Den hellige pave Eusebius ( - ~310)

Den hellige Eusebius var i følge LP av gresk opprinnelse (som hans navn antyder). Han ble født i Cassano i Italia som sønn av en lege, men ingenting er kjent om hans tidligere liv.

Mens det er usikkerhet om året (308 eller 309 har også blitt foreslått som alternativ til 310), er dag og måned for hans tronbestigelse og død angitt i Liberius' katalog fra 354.

Under Eusebius' fire måneder lange pontifikat fortsatte striden og opptøyene om betingelsene for ny adgang til kommunionen for kristne som hadde falt fra under keiser Diokletians (284-305) forfølgelser. Denne saken hadde ført til at pave Marcellus ble sendt i eksil, og det brakte Kirken på randen til splittelse. Skal vi dømme etter verset som Damasus I senere skrev til hans ære, mente Eusebius at ingen var utelukket fra Guds rike og barmhjertighet hvis han bare oppriktig angret og vedkjente seg sine feil, så han tillot rehabilitering av dem som var falt fra. En annen fraksjon satte seg mot gjenopptak av apostater. Deres leder, Heraclius, ser ut til å ha vært en slags «motpave» (men ikke så offisiell at han er på vår liste).

Til tross for Eusebius' anstrengelser for å bevare freden, munnet striden ut i voldshandlinger, og det førte til at myndighetene grep inn. Keiser Maxentius (306-12) fikk både Eusebius og Heraclius forvist til Sicilia.

LPs opplysninger om gjenfinningen av Frelserens kors i hans pontifikat, er en åpenbar anakronisme.

Paven døde snart i sitt eksil på Sicilia. Hans legeme ble senere brakt tilbake til Roma og gravlagt i Ceciliakrypten i Callistus-katakomben, hvor graven ble gjenfunnet i 1856. I sin lovtale betegner Damasus ham som martyr, men verken Den liberianske katalog av 354 eller LP selv kaller ham martyr. Han har minnedag 17. august (tidligere 26. september).