Den hellige Fintan av Clonenagh (~524-603)

Den hellige Fintan (Fiontan; lat: Fintanus, Fintán moccu Echdach) ble født rundt 524 i den østlige provinsen Leinster i Irland. Fintans biografi fra 700-tallet ga hans far navnet Cremthann (Crumthann, Criomhthann), mens genealogiene kalte ham Garbhán (Gabríne, Gaibhrín, Gabrén). Men alle var enige om at han på farssiden tilhørte Fothairt, et folk som hovedsakelig var spredt i det nordre Leinster, som man også mente at den hellige Brigida av Irland (ca 452-525) tilhørte. Et annet navn på Fothairt er Ceinéal Eachdhach, og et tidlig litani beskriver Fintan som etterkommer av Eochaid. Familiebakgrunnen til hans mor Findnait (Fionnad) er ikke kjent. Han hadde en søster ved navn Díognad (Díoghnad, Díogha), som ble regnet som mor til Aonghas Láimhiodhan alias Muicín av Moyne i grevskapet Kilkenny.

Legenden forteller at Fintans mor fikk besøk av en engel som fortalte hvilken hellig sønn hun ville få. Han ble født i ødemarken og ble nesten umiddelbart overlatt til en prest for å bli oppdratt og utdannet. Han fikk sin utdannelse hos den hellige Kolumba av Terryglass (d. 552) i hans kloster Tír-dá-glas (Tir-da-glas, Tir da glas, Tirdaglas, Tyrdaglas), nå Terryglass ved bredden av Lough Derg i Múscraige Tíre i baroniet Lower Ormond nord i grevskapet Tipperary i provinsen Munster i det sørlige Irland. Kolumbas strenge regel og botspraksis hadde så stor innflytelse på Fintan at også hans eget kloster fikk ry for askese.

Fintan slo seg i 550 ned som eneboer i ensomheten i Clonenagh (Clúain Édnech, Cluain Ednech, Cluain Eidhneach, Cluain Ednig) i fjellene Slieve Bloom, nær det som nå er Maryborough. Det lå i det nåværende baroniet Maryborough West i territoriet til folkegruppen Loígsi, som delvis tilsvarer det moderne grevskapet Laois i provinsen Leinster. Han fikk snart mange disipler som strømmet til hans oratorium, og han skrev en regel for dem og ble deres abbed. Det vokste snart frem et kloster i Clonenagh med svært mange munker. Blant hans disipler skal ha vært de hellige Comgall av Bangor (Comhghall) (ca 516-ca 602), som grunnla sitt eget kloster i Bangor (Benchor), hvor han blant andre lærte opp den hellige Kolumban og en rekke andre som brakte det irske klostervesenet til Europa. Andre disipler skal ha vært de hellige Colman av Oughaval (500-t) og Óengus Culdeus (d. ca 824) (sistnevnte levde nok atskillig senere).

Klosteret Clonenagh fikk stort ry i Irland, først og fremst for fattigdommen og askesen som preget Fintans og munkenes liv. Alle kilder, inkludert Óengus Culdeus’ martyrologium Félire, legger vekt på Fintans eksepsjonelle askese. Munkenes mest luksuriøse mat var grønnsaker, mens Fintan selv ifølge Óengus levde på gammelt byggbrød, noen få urter og grumsete vann. Deres jordbruk ble drevet med de enkleste redskaper, uten bruk av noe dyr. Kommuniteten hadde ikke engang en ku, så de hadde verken melk eller smør. Noen munker som bodde i nærheten, protesterte mot en slik strenghet og sa at munkenes diett ikke kunne kombineres med hardt fysisk arbeid.

Det sies at en deputasjon av lokale klerikere ledet av den hellige Canice av Aghaboe (ca 516-ca 600) kom for å bønnfalle Fintan om å lette litt på askesen. Fintan svarte dem med all den høflighet og vennlighet som synes å ha preget hans omgang med andre mennesker, og han gikk med på lettelser for sine munker. Men han valgte å holde seg til den strenge dietten selv. Hans askese minner mest om apostolisk tid eller eksempler fra østlig tradisjon. En annen versjon sier at han ble advart av en engel så han gjorde i stand en stor fest for deputasjonen med rikelig med mat så lenge de var der, men da de dro igjen, vendte alt tilbake til slik det var før. Til tross for prøvelsene, eller kanskje til og med på grunn av dem, var klosteret fullt av unge munker fra hele Irland.

Den hellige Kolumba av Iona (ca 521-97) hadde stor aktelse for Fintan og skal ha beskrevet ham som en vakker, hellig utseende mann, med røde kinn og skinnende øyne, mens hans korte hår skulle ha vært gråsprengt. Fintan hadde ry som undergjører og var kjent for klarsyn, profetier og mirakler. Vitner fortalte at når han ba alene, var han omgitt av lys. Hans minne er bevart i mange historier om hans mirakler, som beskrives på den tradisjonelle måten, men i likhet med biografiene til Brigida og andre hellige, er ikke miraklene tatt med i biografiene for sin egen skyld, men for å vise hans vennlighet og godhet.

