Ennius (Éanna), sønn av Niall Noígíallach («av de ni gisler») (d. ca 450), den store kongen og overherre over Irland. Den hellige Kolumba av Iona (Colum Cille) (ca 521-97) var for øvrig også tippoldebarn av Niall «av de ni gisler».

Hans mor var Meda eller Finneda, datter av adelsmannen Fingen i det vestlige distriktet av den sørlige provinsen Munster, og hvis opprinnelse var fra stammen og territoriet Corca Dhuibhne. Hun blir sagt å ha vært mor til fire fremtredende menn, og den første av dem var den hellige Carthagus den yngre (Carthach) (ca 555-637), sønn av Findall som altså høyst sannsynlig var Cuanas halvbror. Cuana var den andre på listen.

Carthagus bygde et kloster i Lios-mor eller Lismore (irsk: Les Mór Mo Chutu) i det nåværende grevskapet Waterford i Munster. En historie forteller at mens han bygde klosteret, spurte en kvinne ham hva han gjorde, og han svarte på irsk at han bygde en liten «lios», ordet for klausur. Kvinnen svarte: nil se uos beag ach liosnor, «ikke en liten klausur, men en stor», og slik oppsto navnet Lismore. Cuana skal ha vært munk i klosteret i Lismore, og ved Carthagus’ død i 637 var det trolig han som overtok og ble klosterets andre abbed, og han kalles også Cuanna Lismorensis.

Men Cuana skal på et tidspunkt ha reist fra Lismore og blitt abbed av Kill-chuanna (Kilcoona, Kilcoonagh, Killcooney, Ceall Chuana), nå townland Garrafine (liten geografisk enhet i Irland), et sogn som har sitt navn etter ham nær Headford i baroniet Clare i grevskapet Galway i den vestlige provinsen Connacht. Den irske oldgranskeren Mervyn Archdall (1723-91) forteller: «Tipraid, prins av Hyfiachra, ga klosteret Killchunna til Kolumba av Iona, som satte Cuana over det; han var halvbror på morssiden av Carthagus, og ble deretter flyttet til klosteret i Lismore. Dette er nå [1786] en sognekirke».

I sin Topographical Dictionary of Ireland viet Samuel Lewis (ca 1782-1865) bare åtte linjer til sognet Kilcoona, et sikkert tegn på manglende interesse i hans øyne. Han skriver at St «Columb», antakelig Kolumba av Iona, ble sagt å ha grunnlagt det lokale klosteret. Men Cuana, som ga navn til sognet, ble en gang funnet viktig nok til å få sin egen biografi skrevet på latin. Den er bare bevart i fragmentarisk form, i en enkelt samling kjent som Codex Salmanticensis. En note vedlagt biografien erklærer at den ble oversatt fra irsk til latin, og nesten alle bevarte referanser til Cuana av Kilcoona er utledet fra denne teksten. Av de fragmentariske restene er det vanskelig å vite hva som førte til produksjonen av denne «svært oppblåste biografi om en obskur helgen».

Kilcoona lå svært nær sognet Claregalway, så de kan ha hatt noen forbindelser til fransiskanerklosteret som ble grunnlagt rundt 1250. Huset for regelbundne kanniker i Annaghdown var også like i nærheten, og tatt i betraktning at Salmanticensis ble samlet i kannikklosteret i Clogher i grevskapet Tyrone, representerer dette en mer sannsynlig opprinnelse. Den oppmerksomheten som Cuanas biograf viet den hellige Fursey av Lagny (Fursa av Péronne), skytshelgen for kirken i Killursa (Ceall Fhursa) i prostiet Annaghdown, som også hadde et hus for kanniker, peker også mot en augustinsk innflytelse.

I Kilcoona kom Cuana til å bli regnet som en bror av Fursey og den hellige Enda av Aran (Éanna) (ca 440-ca 530), skytshelgener for nabosognene Killursa og Killeany og angivelig sønner av Meda. Men hagiologien er ikke klar på dette punktet. Enda har vært kalt «Det irske klostervesenets far» eller patriark, for han grunnla det første virkelige klosteret som fikk navnet Kill-Enda (Cill Éinne) etter ham, senere Killenda og nå Killeany (eller Killeaney). Dette ble hans hovedkloster og det er betraktet som det første irske klosteret i streng forstand, «hovedstad for helgenenes Irland».

To andre helgener opptrer i de bevarte fragmentene av biografien, Maighneann som utveksler sine helseplager med Fursa, og Inghean Bhaoith (alias Fionmhaith), som presenteres som Cuanas mor. Dette synes som et forsøk på å identifisere Cuana med den hellige Cuana Ógh (sønn av Miodharn) av Cloncowan i sognet Rathmolyon i grevskapet Meath, som angis separat blant Inghean Bhaoiths utallige barn. En forbindelse med det vestlige Irland antydes ellers for den sistnevnte helgenen gjennom hans rolle som en av ledsagerne til den hellige Forannán av Alternan i Sligo.

I Cuanas biografi beskrives han som abbed av Lismore, og dette viser at han på et eller annet tidspunkt ble regnet å være den samme som hans «fromme og hellige» navnebror som minnes den 4. februar, et synspunkt som tidlig på 1600-tallet ble delt av den irske hagiografen og historikeren John Colgan (1592-1657), som skrev Trias Thaumaturga og Acta Sanctorum Hiberniae. John Colgan mente også at den gamle, nå forsvunne Book of Cuanach, som siteres i Ulster-annalene, men ikke senere enn 628, var et verk av Cuana.

I fragmentene av hans historie som er samlet i Acta Sanctorum, fortelles de tom mange underverk, spesielt når det gjaldt hans vane med å krysse innsjøen på en flat stein sammen med hans disipler fra Gnó Mór; men det fortelles også at han i sitt kloster i Cill Chuana samlet rundt seg et stort antall lærde kristne menn, den gangen hele denne regionen, fra Baile Chlair na Gaillimhe til Cong, var rik på fromhet, lærdom og kunst.

Cuana beskrives også som en tidlig kristen misjonær som var aktiv i den nordøstre delen av sognet Ballymacward i Galway, en gang rundt eller etter år 500. Han evangeliserte blant folket Soghain og synes selv å ha tilhørt dette folket. En helgen ved dette navn listes opp som: «Cuana mac Tálain mac Dubhtaigh mac Rosa mac Finnchadha mac Fedhlimidh mac Sodhan Salbhuidhe». Denne stamtavlen ville gjøre ham til en slektning av både den hellige Kerrill (Caireall mac Curnain) og den hellige Molua av Kilmoluagh.

Cuana døde rundt 650 og hans minnedag er 4. februar. Hans kilde, Dabhach Chuana, som tidligere ble besøkt av pilegrimer, ligger i det nærliggende townland Cnoc Réin. En mulig sammenblanding av hans kirke i baroniet Clare i grevskapet Galway i den vestlige provinsen Connacht med grevskapet Clare i den sørlige provinsen Munster kan ha ført til at Cuana har gitt det moderne navnet til den såkalte Kilshanny Bell, alias St Cuanas klokke, som ble mottatt før 1850 av T.L. Cooke av Birr fra sognepresten av New Quay i Clare og nå er i British Museum.

Kilder: Ó Riain, CE, en.wikipedia.org, zeno.org, celt-saints, monasette.com, galway.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 9. august 2013