Jomfru Marias uplettede unnfangelse

At Maria var jomfrumor til den guddommelige Kristus, fremgår klart av Bibelen, og fra begynnelsen av har kristne trodd på at hun fortsatte å være jomfru hele sitt liv, slik som kirkefedrene og konsilene bevitner. Men også Maria er født på naturlig måte som barn av sine foreldre, og hun har i likhet med alle andre mennesker mottatt all nåde gjennom Jesus Kristus. Men allerede den tidlige kirke og middelalderens kirke lærte at Gud bevarte Maria fri fra arvesyndens plett helt fra hennes unnfangelse i mors liv. Dette kalles hennes Uplettede unnfangelse. I Den katolske kirke har dette formelt vært et dogme siden 1854, det vil si en trossannhet som alle katolikker er forpliktet på.

Allerede på 600-tallet feiret østkirken en beskjeden fest for «Den hellige Annas unnfangelse» (av Maria), og dette navnet har den fortsatt beholdt i øst. Denne festen må ikke blandes sammen med den festen som ble feiret i Spania den 18. desember under tittelen «Marias unnfangelse», som refererer til Marias unnfangelse av Kristus. Siden Herrens bebudelse den 25. mars faller i fasten, flyttet spanjolene den til desember, like før jul.

Festen for «Annas unnfangelse» stammet fra østlige klostre, og så tidlig som 750 ble denne dagen feiret den 9. desember. Den ble obligatorisk helligdag og borgerlig fridag i 1166 etter edikt fra keiser Manuel I Komnenos (1143-80). Festen synes å ha blitt importert til Italia fra Konstantinopel på 800-tallet, fortsatt kalt «Annas unnfangelse». I Roma var allerede festen for Marias fødsel innført og ble feiret den 8. september, så festen for unnfangelsen ble lagt ni måneder før, altså den 8. desember. En kalender i Napoli fra 800-tallet har også med Annas unnfangelse av Maria, og i 1050 anbefalte den hellige pave Leo IX (1049-54) at Jomfru Marias unnfangelse skulle feires.

Det synes som om engelske korsfarere brakte med seg festen hjem sammen med festen for Anna, som ble feiret den 9. desember. Pontifikalet fra Exeter i England ligner svært mye på bysantinsk liturgi. De eldste bevisene på en fest for Jomfru Marias unnfangelse under det navnet, kommer fra England, i Winchester, Canterbury og Exeter like før den normanniske invasjonen i 1066.

Allerede de gamle kirkefedrene, først og fremst i østkirken, pleide å kalle Maria «Den skyldfrie, Uskyldens blomst, renere enn englene, den uskyldsfulle liljen, lysende som solen», mens oftest «den uplettede». Ideen at hun var «den nye Eva», fri fra syndens plett, finnes hos de hellige Justin Martyr, Ireneus av Lyon og Johannes av Damaskus.

Men i vesten, preget av sin juridiske tenkemåte, var det sterk motstand mot tanken at Maria skulle være et unntak blant alle Evas barn når det gjaldt arvesynden. Ikke på grunn av noen mindre Mariafromhet, men fordi man så en trussel mot prinsippet om alle menneskers frelse gjennom Kristi død på korset. Ett eneste unntak ville her ikke bekrefte regelen, men tilintetgjøre den. Man sa at om Maria ikke falt under arvesynden, skulle hun ikke trenge å bli frelst. Og dermed skulle Kirkens tro på frelsens universialitet forstyrres: Kristus skulle ikke lenger ha dødd for alle mennesker, og unntaket skulle absurd nok akkurat være hans jomfruelige Mor.

Men festen spredte seg på kontinentet på 1100-tallet, og da den ble innført ved katedralen i Lyon rundt 1140, førte det til en protest fra den hellige Bernhard av Clairvaux, som satte i gang en teologisk kontrovers som varte i tre hundre år. Den hellige Thomas Aquinas motsatte seg også festen, og det samme gjorde dominikanerne, men hele fransiskanerordenen adopterte den, spesielt etter at den salige Johannes Duns Scotus forsvarte dogmet om Marias uplettede unnfangelse i 1263. Han fant en utvei ut av dilemmaet: Han viste at Gud, som lever i evigheten og vet alt på forhånd, kunne med tanke på frelsen i Kristus på forhånd befri Maria fra arvesyndens plett. Dermed er også Maria frelst gjennom Kristi offerdød, og prinsippet om den universelle frelsen er reddet. Fra da av vant festen den 8. desember stadig større utbredelse.