Fintan lempet på askesen for munker som ikke klarte å leve opp til hans standard, og han tilga også flere som dro bort som peregrini (pilegrimer) uten å be om hans tillatelse først. Da noen krigere kom med hodene til medlemmene av en rivaliserende klan som de hadde drept, fikk Fintan hodene gravlagt nær klosteret, slik at det at de viktigste delene av deres kropper lå i nærheten av et bønnens sted, kunne komme dem til gode på Dommens dag.

Fintan tilhørte samme generasjon av monastiske grunnleggere som Kolumba av Iona og den hellige Canice av Aghaboe (Cainnech) (ca 516-ca 600). Hans korte biografi har i sin eldste form blitt datert til 730-tallet. Den har som et av sine fremste anliggender hans plassering i forhold til disse andre monastiske lederne av sin generasjon. Biografien forteller at da Fintan var barn, skal Kolumba ha profetert hans storhet. Dette kan delvis være en reaksjon på det nære vennskapet som attesteres i den hellige Adomnán av Ionas (ca 627-704) biografi om Kolumba, mellom grunnleggeren av Iona og en annen helgen fra Loígsi, biskop Colmán moccu Loígse, som var forbundet med en kirke noen kilometer øst for Clonenagh. Canice av Aghaboe, som ligger bare rundt tretten kilometer sørvest for Clonenagh, men i nabokongeriket Osraige, er også fremstilt som en alliert, selv om han også opptrer som lederen for en delegasjon som forsøkte å overtale Fintan til å mildne strengheten i hans monastiske regel.

Ifølge en versjon av Fintans biografi, trolig fra 1225, skal Kolumba ha sagt «til en ung mann ved navn Colman», som var svært ivrig etter å dra tilbake til Irland, for å «dra til den salige mannen som jeg ser hver lørdag kveld blant englene for Kristi domstol». Den forbausede unge mannen sa: «Hvem er denne helgenen og hva slags mann er han?» Kolumba svarte: «Det er en mann av din rase, hellig og vakker, rød i ansiktet og med glitrende øyne, med sparsomt og grått hår». Den unge mannen sa: «Jeg kjenner ingen mann i min provins som passer til denne beskrivelsen, bortsett den hellige Fintan». [...] Så Colman mottok tillatelse og velsignelse fra Kolumba og returnerte med glede til Irland.

Da Fintan var rundt sytti år gammel, valgte han den hellige Fintan Maoldubh (Maeldubh) til sin etterfølger som abbed i Clonenagh. Fintan døde den 17. februar 603. Han er en av en håndfull helgener, hovedsakelig fra Leinster, som ble minnet i den metriske kalenderen fra Hampson fra 900-tallet. Han har blitt sammenlignet av de irske annalistene med den hellige Benedikt av Nursia, og han kalles «de irske munkenes far». Hans minnedag er dødsdagen 17. februar, som feires i hele Irland. Denne festdagen angis i martyrologiet fra Tallaght og hos Óengus, og den står også i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):

In monastério Clúain Ednech vocáto in Hibérnia, sancti Fintáni, abbátis, eiúsdem cœnóbii fundatóris, austeritáte célebris.

I klosteret Clúain Ednech i Irland, den hellige Fintan, abbed, grunnlegger av dette klosteret og berømt for sitt asketiske liv.

Det finnes to skoler når det gjelder opprinnelsen av navnet Fintan, en avleder det fra fionn (lys, hvit) + sean (gammel), den andre mener at det er sammensatt av fionn og teine (ild). Det er et av de vanligste helgennavnene med over femti representanter på listen over homonyme helgener, hvorav den viktigste er Fintan av Clonenagh. Colgan regner opp 24 irske helgener ved navn Fintan, men trolig var flere av disse var samme person som ble æret på forskjellige steder. Flere helgener ved navn Fintan er bedre kjent under den hypokoristiske formen Munna (gr: ὑποκoριστικος; hypokoristikos; det vil si kjælenavn). Munna eller Munnu er utledet fra mo-fhionna.

Den mest kjente Fintan blant de irske helgenene ved siden av Fintan av Clonenagh i grevskapet Laois, er Fintan Munnu av Taghmon (d. ca 635) i grevskapet Wexford, som ble feiret den 21. oktober. Óengus’ martyrologium forteller at Fintan Munnu av Taghmon og Fintan av Clonenagh dannet en oentas (pakt) om navnet til hver av dem skulle gis til den andre, in commemorationem societatis. Munnu var dåpsnavnet til mannen fra Taghmon, som tok navnet Fintan, mens Fintan av Clonenagh tok Munnu eller Munda som et andre navn. Ikke overraskende førte dette til en viss forvirring.

The Book of Clonenagh er en av de tapte kildene som siteres av Geoffrey Keating i hans Foras Feasa ar Éirinn («Historien om Irland») for informasjon om etableringen av bispedømmene i Irland på synoden i Rath Bresail i 1111. Andre hellige ved navn Fintan er de hellige Fintan av Doon (500-t) i grevskapet Limerick, Fintan av Killerr (400-t), Fintan Corach (500-t?), Fintan Maoldubh (d. ca 625), Fintan Fionn, Fintan av Myshall og Fintan av Rheinau (ca 803-78).