Den hellige Etto av Fescau (~600-~670)
Minnedag: 10. juli
Den hellige Etto av Fescau kalles også Hetto av Dompierre (Hitto). Han ble født rundt år 600. Det blir sagt at han var fra Irland og ble disippel av sin landmann, den hellige Fursey. Han ble munk under ham i den gamle festningen Cnobheresburg (Burghcastle) ved Yarmouth i det moderne Suffolk i East Anglia i England, som Fursey hadde fått av den hellige kong Sigebert (631-34). Etter at Sigebert ble drept i slag mot den hedenske kong Penda av Mercia i 635 (642?), dro Fursey mellom 640 og 644 til Gallia sammen med seks ledsagere, og Goban var en av dem. De var blant de mange irske misjonærene som kom til Frankrike på 600-tallet.
Biografien om den hellige Adalgis av Thiérarche forteller at Etto og den hellige Goban var hans brødre. De var alle disipler av Fursey og reiste sammen med ham til Gallia. Sammen slo de seg ned i skogen i Thiérarche i Picardie. Fra deres lille celle, kjent som Cellula, evangeliserte de landet rundt Arras og Laon og ble Picardies apostler.
Men Etto er mest kjent for sitt arbeid som misjonsbiskop og abbed i Belgia, hvor han brukte klosteret St. Peter i Fescau som sitt hovedkvarter. Han skal ha helbredet en stum hyrde.
Han døde rundt 670 i Belgia. Hans minnedag er 10. juli. Inntil nylig ble hans fest høytidelig feiret med en prosesjon hvor hans relikvier ble båret med en æresgarde til hest. I kunsten blir han fremstilt som biskop sammen med kveg, da han etter legenden skal ha helbredet en stum gjeter.
I 1920, under uroen i Irland, sendte den belgiske kardinalen Désiré-Félicien-François-Joseph Mercier (1851-1926), erkebiskop av Mechelen/Malines (1906-26), et brev til de irske biskopene, hvor han uttrykte Belgias takknemlighet for de irske misjonærene: «Lenge har belgiske katolikkers øyne vært vendt mot Irland, fulle av beundring og takknemlighet. For er det ikke slik at Belgia i stor grad kan takke den kristne sivilisasjonens første pionerer for den nåde, den største av all nåde, å tilhøre Kristus? Navnene til irske misjonærer som i den merovingiske epoken evangeliserte det nordre Frankrike, de hellige Kolumban, Foillan, Monon og Etto, Livinus, biskopene Wiro og Pleghelm og deres diakon Otger, Fredegand og mange andre, er fortsatt populære hos oss. Over 30 belgiske kirker er viet til hellige fra deres øy.»