Konsilet i Basel i 1439 gjorde festen for «Unnfangelsen av den Uplettede Jomfru Maria» obligatorisk for hele Kirken. Festen ble innført i den romerske kalenderen i 1476 av den fransiskanske pave Sixtus IV (1471-84) med messe og officium, og Det sixtinske Kapell ble viet til Marias unnfangelse. Selv om kontroversene fortsatte, var de store universitetene og nesten alle de store ordenene sterke forsvarere av Marias uplettede unnfangelse. I 1497 erklærte Universitetet i Paris at heretter ville ingen bli opptatt som medlemmer av universitetet dersom de ikke sverget å gjøre sitt ytterste for å forsvare og hevde Marias uplettede unnfangelse. Toulouse fulgte Paris' eksempel, og det samme gjorde Bologna og Napoli i Italia, Köln, Mainz og Wien i Det tyske riket, Louvain i Belgia, Oxford og Cambridge i England (før reformasjonen), Salamanca, Toledo, Sevilla og Valencia i Spania, Coimbra og Evora i Portugal, Mexico og Lima i Amerika.

Fransiskanerne stadfestet i 1621 valget av Den uplettede Mor som sin ordens beskytter, og de forpliktet seg med en ed til å forkynne mysteriet privat og offentlig. Dominikanerne var imidlertid under en spesiell forpliktelse til å følge den hellige Thomas' lære, og den alminnelige konklusjonen var at han var motstander av Den uplettede unnfangelse. Derfor hevdet dominikanerne at doktrinen var en svikt mot troen (Johannes av Montesono, 1373). Selv om de innførte festen, kalte de den standhaftig Sanctificatio B.M.V., ikke Conceptio. Men i 1622 avskaffet pave Gregor XV (1621-23) begrepet sanctificatio.

Pave Paul V (1605-21) erklærte i 1617 at ingen skulle våge å forkynne at Maria var unnfanget i arvesynd, og pave Gregor XV påla absolutt taushet (in scriptis et sermonibus etiam privatis) for alle motstanderne av doktrinen inntil Den hellige Stol hadde definert spørsmålet. For å få slutt på all fremtidig kritikk promulgerte pave Alexander VII (1655-67) den 8. desember 1661 den berømte konstitusjonen Sollicitudo omnium Ecclesiarum, hvor han definerte den sanne betydningen av ordet conceptio og forbød all videre diskusjon mot kirkens allmenne syn. Han erklærte at objektet for festen var Marias immunitet mot arvesynd fra første stund av skapelsen av hennes sjel og dens innføring i kroppen (Densinger, 1100).

Pave Klemens IX (1667-69) utstyrte i 1667 festen med en oktav for bispedømmene i Kirkestaten, mens pave Innocent XIII (1691-1700) utvidet til hele Kirken. Dette ble bekreftet av den salige pave Pius IX (1846-78) i 1854, men pave Pius XII (1939-58) opphevet den i 1955 sammen med andre oktaver. Pave Innocent XII (1691-1700) hevet i 1693 festen til en dobbel av andre klasse med oktav for Universalkirken, en rang som allerede var gitt til Spania (1664), Toscana og Savoia (1665) og ordener som jesuittene og augustinereremittene (1667). Den 6. desember 1708 ble dagen gjort til en obligatorisk helligdag for hele Kirken av pave Klemens XI (1700-21). På den tiden ble festen ikke bare feiret av fransiskanerne, men også av karmelitter, jesuitter og mange dominikanere.

I 1830 viste den Uplettede seg for den hellige Katarina Labouré, som deretter spredte andakten til den «undergjørende medaljen» som har et bilde av Marias uplettede unnfangelse. Dette forårsaket en bølge av Mariafromhet, og mange biskoper ba paven om å definere Kirkens lære.

Den 2. februar 1849 kom pave Pius IX med encyklikaen Ubi Primum om Den uplettede Unnfangelse. Den 8. desember 1854 erklærte pave Pius høytidelig i den apostoliske konstitusjonen Ineffabilis Deus, omgitt av to hundre biskoper, det dogmet at Maria gjennom en særlig Guds nåde med tanke på Kristi fortjeneste, hadde blitt bevart fri fra arvesynden helt fra sin unnfangelse av. Med Maria-dogmet hadde Pius som første pave definert en positiv trossannhet og ikke, som det var vanlig, bare bekreftet kirkelig sedvane eller erklært en bestemt læresetning for feilaktig og kjettersk. Han hadde også gjort det uten å nevne biskoppelig godkjenning. Hans fremgangsmåte ble derfor først teologisk omstridt. Dogmatiseringen fikk stor tilslutning i den katolske verden, men ble også utsatt for kritikk fra intellektuelle, fremfor alt også historisk erfarne teologer, og politikere. Men det ga en kraftig stimulans til Mariafromhet, og åpnet nye muligheter for teologisk utvikling.

Festens navn var opprinnelig «Marias unnfangelse», Conceptio Mariae Virginis. Fra 1855 ble navnet på festen «Jomfru Marias uplettede unnfangelse», Immaculate Conception Beatae Mariae Virginis. Dette forårsaket et ramaskrik av indignasjon fra de materialistiske og naturalistiske kretsene som fornekter arvesynden. Men Maria sa selv til den hellige Bernadette Soubirous i Lourdes i 1858: «Jeg er den uplettede unnfangelse». I 1863 ble tekstene for festen nyordnet. Festen ble gjort til førsterangs kirkefest i 1879. Festen sto også i Missale Nidrosiense fra 1519 som Conceptio Marie V. Dagen er også avmerket på den norske primstaven.

