Den hellige Dermot av Inis Clothrann (d. 542)

Den hellige Dermot (Diarmait, Diarmaid, Diarmuid, Diarmis, Diermit) levde i Irland på 500-tallet. Han skal ha vært av kongelig blod og fra Connacht (eng: Connaught), den vestlige provinsen i Irland. De gamle hagiografene tilskriver ham en fornem genealogi og sporer hans avstamming gjennom syv generasjoner til Daithi, den siste ardri (High king) før den hellige Patrick kom til Irland. Dermed tilhørte Dermot Ui Fiachrach, som hadde sitt navn etter Fiachra, far til Daithi og bror til Noígíallach («Niall av De ni gisler»), irsk High King på 400-tallet. Dermots mor skal ha vært Dediva eller Dediu, barnebarn av Dubthach moccu Lugair, den legendariske representanten for de poetene som gikk over til kristendommen, en kvinne som var gift fire ganger og hadde flere helgener blant sine barn, inkludert de hellige Felim av Kilmore og Daig Maccairill, Dermots halvbrødre.

Senere skal Dermot ha ønsket å grunnlegge et kapell langt fra menneskers tilholdssted, så derfor grunnla han rundt 530 et oratorium på den vakre, men ensomme øya Inis Clothrann (Innis Clothran, Innis-Clotran, Inisclothran, Iniscleraun, Inchcleraun) i Lough Ree i bispedømmet Ardagh (nå bispedømmet Ardagh and Clonmacnoise). Denne øya er rundt en mile lang (1,6 kilometer) og er rundt åtti acres stor (320 mål).

På øya skal det ha blitt bygd syv kirker, og restene av seks av dem kan fortsatt ses, inkludert Teampul Diarmada (St. Diarmaids kirke), hans eget oratorium som måler åtte ganger syv fot. I kristen tid ble øya ofte kalt Inis Diarmuda etter Dermot, og den ble også kalt Inis na Seacht dTeampull, «Øya med de syv kirker», et navn som fortsatt brukes. Øya heter i dag Inse Cloithrinn, men kalles også dessverre noen ganger fremdeles The Quaker's Island, et navn den fikk etter en kveker som eide den for et århundre siden.

Dermots ry tiltrakk seg snart disipler, blant dem den hellige Kieran av Clonmacnoise (ca 515-ca 549), som Dermot var åndelig veileder og lærer for, og for dem grunnla han et kloster og ble dets abbed. Han assosieres også med den hellige Senan på Scattery Island (Iniscathy). Han var ikke bare en god lærer, men også en fremragende forfatter og poet.

Dermot døde en 10. januar, muligens i 542, og ble gravlagt på øya. Martyrologiet fra Donegal tilskriver ham komposisjonen av Cealtair Dichill, et versifisert litani som påkaller helgenenes beskyttelse, blant dem 52 av irsk opprinnelse. Men ettersom mange av disse levde etter Dermots tid, må vi enten avvise at han var forfatteren eller anta at noen av navnene ble lagt til på et senere tidspunkt. Etter hans død opprettholdt klosterskolen sitt ry i seks hele århundrer, og øya var et valfartssenter før reformasjonen. Hans minnedag er 10. januar, men 18. januar nevnes også. Han kalles også Diarmaid An Naomh eller Dermot the just, Dermot den rettferdige.

Diarmaid (Diarmait, Diarmuid) er et vanlig irsk navn som anglifiseres Dermot eller Derry, eller feilaktig Jeremy, Jeremiah, Jerh, Miah, Jerome, Jarmy, Jerry og Darby. Blant hellige av dette navn er den hellige biskop Dermot av Armagh (d. ca 852), Diarmait mac Mechair, skytshelgen for Magheraboy i grevskapet Fermanagh (16. januar) og Diarmait ua hÁeda Róin (d. 825) fra kongefamilien i Ulster, grunnlegger av Castledermot og en ledende skikkelse i den asketiske bevegelsen Célí Dé (21. juni).