Den hellige Emebert av Cambrai-Arras ( -713)

Den hellige Emebert (Emembertus, Emesbert, Ablebertus, Ablebert, Adelbert, Adalbert, Imbert) ble født på 600-tallet som sønn av den hellige grev Witgar av Brabant og den hellige Amalburga av Maubeuge. Etter legenden var Emeberts søstre de hellige Gudula av Brussel og Reineldis av Saintes.

Da barna var blitt store, trådte Gudulas foreldre etter gjensidig forståelse inn i hvert sitt kloster. Witgar trådte inn som munk i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Saint-Pierre i Lobbes ved Thuin i Hainault (Hennegau) sør for Brussel, mens Amalburga dro sammen med datteren Gudula til benediktinerinneklosteret Maubeuge på den franske siden av grensen mot Belgia. Tradisjonen sier at Reineldis fulgte sin far til Lobbes i håp om at hun på en eller annen måte kunne slutte seg til ham der og gi klosteret det meste av sin formue og eiendommer. Men da dette viste seg umulig, forteller legenden at hun besøkte Det hellige Land, men ellers er det ikke så mye vi vet om henne.

Emebert ble biskop av Cambrai-Arras. Etter at søsteren Gudula døde i 712, ble hennes grav skjendet, og Emebert ekskommuniserte da gravskjenderne. Selv døde han i 713 (eller 715) og ble gravlagt i Ham i Hinault (Hennegau). [Han er sannsynligvis identisk med biskop Hildebert av Cambrai-Arras, som døde rundt 700 og er gravlagt i Maubeuge.] Senere ble hans relikvier overført til benediktinerklosteret Maubeuge på den franske siden av grensen mot Belgia. Hans relikvier gikk tapt på 1600-tallet. Hans minnedag er 15. januar.