Den hellige Gatian av Tours (d. 301)

Den hellige Gatian (Gatianus, Gratianus, Catianus; fr: Gatien, Gratien, Cassien) stammet sannsynligvis fra Roma, hvor han ble født i første halvdel av 200-tallet. Pave Fabian sendte ham rundt år 249 som misjonær til Gallia.

Den hellige Gregor av Tours forteller i sin «Frankernes historie»1 at da keiser Decius (249-51) og Gratus var konsuler i Roma (250), ble syv misjonærer sendt fra Roma for å evangelisere Gallia. Blant dem var Turonicis Catianus episcopas (Gatian, biskop av Tours). To av dem led martyrdøden, nemlig de hellige Saturnin av Toulouse og Dionysius av Paris, mens de hellige Paulus av Narbonne, Trofimus av Arles, Austremonius av Clermont-Ferrand, Martial av Limoges og Gatian av Tours døde i fred etter liv av stor hellighet. Hver av disse helgenene misjonerte sitt eget distrikt, omvendte folket og var vitne til utbredelsen av troen. De etablerte et bispesete i hver region og bygde kirker ved sine respektive seter tross mange farer.

En kommunitet av kristne hadde allerede eksistert i mange år i Lyon, hvor den hellige Ireneus hadde vært biskop (177-202). Gatian kom til Tours ved elva Loire, 225 kilometer sørvest for Paris, i den tradisjonelle provinsen Touraine, som tilsvarer stort sett det nåværende departementet Indre-et-Loire i regionen Centre. Tours og Touraine har sitt navn fra den galliske stammen turoner. Byen var opprinnelig en keltisk by, erobret av Caesar på 50-tallet f.Kr. Det romerske Caesarodunum (Caesars høyde), senere Urbs Turonum og deretter Turones, var hovedstad for «lyonsk Gallia» (Gallia Lugdunense) eller «Den tredje lyonske provins» (Tertia Lugdunensis), som inkluderte Touraine, Maine, Anjou og Bretagne.

Gallerne i den regionen tilba fortsatt sine gamle guder og i tillegg gudene fra Roma. Han fant at de var slaver av sin overtro av alle slag og begynte å undervise dem om avguderiets tomhet og det umulige i å tilbe mange guder. Etter å ha fordrevet de falske ideene og den frykten de hadde vedrørende imperiets guder, presenterte han for dem troen på evangeliet og den sanne Gud. Han viste dem nødvendigheten av frelse og talte om Frelserens andre komme som dommer, når han vil belønne dydene til dem som hadde gjort det gode og forvise dem som hadde gjort det onde til en ulykksalig evighet. Han ble ofte avbrutt i sin undervisning av bråkmakere, og da han ble angitt til magistratene, ble han mishandlet og truet med døden. Men ingen motstand eller lidelser var i stand til å avskrekke eller ta motet fra apostelen. Gjennom sin standhaftighet vant han mange for Kristus.

Gatian etablerte seg som bispedømmet Tours' aller første biskop (251). Han opplevde de siste månedene av kristenforfølgelsene under keiser Decius (249-51), men etter keiserens død i 251 ble det en rolig tid, og de kristne kunne utøve sin tro i fred. Biskop Gatian virket et halvt århundre i sitt bispedømme, og Tours ble på 200-tallet et sentrum for kristendommens utbredelse i Gallia. Hans arbeid støtte på utallige vanskeligheter fra de hedenske innbyggerne, som i begynnelsen møtte ham med mistro og hardhet, men han overvant alle hindringer. Gradvis fikk han omvendt innbyggerne ved sin mildhet og utholdenhet, og ved hans død var Kirken i Tours trygt etablert. I sine siste år ble Gatien vitne til at de mest grusomme av alle kristenforfølgelser brøt ut under keiser Diokletian (284-305).

Gatian etablerte en gravplass for de kristne utenfor murene i Tours, og der skal han også ha fått bygd et hospits for de fattige. Legenden forteller at Gatian levde til han ble en svært gammel mann, og under hans siste sykdom i dette hospitset vekket Frelseren ham fra hans søvn og viste seg for ham og sa: «Frykt ikke! Din krone er gjort ferdig og helgenene venter på din ankomst til himmelen». Deretter ga Herren selv ham kommunionen som viaticum.2 Gatian døde syv dager senere, den 18. desember 301 i Tours (andre kilder sier 304) og ble ifølge Gregor gravlagt på den kristne kirkegården (in ipsius vici cimiterio, qui erat christianorum).

