Den hellige Frans Coll Guitart (1812-1875)

Den hellige Frans Coll Guitart (sp: Francisco) ble født den 18. mai 1812 i Gombreny (kat: Gombrèn) i bispedømmet og provinsen Gerona i regionen Catalonia i Spania. Hans foreldre var den katalanske ullveveriarbeideren Pedro Coll Portell og hans hustru Magdalena Guitart Anglada, og ved dåpen fikk han navnet Francisco José Miguel. Han var den yngste av tolv barn og hadde åtte brødre (tre fra farens første ekteskap) og tre søstre. På denne tiden var Catalonia fortsatt omringet av Napoleons soldater, og bøndene hadde problemer med å overleve.

Da Frans var bare fire år gammel, døde hans far. Etter folkeskolen på hjemstedet dro han hjemmefra som elleveåring og begynte i 1823 på gutteseminaret i Vich (nå Vic), hvor han studerte til 1830, humaniora i fire år og filosofi i tre år. Han studerte sammen med den hellige Antonius Maria Claret (1807-70). Mens han ennå selv var barn, underviste han de lokale barna i grammatikk og katekismen.

Frans studerte for å bli sekularprest, men i seminaret møtte han dominikanermunker, og han pleide å gå i kirken Nuestra Señora del Rosario i Vic. I dette dominikanske miljøet utviklet det seg et kall i ham til å bli dominikaner. Som sekstenåring trådte Frans den 6. oktober 1828 inn i novisiatet i dominikanerordenen (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i Gerona, og fra 1833 til 1835 mottok han de lavere vielser til og med subdiakon. Den 4. april 1835 ble han diakonviet i La Basílica de la Merced i Barcelona.

Men hans rolige liv, viet til bønn og studier, ble avbrutt da et regjeringsdekret av 10. august 1835 forbød alle religiøse ordener i Spania. Dominikanerne i Gerona måtte også forlate sitt kloster. Frans var imidlertid så heldig å kunne fullføre teologistudiene ved presteseminaret i Vic. Han ble presteviet den 19. desember 1836 av biskop D. Juan José Tejada i kapellet i bispepalasset i Solsona, 24 år gammel.

Den unge presten virket en kort tid ved kapellet St. Georg hos den adelige familien Puigallosas og deretter i Artes, hvor han snart fikk de troendes høye aktelse. Deretter ble han provisorisk sendt til Moyoa, et sted som var sterk splittet. Men allerede med den første prekenen han holdt der, klarte han å gjenopprette freden.

På grunn av Frans' åndelige tilknytning til dominikanerne fikk han til slutt tillatelse av den stedlige biskop til å vie seg utelukkende til prekenvirksomhet gjennom retretter, åndelige øvelser og folkemisjoner. Deretter vandret han i tretti år på kryss og tvers i Catalonia. Overalt i de ulike bispedømmene som Barcelona, Lérida, Gerona, Vic og Solsona ble han bedt av prestene om å preke og holde foredrag, og overalt fant han stor gjenklang. Ofte var kirkene for små til alle de troende som strømmet til, slik at han mange ganger måtte bruke de største plassene i byene.

Til slutt sa folk at der hvor p. Coll preker, bedrer moralen seg og omvender synderne seg. Det skjedde ikke på grunn av predikantens ekstraordinære strenghet, men på grunn av den fornyede tillit til den guddommelige barmhjertighet som predikanten visste å vekke hos folk. Hans venn Antonius Maria Claret pleide å si om p. Coll: «På steder hvor jeg har preket, kan han fortsatt samle aks, men der hvor han har preket, er det ikke mer å gjøre for meg». Det var også Antonius Maria Claret som i 1854 fikk den salige pave Pius IX (1846-78) til å gi p. Coll tittelen «apostolisk predikant».

Den 6. november 1850 ble p. Frans Coll utnevnt til direktør for dominikanernes tredjeorden i hele Catalonia. For å sørge for undervisning av fattige landsens jenter grunnla han den 15. august 1856 i Call-Nou i bispedømmet Vic kongregasjonen «Dominikanerinnene av Bebudelsen» (Religiosas Dominicas de la Anunciata – DA), som en gren av dominikanernes tredjeorden. Han ledet kongregasjonen frem til 1874, og den utviklet seg svært godt. For medlemmene av denne kongregasjonen skrev han et åndelig verk som kom i flere opplag. Det samme gjorde verket La hermosa Rosa («Den vakre rose»), som ble skrevet på katalansk og i 1912 allerede var kommet i fem opplag, deretter Escala del cielo («Himmelstigen») og fremfor alt Regla o forma de vivir de las Hermanas del Orden de Penitencia del p. s. Domingo de Gutman. Denne kvinnelige kongregasjonen har i dag 140 hus i Europa og Amerika og teller over 2.000 søstre.

Fra den 2. desember 1869 ble p. Frans rammet av flere slag og ble fullstendig blind og svært hemmet i sine åndelige evner. Likevel holdt han seg nøye til ordensregelen. Da dominikanerne fikk tillatelse til å offisielt vende tilbake til regionen i 1872, fant de at Frans på en eller annen måte hadde opprettholdt de grunnleggende strukturene, fysisk og administrativt, slik at de i stedet for å begynne helt på nytt, kunne gjøre krav på det som var sitt og tok opp arbeidet der de hadde avbrutt det.

Frans Coll Guitart døde den 2. april 1875 i Vic og ble gravlagt i kirken i moderhuset til den kongregasjonen han grunnla. I hele sitt liv som prest kunne han aldri bo i et kloster. Han ble saligkåret den 29. april 1979 av pave Johannes Paul II (1978-2005) sammen med den salige Jakob Laval, og det var den første saligkåringsseremonien i denne pavens pontifikat.

Den 6. desember 2008 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjenner et nytt mirakel på hans forbønn. Han ble helligkåret sammen med fire andre den 11. oktober 2009 i Peterskirken i Roma. Frans' minnedag er dødsdagen 2. april.