Et nytt officium ble foreskrevet for hele den latinske Kirken av pave Pius IX den 25. desember 1863, og samtidig ble alle tidligere officier avskaffet. Den 30. november 1879 opphøyet pave Leo XIII (1878-1903) festen til en dobbel av første klasse med vigilie, et privilegium som allerede var innvilget til Sicilia (1739), Spania (1760) og USA (1847). I 1904 ble femtiårsjubileet for dogmet feiret med stor prakt av den hellige pave Pius X (1903-14) med encyklikaen Ad Diem Illum Laetissimum av 2. februar 1904.

Etter proklameringen av dogmet ble søylen Colonna dell'Immacolata i 1856 satt opp på den østlige delen av Piazza di Spagna i Roma nær jesuittenes Collegio Di Propaganda Fide. På toppen av den gamle cipolin-søylen (cipolin er en hvit marmor fra Roma med innslag av lys grønt) står bronsestatuen av Jomfru Maria av Giuseppe Obici på en jordklode, under føttene hennes er en slange, laget etter Katarina Labourés beskrivelse. Ved foten av søylen er statuer av fire gammeltestamentlige skikkelser: Moses, Daniel, Jesaja og Esekiel. Hvert år siden 1857 har det vært tradisjon at paven drar til søylen hver 8. desember for å krone søylen med en blomsterkrans. Deretter plasserer de troende blomster ved søylens fot.

Denne feiringen av Den uplettede unnfangelse har en forbindelse til Festa della Chinea, en gammel romersk fest assosiert med den årlige gaven av et hvitt muldyr eller hest til paven fra kongen av Napoli, en tradisjon som går tilbake til pave Klemens IV (1265-68) og kong Karl av Anjou. I 1788 bestemte kongen av Napoli seg for å stanse denne praksisen, som betydde en føydal underkastelse under paven. Dette førte til en krangel med paven som varte til 1855, da kongen av Napoli gikk med på å bidra økonomisk til reisningen av søylen, og til gjengjeld ga paven opp sine rettigheter til kongedømmet.

Det nye pavelige dogmet ble både da og nå møtt av avvisning fra protestantisk og ortodoks side. Protestantene avviser dogmet på grunn av manglende bibelsk belegg. Det aksepteres av noen anglo-katolikker, men avvises av de fleste anglikanere. Gammelkatolikkene, som brøt med Kirken i 1870, avviser også dogmet. De ortodokse avviser dogmet fordi de ikke deler Den katolske kirkes syn på arvesynden. De avviser også pavens rett til ensidig å definere et trosdogme – det må skje i et økumenisk konsil for hele Kirken.

Dagen er offentlig helligdag i Østerrike, Nicaragua, Chile, Filippinene, Spania, Portugal, Italia, Macau, Malta, Peru og Paraguay. I dag er festen kommet noe i bakgrunnen. Den har nesten over alt mistet sin feriatio, det vil si sin karakter som offentlig høytidsdag, og er blitt en vanlig arbeidsdag. Selv der den er en fridag, har den utviklet seg til en dag da familien drar og kjøper julegaver.

Festen for Marias uplettede unnfangelse, La Inmaculada Concepción (spansk) og Immacolata Concezione della Beata Vergine Maria (italiensk), førte på spansk til jentenavnet Concepcion (kortform Conchita) og på italiensk til jentenavnet Concetta, som begge har navnedag den 8. desember.

Den 8. september 1953 promulgerte pave Pius XII (1939-58) encyklikaen Fulgens corona, som proklamerte et mariansk år i 1954 for å minnes hundreårsjubileet for definisjonen av dogmet om Marias uplettede Unnfangelse. Grekerne, syrerne og kaldeerne feirer festen den 9. desember og kaller den «Den hellige Annas, Guds stammors unnfangelse», Eullepsis tes hagias kai theoprometoros Annas. I Armenia er der en av årets få ubevegelige fester (9. desember). De skismatiske abessinierne og kopterne feirer festen den 7. august mens de feirer Marias fødsel den 10. mai. De katolske kopterne har flyttet festen til den 10. desember, de feirer fødselen den 10. september. De østlige katolikkene har siden 1854 endret festens navn i samsvar med dogmet til «Jomfru Marias uplettede Unnfangelse».

Den uplettede Unnfangelse ble den 8. november 1760 erklært som hovedskytshelgen for alle besittelser under den spanske kronen, inkludert dem i Amerika. Dekretet fra Det første konsilet i Baltimore i 1846 som valgte Maria i hennes uplettede unnfangelse som hovedskytshelgen for USA, ble stadfestet den 7. februar 1847.

Det finnes enkelte misforståelser når det gjelder den uplettede unnfangelse. Mange mennesker, selv katolikker, tror at dette refererer til Marias unnfangelse av Jesus, men dette kalles rettere Inkarnasjonen av Kristus og feires den 25. mars, Herrens bebudelse.