Etter hans død døde hans arbeid også gradvis ut på grunn av de harde forfølgelsene i årene rett etter, som gjorde at de kristne ble spredt. Bispestolen sto tom i 36 år, til den hellige Lidorius (fr: Lidoire) i 337 [441] ble valgt til biskop (noen kilder oppgir Gatians dødsår til 337). Lidorius æret sin forgjenger som en helgen og lot også bygge en kirke i Tours. Siste kapittel av Gregor av Tours historie har overskriften De Turonicis episcopis, «biskoper av Tours, og der bringer han en kronologisk liste over de syv første biskopene. Først står Gatian med et episkopat på femti år, og deretter var bispestolen vakant i 36 år. Gatians etterfølger var Lidorius, som styrte bispedømmet i 33 år; og den tredje biskopen av Tours var den berømte Martin (371-97). Gregor plasserer hans ordinasjon i 371 eller 372. Deretter fulgte den hellige Brictius (fr: Brice) (397-444), den hellige Eustochius (fr: Eustoche) (444-61), den hellige Perpetuus (fr: Perpet) (461-91) og på syvende plass den hellige Volusian (fr: Volusien) (491-98), som ble fordrevet fra bispesetet av visigoterne («vestgoterne»).

Da Martin kom til byen, fant han nesten ingen kristne, men den lokale tradisjonen fortalte mye om Gatian, mannen som kom med det evangeliet folk ikke lenger forsto. Martin holdt Gatian svært høyt, og han fant sin forgjengers grav og overførte rundt år 380 hans relikvier til den kirken Lidorius hadde bygd, forløperen til dagens katedral som fortsatt heter Saint-Gatien, populært kalt La Gatianne.

Katedralen Saint-Gatien i Tours

Med Paris' stadig økende betydning ble Gatian mer og mer sett på som en av disiplene av Dionysius av Paris. Tours ble et stort valfartssenter med fokus på Martin av Tours' grav. Katedralen, som opprinnelige var viet til den hellige Mauritius (Saint-Maurice), ble re-konsekrert til Gatian da den ble ombygd til dagens gotiske katedral på 1200-tallet. Der finnes fortsatt noen få av hans relikvier, men de fleste av dem har blitt spredt og ødelagt i ulike kriger og forfølgelser.

Hans minnedag er dødsdagen 18. desember og hans navn står i Martyrologium Romanum. I Lyon feires hans skrinleggelse den 2. mai og gjenfinningen av hans relikvier den 19. oktober. I kunsten fremstilles han som en biskop som sår korn. Noen ganger avbildes han i en hule sammen med sitt folk, for det ble sagt at han pleide å trekke seg tilbake til en grotte og feire de hellige mysterier der. To grotter i kalksteinshøydene overfor Tours ved det for en stor del ødelagte klosteret Marmoutier (Marmoûtier), pekes ut som stedet hvor Gatian feiret liturgien. Han avbildes også sammen med Dionysius av Paris. Saint-Gatien-des-Bois er en kommune i Nedre Normandie (Calvados) i Frankrike.

Det lille vi vet om Gatian, har vi fra en av hans etterfølgere, den hellige historikeren og biskopen Gregor av Tours (573-95). Ifølge den katolske kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922) utstyrte tradisjonene som bevart i Tours, Gregor bare med navnet på Gatian og kanskje at hans episkopat varte i femti år. Det var ved å sammenligne med en kort tidlig biografi av Saturnin av Toulouse (Passio Sancti Saturnini) at Gregor kom til året 250 for begynnelsen av Gatians tjeneste i Tours.3

Franskmennene ynder jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid og identifiserte dem med skikkelser som var nevnt i Bibelen eller som en av de 72 disiplene. Mange middelalderske tradisjoner sa at Jesu disipler og venner besøkte Gallia personlig og døde der. Disse tradisjonene kombinerte fromhet med lokale følelser og ga muligheter for valfarter til stedene hvor disse relikviene angivelig var skrinlagt. Legendene ser ut til å ha blitt utviklet på 1000-tallet.

Også Gatian fikk en historie om at han var sendt til Gallia av den hellige Peter selv, men det finnes ikke noe bevis på bosetning i Tours i det første århundret. Legenden om at han var blant Jesu 72 disipler, er ikke sporet lenger tilbake enn til 1100-tallet, og den avvises av lærde og fromme forfattere. En from legende sier også at Gatian var en av hyrdene på marken som englene viste seg for ved Jesu fødsel.