De hellige Felix og Adauctus av Roma (d. ~304?)

Den hellige Felix (it: Felice) ble født en gang på 200-tallet i Roma. Han var ifølge legenden fra 600-tallet en prest som levde fromt og lykkelig i Roma inntil han sammen med mange andre kristne ble tatt til fange tidlig i kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) og hans medregent i vest, Maximian Herkules (286-305). Felix ble arrestert av den hedenske byprefekten Dracus, som lot ham føre til et tempel hvor han skulle tvinges til å ofre til gudene. Men bare ved å puste på dem fikk han tre gudestatuer til å falle om, og foran tempelet ble et tre som var viet til gudene, rykket opp med roten.

Da ble han ført tilbake til dommeren, som dømte ham til hard tortur for å få ham til å avsløre hvilken trolldom han hadde brukt for å ødelegge statuene. Han svarte da at det ikke var snakk om trolldom, men om den levende Guds makt. Han ble da dømt til døden ved halshogging og ble ført av gårde til retterstedet. Blant tilskuerne var også noen kristne som ville støtte martyren med sine bønner i hans siste stund. Da trådte det plutselig frem en mann som var overveldet av den kristne prestens standhaftighet og faste tro. Han bekjente at han selv var en kristen, noe han hittil hadde holdt hemmelig, falt på kne og tigget bødlene om å få lide martyrdøden sammen med Felix. Uten noen dom fikk han oppfylt sitt ønske, og begge led martyrdøden ved halshogging i 304 (?). Felix’ lidelsesfelle var ukjent i Roma, og ingen rakk å spørre hva han het før hodet var hogd av. Derfor begynte de kristne å kalle ham Adauctus (it: Adautto), «han som kom til», jf «addere».

Det er klart at det fantes to martyrer ved navn Felix og Adauctus som led martyrdøden under Diokletian, og de må være blant de mest solid attesterte av alle romerske martyrer, med fester i tidlige romerske sakramentarier og inskripsjoner fra pontifikatene til de hellige pavene Siricius (384-99) og Damasus I (366-84). På den tiden da Depositio Martyrum ble samlet i 354, var de ganske enkelt kjent som «Felix og Adauctus». Men deres martyrakter er legendariske og finnes første gang i Ados martyrologium. Det finnes for øvrig ingen Dracus blant prefektene av Roma.

De to martyrene ble høytidelig gravlagt i Commodilla-katakomben ved Via Ostia, og pave Siricius gjorde om krypten til en kirke over deres grav, ikke langt fra basilikaen San Paolo fuori le Mura. Kirken ble flere ganger utvidet og utsmykket med veggmalerier. Frem til høymiddelalderen var de to martyrenes grav en godt besøkt valfartskirke. Men etter hvert ble de underjordiske begravelsesplassene glemt og de forfalt. I 1720 ble Commodilla-katakomben og martyrkirken gjenoppdaget, men noen dager senere raste hvelvene sammen og ruinene ble glemt på nytt. Men under utgravninger der i 1905 ble rester av kirken og martyrgraven funnet igjen. Det samme ble store deler av en plate hvor pave Damasus I tretti år etter deres martyrium hadde latt billedhoggeren Filokalus hogge et hyllingsdikt da han restaurerte deres graver. Sammen med Felix og Adauctus i denne katakomben i Via delle Sette Chiese 42 er også martyrene Merita og Nemesius gravlagt.

Den hellige pave Leo IV (847-55) skal rundt 850 ha gitt deres relikvier til Irmengard, hustru til keiser Lothar I (840-55), og hun ga dem til et kanonissekloster hun hadde grunnlagt i Eschau i Alsace. Det ble de til 1358, da abbedissen av Erstein ga dem til erkehertug Rudolf av Østerrike, som i 1361 ga dem til Stefanskirken i Wien. Hodene gjøres krav på av Anjou og Köln. Ifølge Andechs-krøniken mottok Henrik, den siste greven, relikviene fra pave Honorius III (1216-27) og brakte dem til klosteret i Andechs.

Martyrenes minnedag er 30. august. Deres navn står i Martyrologium Romanum. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble deres minnedag fjernet fra den romerske generalkalenderen og henvist til lokale og spesielle kalendere. I kunsten ble Felix fra 300-tallet fremstilt som en eldre mann mens Adauctus ble fremstilt som en yngling, men på 600-tallet hadde de blitt klerikere av utseende. Felix og Adauctus blir ofte fremstilt sammen med Guds mor Maria, så også på den sannsynligvis eldste fremstillingen, en freske fra 528 i Commodilla-katakomben i Roma. De avbildes også med ødelagte gudebilder.